SK Brann driftes uholdbart

This content has been archived. It may no longer be relevant

Høsten 2013: 10.000 tomme seter – hvem tar ansvar?

Datoen er 27. oktober 2013. Brann spiller 0–0 hjemme mot Hønefoss. Fansen har fått nok. Bannere som «10 000 tomme seter. Hvem tar ansvar?» og «Skandale» preger Frydenbø-tribunen og setter ord på det de aller fleste tenker om Sportsklubben Brann. Bunnen er nådd på alle områder. Endring må til på Stadion. Store deler av supporterskaren har gjennom sesongen pekt på hva de mener er den opplagte løsningen på problemet. Trener Rune Skarsfjord og klubbens ledelse må gå. Grunnen er innlysende. Sportslig ligner Brann et lag trygt plassert i midtsjiktet på adeccoliga-tabellen, og at det en gang så lojale bergenspublikumet er iferd med å svikte klubben er nå et sørgelig faktum. Kun 9 348 finner veien til stadion denne mørke oktoberkvelden. På toppen av det hele har ryktene om en splittet garderobe ridd Brann som en mare gjennom hele sesongen. Føljetongen startet allerede våren 2013 da Erik Mjelde fikk grei beskjed om å finne seg en annen arbeidsgiver.

Til tross for en høst med begredelige resultater og et publikum som skriker etter endringer skal det enda gå ni dager til ljåmannen høster. Etter et mareritt av en fotballkamp i Sandnes trekker Rune Skarsfjord seg. 2013 går inn i historiebøkene som et år Brann og de med hjertet i klubben helst vil viske ut. Hva har skjedd med klubben som ble seriemester så seint som i 2007?

Fest blir til langvarig bakrus for SKB

La oss skru tidsmaskinen seks år tilbake, til høsten 2007. De fleste i Bergen kan med stolthet melde at de er både tjukke, feite og fulle. I tillegg tar de seriegull for første gang siden 1963. Festen er dømt til å bli vill. Det spares ikke på noe,og det merkes. For å ta gull har Brann hentet hjem profiler som Eirik Bakke, Hassan El-Fakiri og Azar Karadas. Den tolvte mann er i fyr og flamme, og optimismen rår.

Brann evner ikke å bygge videre på den sportslige suksessen og gullsesongen følges opp med en åttendeplass i 2008 og en femteplass i 2009. Gode tilskuertall henger sammen med sportslig suksess, men fansen har fortsatt såpass tro på Brann at hele 15 903 frekventerer stadion i gjennomsnitt per kamp i denne perioden. Dette smitter åpenbart ikke over på det økonomiske resultatet. Branns regnskapstall dette året blir like røde som drakten. Det er først nå den virkelige regningen for gullfesten kommer. Fasit viser et underskudd på alarmerende 24,9 millioner.

Hånd i hånd med at Brann sliter har også norsk fotball problemer. Tilskuertallene stuper, både hva angår tv-skjerm og arena. Når kalenderen viser 2013 er 6 829 tilskuere i snitt per tippeligakamp de kalde fakta. Over 3 500 tilskuere er borte fra rekordgjennomsnittet som ble talt opp i 2007. TV2, som har loset publikummet gjennom tippeligakampene i mange år, har nå flyttet fokus fra Åråsen, Lerkendal og Ullevål, til Anfield, Emirates og Old Trafford. Det er derfor ingen stor overraskelse når Canal +(dagens Cmore) i 2011, annonseres som kjøper av rettighetene til det meste av tippeligafotball mellom 2013 og 2016.

For Brann sin del er nedgangen i tilskuertall enda verre. I 2012 finner nesten 5.000 færre veien til stadion i gjennomsnitt per kamp enn hva som var tilfelle i gullsesongen. Økonomisk er klubben heldigvis på bedringens vei. Rike onkler og eksterne givere sørger for at Brann mellom 2011 og 2013 kan ha budsjetter på størrelse med de andre øvrige utfordrerne til seriegull, uten at klubben kastes ut i et økonomisk uføre. Sportslig befinner Brann seg i ingenmannsland. Cupfinalen 2011 er det nærmeste Brann kommer sølvtøy i perioden 2008-2013. Perioden ellers har vært preget av trenerskifter, konflikter og en manglende bankgaranti.

Våren 2014: Messias?

«Målsetningen er å vinne mesterskapet» er Rikard Norlings budskap til BT og en rekke andre lokal- og riksdekkende medier våren 2014. Rikard Norling er mannen som skal få Brannskuten på rett kjøl mot pokaler og ære. Han er kvikk i replikken, har karisma og et udiskutabelt glimt i øyet. Den tolvte mann trykker umiddelbart Norling til sitt bryst, men om målsetningen om seriegull går rett hjem er usikkert. Ledelsen på stadion virker å være mer ivrig. Før årsmøtet 2014 kommer rapportene om at Brann budsjetterer med tilskueroppgang. De som styrer butikken SKB regner med at 2 000 flere bergensere skal finne veien til Branns hjemmekamper, slik at Brann får et tilskuersnitt i området 13 333. Vi har sett nærmere på Branns tilskuermål for 2014 og målt tallene opp mot Branns øvrige økonomiske målsetninger og konkurrenter i norsk fotball forøvrig. Denne undersøkelsen har gitt flere spørsmål enn svar.

Kjerringen mot strømmen

Som nevnt har Brann budsjettert med tilskueroppgang. I motsetning til konkurrende klubber skal Brann, gjennom det som blir definert som «sportslig suksess» få flere til å løse billett på Brann stadion. Brann er derfor på mange måter den berømte kjerringen mot strømmen i årets tippeliga.

Per 4. mai, tre hjemmekamper inn i årets tippeliga, har Brann et tilskuersnitt på 10 226. Dette er 3 017 tilskuere færre enn forventet. Med en snittpris på 155 kroner per tilskuer er det foreløpige budsjettunderskuddet på driftsinntektsposten like i overkant av 1,4 millioner. Uten en positiv utvikling vil budsjettunderskuddet ved sesongslutt overskride 7 millioner kroner.

Hør Offsides innslag her:

[audio:http://srib.no/wp-content/uploads/2014/05/Reportasje-SKB.mp3]

Publikumsoppgang – ønsketenkning eller mulighet?

Sist Brann bikket 13 000 tilskuere var i den skandaløse 2010-sesongen. På tross av en pinlig 13. plass og trenerbytte oppnådde Brann et tilskuersnitt på 13 744. Selv om dette er et brukbart tall for en klubb i nød var det likevel en radikal tilbakegang på 2 129 tilskuere per kamp fra året før. Situasjonen mellom 2010- og 2011-sesongen er i stor grad sammenlignbar med dagens. Det kan bare gå en vei; oppover. Roger Lillebøe Hansen, leder for Branns fanklubb Bataljonen, sier seg enig:

– Høsten ifjor var slutten på en nedtur og årets sesong er forhåpentligvis starten på en opptur.

Sportslig ble 2011 en enorm opptur for Brann med cupfinale og fjerdeplass i Tippeligaen. På tross av dette ble det nedgang på tilskuersiden. Sesongen 2011 hadde Brann et tilskuersnitt på 12 977 – 767 færre enn sesongen før, som var en sportslig katastrofe. Gode resultater over tid vil selvsagt være en av mange faktorer som kan gi interessen rundt en fotballklubb et løft. Tallene gir imidlertid en god illustrasjon på at man i nedgangstid, neppe kan forvente at sportslig suksess alene lokker flere til stadion.

Ser man på sesongens tall og prestasjonene så langt, må Brann virkelig jobbe hardt for å nå målene. For å innfri budsjettet må Brann resten av sesongen få besøk av over 14 000 tilskuere per hjemmekamp. Det er neppe kontroversielt å melde at dette blir en stri turn for SKB hvis man tar dagens marked i betraktning.

Der noen ser begrensninger ser Brann store muligheter

Brann har ikke kommentert Offsides spørsmål rundt den budsjetterte tilskueroppgangen og vi må derfor ta utgangspunkt i at den tenkte oppgangen skyldtes et håp om sportslig fremgang alene slik som det ble gitt utrykk for på klubbens årsmøte. – Brann håper åpenbart at Norling-effekten skal smitte over på publikumstallet, er Roger Lillebøe Hansens teori. – Foreløpig har ikke den slått ut sportslig og da gir vel den heller ikke positivt utslag på publikumstallene, fortsetter han.

