Systematisk sadisme

En hyllest til JRPG

“YIIK: A Postmodern RPG” av Ackk Studios er spill som trekker tydelig inspirasjon fra Japanske RPGer i stilen av Earthbound, Final Fantasy og Dragon Quest, slik de var på 90-tallet. Du inntar rollen som Alex, som har vendt tilbake til hjembyen og innen du klarer å si “David Lynch” oppstår der mystiske hendelser.

Spillet bruker forenklet, men med fargerik grafikk som fungerer veldig bra selv om mange av innbyggerne i spillet ser ut som at de dukker opp fra et mareritt. Musikken er fresh og bærer et sterkt indie-preg, samt noen chip tunes og dataspill-aktige låter mikset inn. Både i form av lyd og bilde har dette spillet mye for seg, om du liker indie- og retrostiler. Stemmeskuespillerne gjør også en god jobb, selv om lydproduksjonen og manuset gir dem noen fordeler.

Det at spillet har en solid kunstpakke gjør det desto mer trist at jeg må skrive neste avsnitt. Spoiler alert; det er ikke bra.

La meg heller spille Kabal

… eller Candy Crush. For å være et spill som mimrer om 90-tallet og feirer dataspill, virker det som de bare tilfeldigvis glemte å gjøre spillet til et spill. Til tross for innpakningen, med kul musikk og stilig grafikk så er det nesten en øvelse i tålmodighet å spille. Av en eller annen grunn er det turbaserte kampsystemet basert på quick-time events for å gjøre noe så enkelt som et angrep, og selvfølgelig når man går til kamp så bruker man en LP spiller, ikke sant? Ikke? Nei?

Gammeldagse spill hadde en del kontekst-menyer siden det ikke var så lett å sette opp noe som en mus til f.eks. en Super Nintendo, men de var fortsatt veldig gode til å ikke kaste bort tiden din. Det klarte ikke YIIK. SÅ mye tid som går med på rent tull. Fra animasjoner for hvert angrep, til trege dialogsystemer og nådeløs “backtracking” for å finne gjenstander eller rett ut “grinding” for å gå opp i nivå.

Storien er veldig mystisk og kul, men med en bismak av en fyr som har skrevet et kvasi-biografisk verk, liker asiatiske damer og er ganske sikker på at hans stil er overlegen. Kanskje jeg leser litt inn i det, men jeg kan ikke unngå å sanse et flir fra forfatteren i all dialogen som foregår i spillet. Det er noen “smarte” samfunnskommentarer bakt inn i spillet, som f.eks. politimenn som bare angriper ikke-hvite karakterer (ja, virkelig), og noen litt mindre smakfulle deler der de eksempelvis integrerer en fiktiv representasjon av Elisa Lam (hun er oppført på en Wikipedia side).

Liker du å forresten å se skrivebordet ditt på PCen? Er du fan av spill som bare spontant krasjer eller henger seg fast i logiske hull enkelte steder? Nei? Vel, da er ikke dette spillet for deg. Faktisk så sliter jeg med å se for meg hvem spillet egentlig er ment for. Kanskje hvis du tørker cappuchino-latte fra barten din og justerer på dine styrkeløse briller mens du leser dette, kanskje da er spillet for deg. Ellers så anbefaler jeg ikke denne tekniske tragedien ikledd kunstneriske fåreklær i det hele tatt.

Spillet koster 145 kr på Steam ved skrivende tid, og jeg synes heller du kan bruke de pengene på å spandere en kaffe på noen du er glad i. Ackk Studios fortjener ikke pengene dine.

Okay, sånn til slutt: YIIK skal egentlig uttales “Why-two-kay”, altså Y2K. Siden skaperne av spillet er intellektuelle fyrtårn så gjorde de 2-tallet til romerske numeraler. Kult…

Siste podcaster

  • Tapt episode: Hardcore Elden Ring spesial
    Etter å ha gravet rundt i gamle mapper og disker har vi funnet frem en aldri-sluppet spesial episode av spillmagasinet Hardcore der vi snakker kun om Elden ring - med de flotte gjestene Håkon Øren og Michael Breien i studio: Marius, Michael og Håkon

Hardcore

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler