Ni No Kuni II: Revenant Kingdom er et action rollespill utviklet av Level-5 og utgitt av Bandai Namco Entertainment. Spillet er etterkommeren til Ni No Kuni: Wrath of the Withe Witch, og ble gitt ut til Windows og PlayStation 4 i slutten av mars. Jeg har vært så heldig å få lov til å teste spillet.
Historien i Ni No Kuni II foregår i samme verden som forgjengeren, men skjer flere hundre år inn i fremtiden. Spillet står med andre ord helt på egne ben. Noe som er svært positivt er at du er ikke avhengig av å ha spilt Ni No Kuni: Wrath of the Withe Witch for å nyte Revenant Kingdom.
Studio Ghibli sjarm
Noe av det som gjorde Ni No Kuni: Wrath of the Withe Witch til hva det var, var samarbeidet Level-5 hadde med Studio Ghibli. De står bak de fantastiske animasjonsfilmene Min Nabo Totoro og Chikiro, som har formet manges, inkludert min egen, barndom. Det å videreføre Ghibli-sjarmen til et rollespill er oppskriften på suksess, noe Ni No Kuni spillene er gode eksempler på.
Visuelt sett er spillet fantastisk!
Denne gangen er ikke samarbeidet med Ghibli der i like stor grad, men til tross for dette er sjarmen og stemningen fortsatt tilstede.
Fra en verden til en annen
I spillets åpningsscene møter vi Roland, en president i et land, i en verden veldig lik den vi selv bor i. Han blir vitne til en eksplosjon av byen han selv er på vei inn i, og før du vet ordet av det våkner han på mystisk vis opp i en ny, fargerik og annerledes verden. Åpningsscenen og reisen videre kan minne om filmen Chikiro og Heksene, der man blir fraktet fra sin verden til en annen, hvor man møter på gjeng med sjarmerende og snodige karakterer.
Roland befinner seg nå i kongedømmet Ding Dong Dell, der han møter på den elskverdige gutten med katteører og hale, Evan Tildrum. Det viser seg at Evan er den egentlige arvingen til kongedømmet, men på grunn av hendelser som inkluderer en viss Lord Mausinger, blir Roland og Evan jaget ut av Ding Dong Dell. Det er nå det virkelige eventyret til Evan og Roland for alvor setter fart.
Historien er kanskje ikke spillets sterkeste side.
Visuelt sett er det fantastisk, og akkurat hva jeg hadde håpet på. Den tegnefilm-inspirerte grafikken gjør at jeg virkelig nyter omgivelsene og virkelig blir engasjert til å utforske alt i denne magiske verdenen. Musikken, som er komponert av Ghibli-komponist Joe Hisashi er som regel fantastisk og bygger opp den episke stemningen. Jeg savner dog litt variasjon og et større repertoar da det til tider kan bli litt repeterende.
Ditt eget kongeriket
Evan, bannlyst fra sitt rettmessige kongerike, bestemmer seg for å bygge sitt eget. Med Roland ved sin side setter de i gang å bygge byen Evermore, der alle kan leve i fred og harmoni. For å oppnå denne drømmen er Evan avhengig av å skaffe allierte og forene verden slik at alle kan leve i trygghet. Dette er enklere sagt enn gjort. Det er nemlig onde krefter på fære som Evan og vennene hans må beseire for å kunne virkeliggjøre drømmen om fred.
Historien er kanskje ikke spillets sterkeste side, da den til tider er forutsigbar og lite nyskapende, men med noen gode plottvister her og der holder den fortsatt mål.
Karakteren Evan kan til tider være plagsomt naiv og optimistisk, og det at han er den fødte leder for en ny nasjon og som ingen stiller spørsmål ved føles litt unaturlig. Jeg savner en dypere og mer realistisk karakterbygging, for jeg sliter litt med å forstå hvorfor karakterene er slik de er og motivasjonen deres. Det kan til tider føles litt overfladisk.
Hver karakter har sine egne spesialangrep og diverse trylleformler du selv råder over.
Kult å sloss!
Kampsystemet syns jeg fungerer utmerkende godt! Det er motiverende og med ganske basic kampmekanikker som å slå, blokke og dodge, og du får følelsen av å faktisk styre kampen. I tillegg til ditt hovedvåpen, som blant annet kan være sverd, slegge, hammer og lanse (basert på hvilken karakter du ønsker å styre), har du også et prosjektilvåpen slik at du kan tilrettelegge kamp-taktikken basert på fienden du møter. Ikke nok med det! Hver karakter har sine egne spesialangrep og diverse trylleformler du selv råder over. Vi må ikke glemme de søte små hjelperne Higgledies. Higgledies er noen bedårende elementbaserte vesener man kan alliere seg med, og som er nyttige å ha på sin side når man er i kamp. Det skal sies at jeg egentlig aldri hadde problemer med å bekjempe fiendene jeg møtte på, og savnet flere ordentlige utfordringer for å virkelig sette mine kamp-ferdigheter på prøve.
I rollespillets ånd begir man seg ofte ut i kamp, men med et godt kampsystem som dette blir det aldri kjedelig, det er rett og slett kult å sloss!
Mye å gjøre!
Her finnes det mange gode, varierte og morsomme sideoppdrag, noe jeg setter pris på i et rollespill. Jeg må nevne at ikke alle oppdragene er like givende, og kan til tider føles litt repeterende, men i hovedsak synes jeg de fungerte godt.
Det er i tillegg integrert en byggesimulator slik at du selv på en mer personlig måte er med på å utvikle byen Evermore. Til byggesimulator å være, kan den sikkert for mange være litt for simpel, men jeg syns dette er en kul implementasjon og en lur måte å la spilleren selv utvikle byen uten at det tar for mye av deg å lære. Dette er tross alt et rollespill, og det er der fokuset bør være, ikke på et superrealistisk by-simulator konsept.
Ved å skaffe nye innbyggere med spesielle egenskaper former og utvider man byen sin. Man har mulighet til å bygge alt fra butikker til gårder, og alt du bygger har innvirkning på forskjellige aspekter rundt deg og dine. Når man har bygget et bygg, kan man sette innbyggerne ut i jobb slik at de kan forske for å gjøre livet ditt enklere ved for eksempel gi deg mulighet til å utvikle bedre våpen. Etter hvert som byen vokser, jo flere aspekter har du mulighet til å ha innvirkning på.
Dette er et spill jeg vil anbefale til enhver RPG-fan!
Et annet aspekt i spillet er skirmish-kamper. Dette er militærbaserte sanntids-strategiske små kamper der du styrer din egen hær. Dette er i likhet med byggesimulatoren, også et godt innspill for å styrke din og Evermore posisjon i verden. Skirmish-kamper er et kjent fenomen i flere spill og passer også godt inn her. Selv om skirmish-kampene ikke er noe jeg syns var like gøy, er det kun noen få slike kamper du faktisk må igjennom, er det for det meste en del av sideoppdrag for de som ønsker det. Det er nettopp det jeg syns er så fint, at det finnes noe for enhver.
Jeg har kost meg glugg i hjel
Det har vært en koselig reise. Jeg mener spillets største styrke er grafikken og Ghibli-sjarmen som følger med. Med mye sjarm, et godt kampsystem, en solid historie og med mye å gjøre på siden, er dette et spill jeg vil anbefale til enhver RPG-fan. Selv om det finnes noen svakheter her og der, er hele pakken Ni No Kuni II: Revenant Kingdom leverer utrolig god. Jeg har rett og slett kosa meg gløgg i hjel.
Siste podcaster
-
Spillmagasinet: Steam er onde og konsoller bør ikke finnes
Eier du spillene dine? Er konsoll-gaming innafor? Er brettspill fortsatt kult? Alt dette får du svar på her. I dagens episode snakker vi om spill-lisenser, platformer og brettspill. I Studio: Annika, Carl-Eirik og Olav