This content has been archived. It may no longer be relevant
Norges forhold til Kina har mildt sagt vært kjølig siden den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i oktober 2010. Før var det positivt å ha et norsk initiativ i landet, men det har endret seg, forteller Kina-ekspert Henning Kristoffersen.
– Nå er det stikk motsatt. Nå må man tone ned det norske, uansett om det er kultur, forskning, utdanning eller næringsliv. Det oppleves som en risiko for kinesiske ledere å involvere seg i noe som har en norsk profil, og får man ikke møte kinesere som sitter i viktige strategiske posisjoner er det vanskelig å sette i gang nye prosjekter. Det at Kina har er ettpartisystem og en «statskapitalisme» gjør at næringsliv og politikk henger nøye sammen.
– Ser ikke uavhengighet i praksis
Det dårlige forholdet til Kina har kommet til uttrykk på flere områder. I juni ble tidligere statsminister Kjell-Magne Bondevik nektet innreise til landet. Det har også blitt vanskelig for norske akademikere, politikere og tjenestemenn å få innvilget visum. At Kina straffer Norge anses som urettmessig fra norsk politisk hold. Nobelkomitéen er i utgangspunktet uavhengig, derfor anser ikke norske politikere dette som noe de har ansvar for å gjøre noe med.
– Det som er problematisk er at det virker som om norske myndigheter i tiden etter fredsprisen holder seg borte fra å kommentere, ha meninger om eller uttale seg om Kina. Det virker som om de behandler stort sett alle tema, menneskerettigheter, næringsliv eller kultur, som sensitive. Det er egentlig ganske paradoksalt og ser merkelig ut fra kinesisk ståsted. De kineserne jeg har snakket med har ikke noe problem med å forstå at komiteen er uavhengig, problemet er at de ikke ser uavhengigheten i praksis.
Hør intervjuet med Kristoffersen her: [audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2012/10/Intervju-med-henning-kristoffersen-425.mp3]
– Et slag i ansiktet
Kristoffersen mener prisen er vanskelig å forstå for mange kinesere. Det er mange som ikke har hørt om prisvinneren, og blant de som har hørt om han er det delte meninger.
– De syntes det er vanskelig å se hvordan den skal bidra til fred og positiv utvikling i Kina. Det er problematisk fordi prisen da skaper splid, når poenget med prisen er å gi den til de som kjemper for demokrati og et styresett som sikrer en god, stabil og på lang sikt bærekraftig utvikling. Kinesiske myndigheter er ikke enige i dette. Det betyr ikke at det ikke foregår en utvikling i demokrati og ytringsfrihet i Kina, men det er delte meninger om demokrati er det endelige målet.
Han understreker også at Kina har utviklet seg enormt de siste 30 årene, og peker blant annet på den økonomiske veksten og fattigdomsbekjempelse.
– Man må ikke glemme eller undervurdere hva slags bidrag det er til verden og den globale utviklingen. Derfor oppleves prisen som et slag i ansiktet for mange kinesere. Man opplever det som en mangel på anerkjennelse.
Det at prisen året før gikk til Barack Obama gjør ikke ting lettere, mener Kristoffersen. Han tror ikke det er noen tvil om at mange kinesiske ledere opplever at Norge og Nobelkomiteen i dette tilfellet har vært et verktøy for interesser i USA som vil gjøre det de kan for å bremse Kinas fremvekst.
– Dette ville mange kinesiske ledere ment uansett, men det blir jo selvsagt forsterket ved at komiteen året før gir prisen til Obama.
Sender signaler til verden
Kristoffersen tror kineserne har bestemt seg i saken og tviler på at de vil la seg presse. Samtidig mener han Norge er et perfekt land å straffe fordi vi er så små og ubetydelige, og at Kina ønsker å sende noen kraftige signaler til resten av verden. Likevel vil det være grenser for hvor hardt Norge vil straffes.
– Kina må passe seg for sitt internasjonale rykte. Blir de for brutale er det klart at de får problemer på flere fronter. De gjelder naboene i Sør-Kinahavet og selvfølgelig USA. Kina er jo snart over hele verden på en eller annen måte, så det er grenser for hvor tøft de kan behandle et lite land som Norge.
Samfunnets åpningsmøte, “Muren mellom Norge og Kina”, kan du høre her[audio:https://srib.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/10/SRRED16_0BB8325166604BCFB9C72F56B2B3D141.mp3]