Da Hyrule Warriors kom ut til Wii U for et par år tilbake fikk det hjernen til mange Nintendo-fans i gang. Hvilke andre franchises kan få Warriors-behandlingen? Mario er kanskje ikke verdens beste fit, men Fire Emblem, da har du noe! Det virker som idéen om å ha fan-favoritter samlet i et action-spill hvor målet er å bekjempe så mange fiender som mulig nesten er skreddersydd til Fire Emblem-serien. I januar i år kom endelig nyheten alle egentlig forventet; Fire Emblem Warriors skulle komme ut til Nintendo Switch og New 3DS.
Hva er Warriors?
For de som ikke har spilt et Dynasty Warriors-spill før – som er serien Fire Emblem Warriors er basert på – så er det snakk om ekstremt overdrevne actionspill hvor målet er å skru av hjernen og bekjempe så mange fiender som mulig. Det samme gjaldt for Hyrule Warriors et par år og det gjelder i stor grad for Fire Emblem Warriors også. Spillet har en veldig enkel forklaring på hvorfor alle disse karakterene fra forskjellige verdener har møttes, som er akkurat nok til å gi deg grunnlag for hva som skjer, og det er helt greit. Man spiller ikke dette spillet for den dype storyen, man spiller det for å meie ned hauger av folk med karakterer du synes er tøffe.
Nå skal jeg si at jeg ikke er verdens største fan av Dynasty Warriors eller Hyrule Warriors, de ble nemlig litt for enkle og litt for hjernedøde for min del, og combaten føltes aldri solid nok ut til å holde min oppmerksomhet over lengre tid. Uansett hva man gjør så dør fiendene, eneste forskjellen er hvordan det ser ut. Det er jo til dels gøy i små doser, men ikke nok til lengre spille-sessions.
Nesten sånn at du må tenke!
Og derfor fungerer Fire Emblem Warriors så bra! Siden det er på Switch frister det mer å plukke det opp i kanskje en halvtime av gangen og spille gjennom et par kapitler. Det er slik dette spillet skinner, fordi det er nesten akkurat samme som Hyrule Warriors, bare med dine favoritt Fire Emblem-karakterer istedenfor Zelda-karakterer. I tillegg har de tatt stor inspirasjon fra serien det er basert på, i form av noen strategiske elementer og våpen-triangelen. Våpen-triangelen er slik: Sverd slår øks, øks slår spyd, spyd slår sverd. Slik tvinger spillet deg til å halvveis tenke gjennom hva du sender ut i kamp. En spydbruker KAN slå en øksbruker, men det kommer til å være mye vanskeligere enn om du utnyttet fiendenes svakhet. Spillet gir deg derimot en utvei om du er omringet av sverd og har bare en stakkarslig øks: Awakening-baren. Denne gjør deg sterk mot alle fiender til tross for triangelen.
I tillegg gir spillet deg muligheten til å forhåndsplanlegge hvor du vil sende ut units før en kamp begynner, a la vanlige Fire Emblem-spill. Dette gir deg muligheten for mer strategi, men siden du ikke har direkte kontroll over karakterene kan det bli surr. AI-en til de karakterene du ikke spiller er ikke best. Ofte når du sender de for å drepe en spesifikk fiende kommer de frem dit de skal og bare stopper opp, slik at du faktisk må ta kontroll selv.
Et eneste stort “..men”
Alt i dette spillet kommer med et stort “men”. Våpen-triangelen gir større dybde, MEN Awakening-baren gjør at du ikke trenger tenke på det. Indirekte kontroll av alle karakterene gir mulighet for mer strategi, MEN AI-en trekker alt tilbake. Musikken i spillet er generelt bygget opp av gode, mer intense remixer av kjent Fire Emblem musikk, MEN den overdrevne rocken kan bli slitsom etterhvert. Det eneste jeg ikke har et “men” for er måten spillet ser ut. Karaktermodellene er gode og actionen er godt fremstilt. I tillegg kan man velge å skru ned grafikknivået for å få en høyere bildefrekvens, noe jeg synes absolutt alle spill burde ha.
Konklusjon
Greia er at jeg kan fint si at jeg hadde det gøy med Fire Emblem Warriors, og spillet har definitivt sin plass i markedet. Men spillet appellerer nesten bare til steinalder-hjernen: Gjør ting for at noe tøft skal skje om og om og om igjen. Det er ikke noe negativt ved det, og av og til kan det være gøy å slå av hjernen og banke opp tusenvis med fiender på en gang, men det appellerer ikke til hva jeg ser etter i spill. Du har mestret dette spillet etter 5 minutter, og de spillene jeg ofte liker best er de som utfordrer, de som gir litt motstand. Jeg vil føle forskjell i hvor flink jeg er etter 5 minutter spilletid i forhold til 50 timer, og det gjør man ikke med Warriors. Det er en barnslig glede i det å spille som überkraftige versjoner av dine favorittkarakterer, men ikke en stor nok glede til å være verdt 500kr. Men om det går på salg og du er gigantisk Fire Emblem-fan, så er det en koselig gjenforening som ikke krever mye av deg for å ha det moro.
Siste podcaster
-
Spillmagasinet: Lego, Pirater og Grining i Badekaret
Vi ser tilbake på minner om Legospill, Agnar tar en shanti og Olav gråter i badekaret. I denne episoden snakker vi dritt om DS, godt om pirater og setter opp lister for hva vi skal spille videre. I Studio: Dina, Olav og Agnar