Populistisk rektorvalgkamp

This content has been archived. It may no longer be relevant

Skal UiB bli som Brann?

Det undret Jørn Øyrehagen Sunde, jusprofessor ved UiB, på i en kronikk i Bergens Tidende forrige uke. Han er redd for at Universitetet i Bergen skal tape på den internasjonale scene om rektorkandidater fortsetter å fortelle om hvor flotte enkelt-miljøene ved universitetet er, og glemmer områdene som må forbedres.

– Det skjer absolutt eksklusiv forskning og enestående arbeid ved Universitetet i Bergen. Det finnes enkelt-miljø her som er utmerkede, men som universitet samlet sett er det ingenting spesielt med universitetet i Bergen. Det som er problemet er at om vi assosierer hele universitetet med disse enkeltstående miljøene, så snakker vi oss selv opp på et nivå der vi ikke hører hjemme, noe som i så fall kommer i veien for den bestrebelsen som trengs for å komme opp på det nivået som vi bør ha, sier Sunde.

– Jeg er livredd for å skikke ned i hierarkiet

Hvorfor skal du ta engelsk i Bergen og ikke i England, fransk i Bergen og ikke i Frankrike, eller latin i Bergen og ikke i Roma?

I en tid med stadig mer internasjonal konkurranse peker Sunde på en utvikling i resten av kontinentet og advarer mot å sakke akterut på et internasjonalt plan.

– Om vi fortsatt tenkte at vi konkurrerte om den studentmassen som før, altså en nasjonal studentmasse, så ville det kanskje ikke ha vært et problem, men studentmassen flytter. Ærlig talt; hvorfor skal du ta engelsk i Bergen og ikke i England, hvorfor skal du ta fransk i Bergen og ikke i Frankrike, eller latin i Bergen og ikke i Roma?

– Vi konkurrerer i dag om de beste studentene og de store pengene. Og de som opplagt tiltrekker seg gode studenter og forskningsmidler er de store, gode institusjonene som Oxford og Cambridge. De trenger ikke å ta så store krafttak, men alle vi andre som konkurrerer om akkurat dette, vi kan ikke alle få, noen få får. De som får en gang, to ganger og tre ganger, de får en studentmasse og en kapital som gjør at de kan etablere seg i det nivået der de store hører til. Jeg er livredd for å skikke ned i dette hierarkiet sier jusprofessoren. 

Rektor Dag Rune Olsen har fått med seg kritikken, men er ikke like bekymret som Sunde.

– Jeg er langt på vei enig i det Jørn Øyrehagen Sunde sier, når det gjelder utfordringskilde. Jeg er ikke like bekymret som han om en populistisk valgkamp der man bare forteller hvor rosenrødt alt er. Det ser jeg ikke komme og det har ikke vært sånn tidligere heller. Vi snakker om utfordringsbildet, det blir et fokus i valgkampen, men så må jeg si at en av de tingene som jeg gjerne skulle sett mer av og som jeg er svært uenig med Sunde i er at vi må også tillate oss å snakke om det som er godt ved UiB.

Utdrag fra Jørn Øyrehagen Sundes kronikk i BT:

“I staden ønskjer eg meg rektorkandidatar som ope seier at UiB er eit middels stort universitet med middels kvalitet. For deretter å seia kva UiB må gjera for at vi ikkje skal verta usynlege i ein kvardag med internasjonal konkurranse om studentar og forskingsmidlar. For vert ein usynleg, vert ein snart redusert til ein filial under ein større og mektigare aktør innan universitets- og høgskulesektoren, eller til ein uvesentleg regional aktør.”

– Det har han helt rett i og derfor har vi utarbeidet en ny strategi som synliggjør universitetet i betydelig grad. Han snakker om hvordan skal vi posisjonere oss i en fremtid hvor forskningen blir stadig mer internasjonal, derfor har vi etablert et kontor i Brussel, slik at vi kan sikre oss bedre tilgang til forskningsmidler derfra, vi har rigget oss slik at vi søker i betydelig grad mer penger fra Europeiske forskningsmidler, og vi lykkes best i Norge på nettopp det.

Rektor sier også at uttalelsene til Sunde ikke er ekstraordinære og at Team Olsen har kontroll på situasjonen.

– Så jeg er jo helt enig i at vi må arbeide, vi må brette opp ermene om vi skal lykkes på den internasjonale forskerarenaen. Akkurat det er jo ikke noe nytt eller spektakulært, sier rektor. 

Demokrati-ekspert og professor ved UiB Frank Aarebrot mener uttalelsene til Jørn Sunde er merkelige og drar paralleller til den politiske valgkampen.

– Det er vanskelig å forestille seg at man skal ha en valgkamp mellom to kandidater som bare snakker om hvordan situasjonen på universitetet er og: “Vi er ikke så spesielt bra vi, et relativt mellomstort universitet i en norsk provinsby og sånne ting.” Om vi ser på vanlige valgkamper så handler det ikke om at politikerne snakker om at Norge er slik eller slik, de snakker jo om at Norge skal bli mye bedre. Det ligger jo i sakens natur at man skryter i valgkamper, forklarer Frank Aarebrot.

Situasjonen ikke svart-hvit

Norske universitet er i en ganske spesiell situasjon med tanke på gratis studietilbud.  Frank Aarebrot er en av de som ikke ser for seg at basisbevilgningen vil gi seg med det første.

– Om du ser på noen av de beste universitetene i verden, så har jo de ofte veldig høye skolepenger, og disse stipendgivende institusjonene gir ikke stipend til hvem som helst. Dette bidrar selvfølgelig igjen til at kvaliteten på studentene øker. Hos oss er det jo slik at vi får et tverrsnitt av norske studenter, samtidig som den norske stat prioriterer undervisning på universitetene, kanskje litt mer enn forskning, men universitetene blir vurdert i forhold til forskning, så de rammebetingelsene norske universiteter har nasjonalt påvirker jo også den internasjonale ratingen.