Offside This content has been archived. It may no longer be relevant
På banen er det ingen tvil om at landslaget for kvinner kan vise til langt bedre resultater enn mennene. VM-gull, OL-gull og EM-sølv er resultater herrene kun kan drømme om, men disse titlene er det kun kvinnelandslaget som kan smykke seg med. På tribunen og i media derimot, fremstår kvinnefotball som en av norsk idretts store tapere.
– Vi jobber aktivt med å bli mer synlige ved å vise fram jentene våre i alle mulige ulike settinger, forteller daglig leder i kvinnefotball.no, Tone Angeltveit.
– Hva gjør dere konkret?
– Vi prøver å smøre mediene og være aktive ovenfor media hele tiden, sier Angeltveit, som forteller at de lokale mediene har blitt mye flinkere til å følge opp kvinnefotballen.
Angeltveit vil likevel gi andre enn media æren for at toppserien i 2014-sesongen opplevde en publikumvekst på 14 prosent.
– I fjor opplevde vi at stadig flere etablerte supporterklubber, som for eksempel kanarifansen fra Lillestrøm, som møtte opp på kampene til damelaget. Støtten fra slike supporterklubber er uvurderlig fordi de skaper mye stemning hvilket gjør kampene mye morsommere å gå på.
Hør hele innslaget med Tone Angeltveit fra kvinnefotball.no her:
Lite attraktivt
Lav medieoppmerksomhet har store konsekvenser i en bransje som er avhengig av sponsorinntekter. Angeltveit forteller at de har enkelte klubber der spillerne er profesjonelle, men at dette er langt fra normen i toppserien. En hverdag der alle spillerne i toppserien lever av fotball er fortsatt langt unna, skal en tro Angeltveit. Mye av årsaken ligger i et vanskelig sponsormarked. Landslagets resultater og interesser har aldri blitt overført til klubbfotballen.
– Jeg er veldig glad for at flere går og ser på kvinnefotball. Samtidig må man huske at svært få ser kvinnefotball og dermed er det mye lettere å få en prosentvis økning i tilskuertallet. Uten at en kan forvente store seertall er det ingen som vil sende sporten, og da er det heller ikke attraktivt å sponse idretten. Så hard og så enkel er denne verdenen, sier tidligere sponsorsjef i DNB-konsernet Jacob Lund.
– Hvorfor er ikke kvinnefotball mer populært i Norge?
– Det er et sammensatt problem. Kvinnefotballen hadde før EM 2013 flere år med svake resultater. Samtidig er mangel på profiler et problem. Om en sammenlikner med kvinnehåndball er ikke kvinnefotball i nærheten av å produsere de samme profilene, eller resultatene internasjonalt verken på klubb og landslag, sier Lund.
En ny og god generasjon med lovende spillere som Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg, kan forhåpentligvis gjøre noe med de problemene, men det er ikke nødvendigvis nok til at kvinnefotball skal bli attraktivt på sponsormarkedet.
– En kan drive markedsføring for mange hundre tusen kroner, men til syvende og sist må folk frivillig sette seg ned å se på sporten for at idretten skal bli interessant for sponsorene, sier Lund.
Hør hele innslaget med Jacob Lund her:
Uenighet om utviklingen
Even Pellerud var landslagstrener da Norge tok VM-gull i 1995. 20 år etterpå leder 61-åringen igjen Norge i et nytt VM. Pellerud er optimist med tanke på kvinnefotballens framtid.
– Nesten alle jenter med idrett-talent prøver nå fotball. At fotball er den største idretten for jenter er utelukkende positivt fordi en da har mange utøver som prøver og kan bli gode i fotball, forklarer Pellerud.
Landslagssjefen merker stor forskjell på interessen fra 1995 og i dag.
– Nå vet jo mannen i gata hvem disse spillerne er og snakker om dem. Det gjorde de ikke mye av da jeg trente landslaget for 20 år siden, sier Pellerud.
Den største forskjellen er imidlertid hverdagen til jentene i følge Pellerud. Mens lagets største stjerner måtte jobbe ved siden av fotballen i 1995, har Pellerud i dag en tropp nærmest utelukkende bestående av profesjonelle fotballspillere i den forstand at de ikke gjør noe annet enn å spille fotball.
– At jentene kan fokusere 100 prosent på fotball gir selvsagt spillerne i dag langt bedre forutsetninger for å utvikle seg som fotballspillere enn spillerne hadde for 20 år siden, sier Pellerud.
Hør hele innslaget med Even Pellerud her:
– Vi kan ikke bare forvente at Davy Wathne og andre som leder sportsredaksjoner skal skrive om kvinnefotball, sier Lise Klaveness
Tross mer kunnskap om spillerne, og bedre muligheter for å bli fotballspillere nå enn for 20 år siden, er ikke tidligere fotballspiller Lise Klaveness like optimistisk som Pellerud.
– Egentlig er jeg skuffet over at kvinnefotballen ikke har kommet lenger i Norge enn den har gjort til nå. I mine øyne har Toppserieproduktet stått på stedet hvil i over ti år. Vi er ikke i nærheten av å tilby våre døtre det samme som vi tilbyr våre sønner når det kommer til fotball, sier Klaveness.
En av dem som ble verdensmester i ´95, Gro Espeseth, har tidligere i sommer kritisert lokale medier for å ikke dekke kvinnefotball bra nok. Klaveness derimot, mener at kvinnene selv må ta sin del av ansvaret.
– Vi kan ikke bare forvente at Davy Wathne og andre som leder sportsredaksjoner skal skrive om kvinnefotball. Dersom du ser på herresiden er det mange tidligere spillere som jobber i media og er med på å påvirke dagsordenen innenfra. Om vi ønsker at mediene skal fokusere mer på kvinnefotball kan vi ikke bare klage på utsiden, men prøve å påvirke fra innsiden, sier Klaveness.
Hør hele intervjuet med Lise Klaveness her:
Storklubbene har våknet
En som fort ble for god for Toppserien er Caroline Graham Hansen. Etter å ha debutert i en alder av 15 år ble hun i mai 2014 hentet til VfL Wolfsburg i Tyskland. Der har 19-åringen fått møte en helt annen hverdag enn hjemme i Norge.
– Det er jo mye mer penger og ressurser her nede, så alt holder jo en mye høyere standard. Jeg lever jo som en herrespiller og kan fokusere på fotball hver dag, sier Graham Hansen.
Treningshverdagen er langt mer profesjonell og støtteapparatene langt større. I sin nye klubb trener hun ikke med hvem som helst. Ralf Kellerman ble i januar kåret til verdens beste trener under FIFAs årlige Ballon d’Or-utdeling. På samme utdeling mottok Nadine Keßler prisen som beste spiller, også hun fra Wolfsburg. Die Wölfinnen har dessuten vunnet Champions League og Bundesliga to år på rad.
– Jeg føler at jeg er på rett plass. Trenerne er fornøyd med deg jeg gjør, og så lenge jeg fortsetter med det blir det bra, sier Graham Hansen.
De mestvinnende på kvinnesiden i Tyskland er 1. FFC Frankfurt og 1. FFC Turbine Potsdam, men det er grunn til å tro at dette på sikt vil endre seg. VfL Wolfsburg er per dags dato størst, men andre klubber man best kjenner fra herrenes Bundesliga har nå investert i den voksende kvinnesiden. FC Bayern München, Bayer 04 Leverkusen, TSG 1899 Hoffenheim og SC Freiburg har alle lag i Bundesliga for begge kjønn. Turbine Potsdam og Frankfurt trekker fortsatt flere tilskuere, men om de på sikt kan konkurrere med de økonomiske musklene til merkevareklubbene gjenstår å se.
– Bayern München og kanskje Bayer Leverkusen vil nok på sikt, kanskje om noen år, bli like stor som de andre. Oss og et par til. Men foreløpig har det vært større trykk når vi har spilt mot Frankfurt og Potsdam.
Hør hele intervjuet med Caroline Graham Hansen her:
PS! Caroline Graham Hansen sin klubb leder Bundesliga, er kvalifisert for semifinalen i den tyske cupen og kvartfinalen i Champions League.
