Tidenes mest kontroversielle OL

This content has been archived. It may no longer be relevant

Om bare noen få timer braker de 22. Olympiske vinterlekene løs i russiske Sotsji. På 15 dager skal over 2800 utøvere, fra 88 nasjoner konkurrere om heder og ære ved svartehavskysten. Drømmer skal knuses og bli til virkelighet. Side om side skal de alle kjempe under den olympiske ånden, uavhengig av hudfarge, seksuell legning eller religion – under ilden er alle likestilte.

Dessverre er ikke realiteten så idyllisk. I forkant av lekene har de politiske utfordringene tilsynelatende overskygget det sportslige fokuset. Dette er Russlands store sjanse til å vise hvor mye nasjonen har utviklet seg siden Sovjettida. Lekene er og forblir Putins prestisjeprosjekt.

Spørsmålene har vært mange. Ja, de siste ukene har vi ikke gått en dag foruten nye artikler om de mange problemene som er knyttet til avviklingen av mesterskapet. Korrupsjon, menneskerettigheter, sikkerhet og pengebruk er bare noen av temaene som har blitt heftig debattert. Man drukner nærmest i alle problemstillingene dersom man prøver å sette seg inn i dem. Derfor kan det være grei med en grov oversikt, så du ikke står helt på bakbeina når OL-ilden tennes i kveld.

Terrorisme

29. desember 2013 skjedde det uunngåelige. I Volgograd som ”kun” ligger 70 mil unna Sotsji ble atten mennesker drept i et selvmordsangrep ved byens jernbanestasjon. Påfølgende dag ble seksten til ofre for et liknende angrep, denne gangen på en buss i morgentimene. Ikke overaskende var det muslimske Jihadister som to uker senere skulle ta på seg ansvaret for angrepet som sjokkerte en hel verden, kun en drøy måned før vinterlekene skulle åpnes. Var dette et forvarsel om hva som skulle komme når OL-ilden ble tent på den andre siden av fjellene?

Sotsji ligger i en del av Russland som har vært preget av mye politisk uro siden Sovjetunionens fall. Muslimske aktivister har lenge kjempet for selvstendigheten til nærliggende føderale republikker som Tsjetsjenia og Dagestan. Det er heller ikke mange år siden Russland og Georgia plutselig brøt ut i åpen krig. Ekstremistiske terrororganisasjonen fra Kaukasus-områdene har siden årtusenskiftet ytret sin misnøye gjennom flere terrorangrep på russisk jord. Gisseltagningene ved Dubrovka-teateret i Moskva (2002) og den grusomme skoleovertagelsen i Beslan (2004), er bare to av mange aksjoner som illustrerer hvor brutalt aktivistene går til verks i jakten på oppmerksomhet. Videre har, Doku Umarov, en anerkjent tsjetsjensk ekstremistleder allerede bedt sine tilhengere om å bruke maksimal styrke for å ødelegge OL.

Et overvåkningskamera fanget eksplosjonen på togstasjonen i Volgograd 29. desember.

http://www.youtube.com/watch?v=-i0-FH4ll24

OL i Sotsji vil være det perfekte målet for de nevnte aktivistene. Det er få ting som kan måle seg med et OL i forhold til global oppmerksomhet, og nå skal det plutselig arrangeres i deres egen bakgård. Heldigvis har tidligere ”verdensarrangementer” vært frie for terroristenes angrep, men det er mange som spør seg om ikke denne freden blir brutt under de. 22 olympiske lekene. Derfor har russerne i høyeste grad trappet opp på sikkerhetssida i forkant av mesterskapet. Hele 37 0000 soldater og sikkerhetsfolk er plassert i byen, som vel de siste ukene heller gått 24 år tilbake hva bevegelsesfrihet angår. Småparanoide USA har til og med sendt to krigsskip til Svartehavet for å bistå med hjelp til sine landsmenn dersom katastrofen skulle inntreffe.

Menneskerettigheter og homohat

Mange har undret seg over hvordan den internasjonale olympiske komiteen har kunne tildele lekene til en nasjon der fraværet av menneskerettigheter er høyst påfallende. I gårsdagens utgave av Aftenpostenkunne vi lese om menneskerettighetsforkjemperen Semyon som ikke får lov til å se hockeykampen mellom USA og Sverige, etter allerede å ha kjøpt billetter. Det har også vært spørsmål knyttet til arbeidsforhold og lønnsutbetaling blant arbeiderne, og flere mennesker har måttet flytte, for å vike plass til anleggende – uten å få noen reell erstatning fra myndighetene.

Spørsmålet om de homofiles rettigheter og trygghet under lekene har også vært et viktig tema etter at Russland i fjor sommer innførte loven mot propganda for ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner. Hensikten bak loven var ”å verne om de unge”. Det er ingen hemmelighet at president Vladimir Putin ikke er en dreven tilhenger av homofili. Denne mentaliteten har åpenbart smittet over på hans kollega i Sotsji, borgermester, Anatolij Pakhomov, som offentlig har ytret at ”det ikke finnes homofile i vår by”. (se BBC-dokumentar lenger ned).

Dessverre ser homohatet ut til å bekymre enkelte utøvere, som er redde for deres egen sikkerhet under oppholdet Andre vil derimot benytte anledningen til å fronte de homofiles sak. Det vil i så fall være den perfekte arenaen til å sette Russland under press, på et område av politikken hvor de fortsatt henger langt etter den vestlige verden. I den anledning har flere av verdens mektigste statsledere, Obama, Merkel og Hollande m.fl. valgt å boikotte lekene, men vår nye statsminister ser ikke ut til å ha kastet seg på bølgen. Mange vil nok hevde at man ikke skal blande politikk og idrett, men vi kan jo håpe på en reprise av afroamerikaneren Jesse Owens legendariske deltakelseunder sommerlekene i 1936, men denne gangen med en homofil utøver i spissen.

Pengebruk

Russland er et kontrastenes land. Ved utgangen til et hypermoderne kjøpesenter kan det sitte en krokrygget babushka, som prøver å selge de nyrike olje-oligarkene en klase med neper. Landet har de siste to tiårene opplevd en voldsom økonomisk vekst, og årets leker blir de dyreste noensinne, både sommer og vinter i betraktning, med en prislapp på rundt 50 milliarder dollar. Det er 5 milliarder mer enn sommerlekene i Beijing, og mer enn hva alle de tidligere vinterlekene har kostet til sammen. Bare OL-stadion alene kostet 780 millioner dollar.

Vi må ikke glemme at dette er et vinter-OL, som på en global målestokk ikke på langt nært er så stort som sommerlekene – selv om vi nordmenn gjerne tror det motsatte. Videre er det også verdt å påpeke at Russland også er vertsnasjon for fotball-VM i 2018, et arrangement som fort kan toppe Sotsji-OL. Det spekuleres samtidig i om halvparten av disse pengene har gått til korrupsjon, noe som på ingen måte er et utenkelig scenario.

Vinterlekene i Sotsji har med rette ord blitt kalt Putins prestisjeprosjekt. Det er nå Russland skal vise seg fra sin beste side. Det er nå kulminasjonen av Gorbatsjovs løfte om glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering) skal imponere en hel verden. BBC-dokumentaren Putin´s Games oppsummerer mye av det som er nevnt ovenfor. Den gir et sammenfattet og oversiktlig bilde av kontroversene som har preget oppladningen til lekene. Særlig interessant er det å se hvordan det har gått ut over lokalbefolkningen, som iøynefallende fint kunne ha klart seg foruten et vinter-OL i hjembyen sin.

http://www.youtube.com/watch?v=lPqcHX5aX5c

Så gjenstår det bare å se. Vil terroristene få det siste ordet? Kommer de homofile utøverne til å kjempe for sin sak under den olympiske ånden? Vil lekene snevre inn skille mellom Russland og resten av vesten, eller vil resultatet bli en ytterligere avstand. Uansett kan vi som ,John Sweent, mannen bak Putin´s Games, slå fast følgene: ”Nothing in Putins Russia is quite as it seems”.

Anbefalte artikler