Skoleelever i Florida krever strengere våpenkontroll etter skoleskytingen som fant sted 14. februar. (foto: Lorie Shaull/wikimedia commons).

Kan skoleskytingen i Florida være et vendepunkt?

Ungdommen i USA har fått nok og krever strengere våpenkontroll, samtidig sprer hashtaggen #OneLess seg.

Skoleskytingen ved Parkland i Florida har vekket stort engasjement hos ungdommen. De er lei av å ikke kunne føle seg trygge på skolen og lei av at politikerne ikke tar tak i våpenlovene. “Never again” sier de, og håper nå at politikerne vil skjerpe våpenkontrollen.

Våpendebatten

2 av 3 drap i USA blir utført med håndvåpen. En rekke statistikker som henviser til land hvor de har strammet inn våpenlovene viser at både antallet enkeltdrap med våpen og skoleskytinger kunne vært betydelig lavere hvis våpenkontrollen hadde vært strengere. Likevel er mange amerikanere skeptiske til strengere våpenkontroll. Hvorfor?

For noen amerikanere er våpen en stor del av det de tenker på som amerikansk kultur. De verdsetter friheten til å kjøpe og eie egne våpen, og ser på det som en rettighet. Tradisjonelt sett ble denne retten til å ha våpen skrevet ned som andre paragrafen i “the bill of rights” for å sikre at borgerne kunne beskytte seg hvis staten skulle innblande seg for mye. Mange ønsker fortsatt å verne om denne rettigheten.

 

Guns don´t kill people, people kill people.

Noen mener at problemet ikke ligger i våpnene, men i befolkningen. (Foto: sketchport/Mahieu Summer).

Andre mener problemet i USA ikke ligger i våpnene, men i befolkningen. “Guns don’t kill people, people kill people”, har blitt en kjent argumentasjon mot økt våpenkontroll. De mener at strengere våpenkontroll ikke vil hjelpe fordi det er personene som utfører drapene som er problemet og ikke tilgangen til våpen eller våpen i seg selv.

Det er så mange våpen i omløp at en strengere våpenkontroll ikke vil utgjøre noen forskjell, mener noen. Ønsker man å få tak i et våpen så får man det til selv med strengere våpenlover, og det er derfor unødvendig å gjøre innstramninger, går argumentasjonen ut på.

Flere amerikanere legger nå ut bilder av sine ødelagte våpen med hashtaggen #OneLess (Foto: pixabay/OpenClipart-Vectors).

#OneLess

Selv om mange amerikanere er negative til å stramme inn våpenlovene, er det nå flere og flere som mener at nok er nok. Rundt 60-65% av amerikanerne mener nå at det må innstramminger til i en eller annen form.

De er lei av at uskyldige menneskeliv går tapt og lei av at våpen befinner seg i hendene på feil folk. Flere legger derfor nå ut bilder og videoer av egne våpen de har ødelagt, og hashtagger #OneLess. Ett mindre våpen som eksisterer på amerikansk jord.

Er dette starten på en kampanje som kan få til faktiske endringer av de amerikanske våpenlovene?

Mulige tiltak

Det er enda tidlig å si, men president Trump har sagt seg villig til å se på en rekke ting. For det første vil han nå se på et eventuelt forbud mot utstyr som gjør halvautomatiske våpen om til helautomatiske. Det er lettere å drepe mange på kort tid med et helautomatisk våpen enn med et halvautomatisk.

Trump sier også han vil se på aldersgrensen for å kjøpe våpen, og eventuelt heve den til 21 år. Bakgrunnssjekk av personene som ønsker å kjøpe våpen har han også sagt at han vil se på. Om noe av dette faktisk blir utformet til nye lover og eventuelt vedtatt gjenstår å se. Da må også kongressen være om bord.

Les også: Konfliktene bak dine elektroniske duppeditter og smykker

At våpenlovene i USA diskuteres er ikke noe nytt. Så spørsmålet er om det vil utgjøre noen forskjell denne gangen. Debatten har vært oppe flere ganger uten at det har blitt gjort innstramminger. Men det store engasjementet blant ungdommen og på sosiale medier gjør at republikanerne denne gangen kanskje blir nødt til å gjøre noen tiltak for ikke å miste velgere til demokratene.

Hvis #OneLess fortsetter å spre seg og ungdommen blir hørt, kan det være at skoleskytingen i Florida blir et faktisk vendepunkt når det kommer til våpenkontrollen i USA.

 

 

Siste podcaster

  • UMIR - Aktualitetssending 19.10.18
    I denne sendingen av utenriksmagasinet MIR tar vi for oss valgene i Sverige, Bayern og Brasil. I tillegg diskuterer vi saken om journalisten Jamal Khashoggi. Vi har også vår månedlige spalte hvor vi snakker om statsledere som har tabbet seg ut. I studio hadde vi med oss Jakob Kirkholt, Erik Reidarsen og programleder Magnus Nordal Røtnes. Kommentaren er av Snorre Vange

 

 

Utenriksmagasinet Mir

I Utenriksmagasinet Mir kan du kvar veke høyra utanrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Kvar fredag frå klokka 11 til 12 på Studentradioen i Bergen.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *