Girls on Film

This content has been archived. It may no longer be relevant

La oss være helt ærlige: Hvor ofte er det du ser en sterk kvinnelig karakter i store fiksjonsfilmer? De finnes, det skal sies, men de er det alt for få av. Jeg mener ikke sterk som i at hun nødvendigvis må kunne løfte tunge ting eller sparke hull i vegger, men at hun er sterk karaktermessig. Alt for ofte blir kvinner presentert som udyktige i å være alene, å være god i noe eller å i det hele tatt være i stand til å gjøre noe som gjør at historien går fremover. Manusforfattere må begynne å tørre å gi jenter mer rom å spille på.

For skjeve rollefordelinger

Hvor ofte er det man ser kvinnelige maktpersoner i filmer? Hvor ofte er de smarte ledere, forskere og politikere? Rollene er alt for skjevt fordelt. Filmbransjen er fortsatt preget av tradisjonelle kjønnskonvensjoner der kvinnen ofte er i en passiv rolle og ikke klarer å gjøre noen ting selv. Furiosa i Mad Max : Fury Road (2015) , Hermione Granger i Harry Potter-filmene (2001-2011), Uma Thurmans karakter i Kill Bill (2003) og Clarice Starling i Silence of the Lambs (1991) er noen eksempler på det motsatte av dette. De er selvstendige karakterer med nok dybde og som ikke trenger å lene seg på sin mannlige motpart for å kunne fungere. Slike karakterer synes jeg det burde bli flere av.

Den svake feminine rollen

Det har nesten blitt en uskreven regel å alltid inkludere en ung, vakker jente som skal være kjærlighetsinteressen (eller av og til datteren) til hovedkarakteren. Den kvinnelige birollen er en flittig brukt karakter som mange av Hollywoods manusforfattere og regissører er særlig glad i. Det er nesten som om hun har gått i resirkulering blant filmskaperne, og den begynner bli så mye brukt at den nå nesten virker som en ufrivillig parodi på seg selv. Du vet, hun som må bli reddet av hovedpersonen og som er flatere enn en fransk pannekake personlighetsmessig. Hun som fungerer som en dårlig sidekick og som er mer en byrde enn en hjelper for protagonisten. Jeg mener ikke at man ikke skal bruke kvinner som bi-karakterer, men hvorfor må de alltid ha et behov for å bli båret og berget av noen andre? Det trengs svake karakterer også, men hvorfor er disse nesten eksklusivt kvinner? Dette er rett og slett dårlig utviklede karakterer og dårlig skriving. Det skaper både et urealistisk syn på kvinner blant de unge og forsterker de gammeldagse kjønnsrollene. Vi må begynne å portrettere kvinner som ekte mennesker med følelser og en vilje i stedet for todimensjonale pappfigurer uten mål eller mening.

Viktig for å likestille kjønnene

Den konstante objektifiseringen må ta slutt. Kvinnelige skuespillere blir mye oftere enn menn plassert i roller der de blir verdsatt mer for sitt utseende enn sin kunnskap og sitt intellekt. Vi ser opp til helten i filmen, mens vi nærmest forventer at jenta skal være den som må ha drahjelp. Tessa Yaeger, den kvinnelige protagonisten i Transformers : Age of Extinction (2014) er et eksempel på en karakter som både blir overseksualisert og er up-to-no-good. Hun brukes rett og slett bare som et lokkemiddel for publikum. Ikke kult, Michael Bay. Bella Swan i Twilight (2008), Babydoll i Sucker Punch (2011), Valerie i Red Riding Hood (2011) og diverse karakterer i Disney-filmer er noen andre eksempler på karakterer som blir presentert som sexobjekter eller bare er udugelig svak – eller begge deler.

Jeg tror de aller fleste av oss er enige om at likestilling er noe vi må strebe etter. Og da også på film. Det er derfor viktig å også presentere kvinner på skjermen som sterke, kreative, kloke og ledende mennesker og ikke bare menn. Film kan gi sterke inntrykk og påvirke i stor grad. Så, til fremtidige manusforfattere og andre filmfolk : Jenter vil også ha plass!

Siste podcaster

Anbefalte artikler