– Kjønnsnøytrale toaletter er et viktig samfunnsbidrag

This content has been archived. It may no longer be relevant

Debatten om involvering av transpersoner i det norske samfunnet har vokst de siste årene, og flere offentlige institusjoner har den siste tiden gjort grep for at personer som bryter  med kjønnsnormene skal føle seg velkommen. Joakim Aadland i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har vært en av røstene som har ønsket større tilstedeværelse av temaet i samfunnsbildet.

Hør intervjuet med LLH og Studentparlamentet her:

– For transpersoner og de som bryter med kjønnsnormene, kan det med toaletter være en utfordring og et hinder i hverdagen, nettopp fordi det ikke er sosialt akseptert hvilket toalett de skal velge, sier Aadland. Han mener at bestemmelsen om å åpne for kjønnsnøytralitet på offentlige toalett kan gjøre slutt på sosiale sanksjoner i form av blikk og trakassering som personer som faller inn i den kategorien kjenner på.

– Med kjønnsnøytrale toalett, så vil man åpne opp for at alle kan bruke toalettet uavhengig av hvilket kjønn man definerer seg som.

SpUiB stemmer ja

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo gikk før jul inn for å ta i bruk kjønnsnøytrale toaletter, og Tord Lauvland Bjørnevik og Studentparlamentet på UiB har nå lagt inn en resolusjon om å åpne for det samme engasjementet.

– Bakgrunnen er at vi ønsker å være et imøtekommende universitet for alle studentene. Dette er ikke noe som nødvendigvis trenger å være ekstremt komplisert og det er noe som kan bety veldig mye for enkelte grupper. Vi leste i Universitas om en person som uttalte seg om at det ikke er kult å gå på toalettet når du har frykt for å få kommentarer eller bli kastet ut. Det er ikke noe som noen av våre studenter skal oppleve.

Bjørnevik tilføyer at dette tilbudet ikke bare gjør hverdagen bedre for disse personene, men at andre medlemmer av samfunnet også kan tjene godt på tiltaket.

– Dette inngår også personer som tilhører andre grupper, som for eksempel studenter som har barn med funksjonsnedsettelser, så det er flere grupper som vil kunne tjene godt på dette, forteller Bjørnevik. 

Positiv utvikling

Aadland liker hvordan dette har utviklet seg, og sier til Nyhetsuka at han er fornøyd med at transpersoner og den situasjonen de befinner seg i blir tatt på alvor. Men han etterlyser nå holdningsforandringer i samfunnet som gjør at kjønnsrollemønstrene blir et åpent og akseptert tema.

– Dette er et steg i riktig retning og en veldig bra start, men så må man begynne å jobbe med å endre holdningene i samfunnet og ved universitetet. Kompetanseheving, hva innebærer kjønn, hva innebærer den situasjonen som transpersoner er i, så vi tenker det er en god begynnelse, men det er fortsatt en lang vei å gå for dette temaet i Norge.

I tillegg etterlyser han kjønnsnøytrale garderober som det neste steget i utviklingen.

– Kjønnsnøytrale toaletter og garderober er noe vi bør jobbe etter for å bryte ned de kjønnsnormene som er i samfunnet i dag.

Garderober for alle er foreløpig ikke et tema som Studentparlamentet har satt på sin agenda.

– Foreløpig er ikke kjønnsnøytrale garderober på vår agenda for det er noe som foregår i Studentsamkipnaden (SiB) om vi ikke har direkte påvirkningskraft gjennom Studentparlamentet. Vi tar oftest opp saker som har direkte med Universitetet i Bergens eiendom å gjøre.

Et økonomisk spørsmål?

Det mange lurer på er om dette vil dra med seg store økonomiske utfordringer for institusjoner som nå må gjøre toalettene tilgjengelige for alle. Det er ikke Bjørnevik fra Studentparlamentet redd for.

– Jeg tror ikke det kommer til å være en ekstremt stor kostnad, vi vet at UiO sine tiltak har vært gjennomførbare og da er de antageligvis gjennomførbare her også, så det tror jeg ikke. Også kan det jo også hende at dette viser seg å være noe som det er verdt å bruke litt økonomiske midler på viss det kan være med på å forbedre studiehverdagen for en gruppe mennesker mye bedre.

Tiltakene kan i noen tilfeller ikke være verre enn å bytte skilter på toalettene fra “herre” og “dame” til bare “toalett”.

– Jeg tror ikke det vil koste så alt for mye å kunne endre dette, det er som det blir nevnt å skru ned skiltene og sette opp noen der det står toalett. Flere utesteder i Bergen har tidligere hatt inndelinger av kjønn og har nå kjønnsnøytrale toaletter, og jeg tror ikke det har kostet de mer enn den hundrelappen som det nye skiltet gjerne koster.