Hvis man ser på norsk fotball generelt tyder alt på at man er inne i en bølgedal. Dette gjelder både for klubbenes ambisjoner på den økonomiske siden og for realiteten. Klubbene følger altså nedgangen i norsk fotball og nedjusterer forventningene i takt med dette. Et godt eksempel er Vålerenga. Etter år med nedgang og skuffende sportslige resultater blir det tatt grep før inngangen til 2014-sesongen. Budsjettet til Vålerenga viser en forventet publikumsnedgang i 2014.

I samme gate befinner Rosenborg seg. Dette er klubben som skal forvente seriegull, uansett hvordan ting ligger an. Rosenborg forventer selvsagt også gull i 2014. Legger man Branns tankesett til grunn, burde en forventning om gull tilsi at flere fant veien til Lerkendal. I motsetning til hva som virker å være tilfelle for Brann sin del, ser det imidlertid ut til at Rosenborg har tatt inn over seg nedgangstiden norsk fotball er inne i. Selv om det forventes gull, har man ingen garantier for at publikum blir med på festen. Derfor har også Rosenborg budsjettert med tilskuernedgang i 2014.

Lillestrøm og Brann står oppstilt i Bergenssolen. Bataljonen sørger for mystikken i bildet. (Foto: Fredrik Holme Tombra)
Lillestrøm og Brann oppstilt før fjerde serierunde 2014. Tilskuertall: 9 724 (Foto: Fredrik Holme Tombra)

Ikke nok med at Brann budsjetterer med publikumsoppgang stikk i strid med sammenlignbare konkurrenters estimater. Oppgangen skal også bli stor, faktisk ganske massiv. Når Brann forventer et tilskuersnitt på 13 333 personer er dette en oppgang på hele 18 prosent. Det er ingenting galt med at Brann har tro på fremgang, og det er noe som heter at en bølgedal en gang blir til en bølgetopp. Når det er sagt fremstår en forventet oppgang på 18 prosent i dagens marked som en altfor bratt bedringskurve og dermed lite realistisk.

Medieavtalen: En sentral inntektskilde

For å bedre forstå hvorfor Brann budsjetterer med tilskueroppgang er det naturlig å se på hvordan Brann forholder seg til andre sentrale inntektskilder, som for eksempel medieavtalen i budsjettet for 2014. Selv om det er vanskelig å fastslå klare sammenhenger bør en klubb med sportslige ambisjoner vise dette med en viss konsekvens i budsjetteringen.

I 2013 hentet Brann inn 8 735 011 kroner fra medieavtalen. Medieavtalen fordeles etter tre ulike prinsipper. Den mest innbringende for klubbene er den sportslige delen av avtalen, også kalt 68%-potten. Denne omfatter fordelingen av 144 millioner kroner, hvor halvparten av den fordeles likt mellom klubbene, og den andre halvparten fordeles basert på prestasjoner. For de dårligst plasserte klubbene venter en utbetaling på nærmere seks millioner, mens for vinneren av Tippeligaen venter en særdeles lukrativ utbetaling på nærmere 19 millioner.

De andre pottene som tilsammen utgjør 43 898 112 kroner er kompensasjon for oppmerksomhet digitalt og utvikling av egne spillere.

For regnskapsåret 2014 har Brann budsjettert med inntekter tilsvarende ti millioner kroner. For en tredjeplass i Tippeligaen utbetales det, utelukkende basert på den sportslige potten, i overkant av 13 millioner norske kroner. Med det forbehold at Brann under sin post “Medieavtalen” i budsjettet kun inkluderer den sportslige potten, så har de ikke regnet med å havne på medaljeplass.

– Det er vel muligens en motsigelse her?

I vår samtale med Roger Lillebøe Hansen trekker vi frem paradokset. Brann forventer en massiv oppgang på tilskuersiden grunnet sportslig suksess, samtidig som den samme ambisjonen ikke gjenspeiles i de forventede inntektene fra medieavtalen. – Det er muligens en motsigelse i tallene gjennom at Brann overbudsjetterer på publikumssiden samtidig som den forventede inntekten fra medieavtalen er mer måteholden, er hans reaksjon. Samtidig presiserer han at budsjettet «kan være optimistisk for å markere støtte til en trener som Brann og Bergen har veldig tro på».

I forbindelse med artikkelen har det vært gjort forsøk på å innehente Branns beskrivelse av hva de legger i begrepet “sportslig suksess”. Brann har imidlertid ikke kommentert Offsides spørsmål om saken. Dersom det er fremgang Brann vil oppnå, virker det søkt å budsjettere med en så stor oppgang på publikumssiden som 18 prosent. En gradvis økning i takt med bedre resultater og en hestekur for norsk fotball hadde vært naturlig, men hvorfor skal Brann få en såpass radikal oppgang som 18 prosent er hvis laget bare gjør det litt bedre enn i fjor?

Fremgang harmonerer på den annen side godt med Branns budsjettering opp mot medieavtalen. En inntekt på 10 millioner indikerer et Brann-lag i bedring, men utenfor medaljeplass. En gradvis bedring sportslig og inntektsmessig er også noe Brann har lyktes med tidligere. Spørsmålet er imidlertid om dette samsvarer med det ledelsen i Brann egentlig tenker. Ifølge daglig leder i Brann, Roald Bruun-Hanssen, er et snitt på 13 333 tilskuere oppnåelig “hvis laget kjemper om medalje”. Dette ble seinest gjentatt når Bruun-Hanssen kommenterte budsjettet for årsmøtet og Branns egen hjemmeside Brann.no.

Et lite konsekvent budsjett

Det virker altså å være en liten grad av sammenheng mellom poster innad i budsjettet og Branns uttalte ambisjoner. At klubben i tillegg budsjetterer med nedgang på sponsorsiden og samtidig i sin egen årsrapport melder om dårlige tider for norsk fotball bidrar ikke akkurat til den overordnete forståelsen av hvilke ambisjoner Brann har denne sesongen og hvordan tilskuermålet skal nås.

Sportslig sukess er også det Roger Lillebøe Hansen har trukket frem som styret i SKBs hovedargument for den forventede tilskueroppgangen. Lillebøe Hansen er imidlertid sikker på at Brann har en mer sammensatt plan. «Jeg føler meg sikker på at Brann jobber med alternative tiltak som skal trekke flere folk til stadion. Dette har vært supporternes og bataljonens innspill til klubben i lang tid. Klubben kan ikke bare lene seg på sportslig sukess som trekkplaster. Andre tiltak må iverksettes for å gjøre det mer attraktivt å gå på stadion».

Lillebøe Hansen illustrerer her det sentrale. En helhetlig plan på hvorfor flere skal finne veien til stadion kunne fått det hele til å fremstå som mer realistisk. Før Brann lanserer en slik plan til Offside eller andre medier må forventningen om tilskueroppgang aleine bygges på ambisjoner om medalje. En ambisjon som ikke virker å ha satt sitt helhetlige preg på budsjettet.

Eksterne bidrag: Redningen igjen?

Branns resultat for 2014 er det heldigvis ingen som har i skrivende stund. Herrens veier er uransakelige og Brann kan i teorien fortsatt nå det budsjetterte publikumsantallet og dermed gå i null. Legger man de tre første hjemmekampene i årets sesong til grunn, vil imidlertid Brann få et underskudd på posten for arrangementsinntekter som overskrider 7 millioner.

I 2013 mottok Brann 11,5 millioner i ekstern støtte. Dette gjorde at et resultat som burde ha vært blodrødt, kunne presenteres som 14 298 kr i overskudd. Det samme var gjeldende for regnskapsårene 2011 og 2012. Uten eksterne givere som Trond Mohn hadde grønne tall vært røde.

Spørsmålene man må stille seg er om ekstern støtte også blir Branns redning i 2014 hvis målene ikke oppnås. I skrivende stund er det ingenting som tyder på at Brann i årets sesong skal klare hverken den budsjetterte tilskueroppgangen eller en oppgang i seg selv. Er ledelsen i Brann så heldig at de vet at den eksterne støtten kommer, og at den er stor nok til å dekke inn et eventuelt underskudd er det for klubben sin del, ingen grunn til panikk. Dersom en slik garanti ikke eksisterer lever Brann i usikkerhet. Da kan den budsjetterte tilskueroppgangen vise seg å ha vært et stort feilgrep.

Anbefalte artikler