skumma This content has been archived. It may no longer be relevant
Har du noen gang gått inn på Studentsenteret fra baksiden, det vil si den inngangen som vender mot Møhlenpris? Kanskje har du kommet gående fra Nygårdsparken, og passert de staselige villaene fra 1880-tallet. Eller muligens har du sittet ved bordene utenfor Muntlig med gode venner og en kopp kaffe. I så fall kan du ikke ha unngått å ha sett den 17 meter høye skulpturen Metropolis, der den rager i grønn og brun betong. Likevel er det godt mulig at du aldri egentlig har lagt merke til dette kunstverket som ble bygget rundt pipen på det gamle Studentsenteret i 1974, og som fikk stå igjen da resten av det gamle Studentsenteret ble revet.
Fremtidsbyen Metropolis
Kunstneren bak Metropolis er billedhuggeren Arne Johan Vinje Gunnerud (1930-2007). Hans blokker omkranser pipen, litt hulter til bulter, og strekker seg mot himmelen. Noen av blokkene har rutemønster, og kan gi assosiasjoner til skyskrapere og fremtidsbyer. Det er sannsynligvis også hensikten, navnet “Metropolis” tatt i betraktning. Det leder med en gang tankene på den tyske science fiction stumfilmen Metropolis fra 1927, regissert av Fritz Lang, der handlingen er lagt til et futuristisk, urbant og dystopisk maskinsamfunn. En rask titt på filmplakaten for Metropolis bekrefter disse assosiasjonene. I gule og svarte farger står et robotmenneske foran høye og smale bygninger, påfallende like til Gunneruds skulptur utenfor Studentsenteret.
Pygmalion
Arne Vinje Gunnerud har også laget flere skulpturer i Bergen sentrum. HF-studenter vil nok for eksempel ha sett Pygmalion, som står i borggården på Sydneshaugen skole. Det er en relativt liten skulptur, av en mann som omfavner en enda mindre kvinne. Omfavnelsen er faktisk så nær at de to glir inn i hverandre. Til tross for at skulpturen er liten og klumpete, er den full av følelser. Pygmalions ansikt uttrykker en enorm kjærlighet. Han trykker sin lille partner tett inn til seg, og stryker henne ømt i håret. Motivet er hentet fra antikken. Pygmalion var en kypriotisk billedhugger som forelsket seg i en skulptur han selv hadde laget av elfenben. Kjærlighetsgudinnen Afrodite så at Pygmalions følelser for skulpturen var ekte, og gjorde det slik at statuen ble levende.
Utsmykningsarbeid i inn- og utland
Sagn, eventyr, mytologi og folketro var ofte en kilde til inspirasjon. Gunnerud dro på flere studiereiser, blant annet i Afrika, Sør-Europa, USA, Russland og Kina. Han utførte en lang rekke utsmykningsarbeider, og arbeidene er å finne over hele landet og på flere norske ambassader i utlandet. Noen har kanskje også lagt merke til denne fine fiskeren i Byparken?
Likevel, til tross for en omfattende produksjon, vil han for studenter flest nok for alltid være sterkest assosiert med den dekorerte pipen, som på samme tid både rager over og gjemmer seg bak Studentsenteret.
