Anmeldelse: Sonic Mania

Man tar ikke feil om man sier at det er lenge siden man har sett noe godt komme ut av Sonic-serien. Med noen få unntak har det vært enkelt å forvente at alt som kommer ut av serien kommer til å være enten fra helt ok til søppel. Det blir også da vanskelig å huske at Sonic noen gang har vært bra.

I 2017 har vi endelig fått en klar påminnelse om hva Sonic pleide å være, og ikke minst hva han kan bli. Sonic Mania er en hyllest til alt det gode som kom ut av det blå pinnsvinet på nittitallet, samtidig som det viser oss hvor nyskapende serien kan være.

Akkurat passe raskt

For de som vokste opp med klassikerne merkes det med en gang hvor godt de har gjenskapt følelsen av de. Hvert hopp, hver spindash og hver ring du samler føles akkurat ut som det pleide. For de som ikke er kjent med 2D-Sonic, så går det ut på å komme seg gjennom fargerike baner og redde dyr fra den onde Dr. Eggman. Så raskt som mulig, selvfølgelig. Spillet er bygd opp av en blanding av nye og gamle baner, redesignet og oppfrisket for nåtiden. Det er sammenlagt 12 “zones” i spillet, hvor hver “zone” er bygd opp av 2 akter. Hver akt ender i en boss som kan være alt fra en vanlig fiende gjort gigantisk eller et kappløp mot Eggman i en av hans mange maskiner.

Husker du denne? Foto: Sega
Husker du denne? Foto: Sega

Passion project

Man kan virkelig se hvor mye utviklerne brydde seg om serien gjennom nivået av detalj som er til stede. For hardcore fans er det så mange detaljer og nikk til obskure deler av Sonics lange historie. Det er tydelig at de som lagde spillet er fans som kan Sonic inn og ut.  Anbefaler alle innenfor denne kategorien å holde seg unna så mye spoilers som mulig, fordi det er mye virkelig kult som dukker opp i dette spillet. For å gi et lite eksempel: I spillets første zone, Green Hill Zone, er bossen du treffer siste boss fra Sonic the Hedgehog 2 til Sega Mega Drive. Gjennom hele spillet er det mange slike nostalgi-bomber.

Man kan også spille som Knuckles eller Tails! Foto: Sega
Man kan også spille som Knuckles eller Tails! Foto: Sega

Det som gjør det enda bedre er at banedesignet generelt er perfekt. Alt virker som det er plassert der for en grunn, og alle banene har så mange forskjellige veier å ta at ingen to gjennomganger av spillet kommer til å føles like. Om man er flink nok burde det nesten være mulig å ha en helt sammenhengende reise gjennom hver bane uten å måtte bremse i det hele tatt. Så god banedesign var vanskelig å finne, selv under Sonics gullalder.

The colours feel so right

Sonic Mania får til looken til klassikerne perfekt. Verdenene man løper gjennom er så fargerike og detaljerte at det noen ganger bare frister å stoppe opp litt for å studere omgivelsene. Det hjelper heller ikke at alle sangene i spillet er så catchy at man heller vil danse med enn å spille. Om Sonic ikke er helt din greie anbefaler jeg uansett å sjekke ut musikken.

Studiopolis Zone, en av spillets helt originale baner! Foto: Sega
Studiopolis Zone, en av spillets helt originale baner! Foto: Sega

For kjapt?

Spillet har dessverre noen småfeil her og der. Ingenting som stopper meg fra å elske det, men uansett verdt å nevne. Noen ganger kan spillet faktisk gå for fort, til det punktet at det er vanskelig å reagere på fiendeplassering med mindre man allerede har spilt gjennom banen. Det resulterer i små irritasjonsmomenter, men ingenting som skader helheten. Det som kan ha potensiale til å skade det for mange er hvor lett det er for Sonic å bli skvist mellom to platformer selv om det ser ut til at han skulle passet der. Dette kan bli veldig irriterende om ikke man er obs på det. Man kan også spille multiplayer i form av kappløp gjennom spillets baner. Dette er moro, men de har gjort det rare valget av å mose begge skjermene så de får plass i en istedenfor å endre kameravinkelen til spillet. Det skader ikke gameplay, men det er rett og slett stygt.

Sonic er endelig tilbake!

Jeg kan uten tvil si at dette er en av de beste spillene jeg har spilt i år, og om jeg ser bort fra min nostalgi for klassikerne tror jeg dette er det beste spillet Sonic noen gang har hatt. Siden det kom ut har jeg allerede spilt gjennom det 3 ganger, og jeg sitter sikkert fortsatt og spiller det mens du leser dette. På toppen av alt så koster dette spillet bare 160kr! Støtter vi dette spillet vil det kanskje gå opp for SEGA at vi ikke er lei av Sonic, men bare av dårlige Sonic-spill. Uansett om du er fan eller ikke anbefaler jeg deg å prøve dette, det er noe du sent vil angre.

 

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=NV84WqoWdJc]

Siste podcaster

Hardcore

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler