Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
Helgens happening var Den Elleville Festen på USF Verftet. Etter at Plutopop hadde hatt Mikal Telle og Stockhaus i studio, tok vi selvsagt turen for å sjekke ut stemningen.
Nordlendingen Ingrid tok på seg sine hippeste klær. En god blanding av altfor tighte jeans, som får rompa til å se bra ut, svært godt brukte dansesko, og en fresh zebrastripete t-skjorte. Østlendingen Julie tok på seg alt for høye ankelstøvletter og et skinnskjørt med en bevegelig t-skjorte over, slik at hun kunne danse vilt til Kakkmaddafakka. Bergenseren Silja tok på seg en turkis blomsterkjole med en kul olajakke over, som en vant ellevill-fest-ganger. Alle følte seg i toppform da vi spankulerte inn på festen.
Den første konserten for kvelden var Verdensrommet. Bandet består av fem kjekke karer som ga alt på scenen. Stemningen blandt bandet var følsom og glad. Til tross for en digg følelse av spacepop og en behagelig vokal, fikk de prøve seg litt for et uoppvarmet, tidlig publikum som stod i små, rolige klynger i lokalet og koste seg.
Vilde Tuv
Vilde Tuv imponerte sterkt der hun satt helt alene i Studio med en enkel lyskaster på seg og en discokule i taket. Basstrommen humpet og gikk mens hun spilte sjarmerende partier på elgitar, ledet av den særegne, såre stemmen og poetiske tekster, som skildrer alt fra de minste følelser til de største spørsmål. Hun pratet ikke så mye mellom låtene, men det trengte hun heller ikke, da låtene sa sitt.
Foto: Julie Sanner Lindbom
“Her kommer en rockelåt” og “okey no må alle være stille” var beskjedene vi fikk mellom låtene. Hun har en sterk karakter som artist, og Plutopop kan melde at publikum flere ganger sto og måpte. Hun avsluttet med “eg har ikkje flere låter, men eg tenkte eg kunne spille en sånn rulletekst-melodi som e på kinoen dåkkar vet. Eg fant an på nettet, den e fra Kambodsja eller noe, grådig fin. Hadet”. Og publikum forlot litt etter litt rommet til en sår, behagelig elgitarmelodi.
Vi møtte Vilde i gangen etter gigen
Hvordan var det å spille på Den Elleville Festen?
– Dritkult. J**lig god stemning.
Du har jo allerede spilt en del gigs, blir du nervøs?
– Ja, jeg har spilt en del før, men blir j**lig nervøs, også får jeg diaré i kroppen… (overshare, journ.anm.)
Når kommer debutplaten?
– Jeg håper jeg kan gi ut noe kontinuerlig fremover, men jeg har ikke gjort noen avtaler eller satt dato enda… Men vil du ha en tatovering?
Eh, hehe, ja takk… lykke til videre! (På tatoveringen stod det ” Vilde Tuv” i flammebokatver. Såpass harry at vi betsemte oss for at den var kul!)
Ungdomskulen
Kristian Stockhaus hadde pyntet seg for kvelden. Med pitteliten shorts, lange trente lår og legger, og med akkurat for korte langstrømper i lave sko gjorde Stockhaus en flott figur i Ungdomskulen, sammen med trommisen Solheim i skinnende, svart skjorte og gitarist/korist Flatland i ville paljetter. Bandet sitt samspill var til å ta og føle på.
Foto: Julie Sanner Lindbom
Senere på kvelden spilte DJ Stockhaus alene for et godt samlet publikum. Han var “crazy on the dancefloor”, og det ble topp stemning fra A til Å. Etter showet var vi så svetta at det rant av oss, og det hadde dannet seg “våte Jesus-fjes” på ryggene til alle og enhver.
Blood Command
De leverte en meget bra konsert, til tross for at vokalisten mente hun hørtes ut som kråkeunge denne kvelden. De sparte det beste til sist med låten alle kjenner til, “High Five For Life”, der alle rocket med.
Foto: Julie Sanner Lindbom
Blood Command er en smak for de som ville ha det litt hardt og rocka. For Plutopops medlem Ingrid, den stakkars nordlendingen, ble dette til tider litt i hardeste laget. Hun drakk opp ølen og gikk raskt videre. Altfor mye å se, og altfor dårlig tid.
Kakkmaddafakka…
… tok helt av. Publikum var i ekstase, og de knallet på med hit etter hit. Publikum koret med, og alle, vi gjentar: ALLE, danset og koste seg på denne etterlengtede galskapen av en konsert. Vi hoppet opp og ned, og følte på samholdet.
Vi møtte på Stian i trappen før giggen til Kakk og avtalte et intervju etter konserten. Det var det dummeste vi gjorde den kvelden, for alle vet jo at Kakkmaddafakka holder sine viktigste bandmøter etter konsertene sine…
Vi snublet i en giret Mikal Telle i gangen
Hvordan går det?
– Veldig bra, hvordan har dere det?
Joda, takk, bra. (Vi prøvde å virke kule og nedpå, men vi var ærlig talt skrekkelig giret.)
Hva er det beste du har fått med deg så langt?
– Jeg har fått med meg ett minutt av hver konsert. Det beste er at det ikke har skjedd noen kriser her, ler Mikal.
Så anbefalte han oss å sjekke ut Yoguttene
– Best å være tidlig ute, der blir det nok fullt!
Publikum – tre på gangen:
I løpet av kvelden tok vi en prat med noen av publikummerne, slik at de kunne gi oss en stemningsrapport og fortelle hva de så frem til i løpet av kvelden på Verftet.
1. Nikolai Munthe-Kaas:
Hør praten vår med Nikolai her: [audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/09/Nikolai-DEN-ELLEVILLE.mp3]
2. En glad jentegjeng utenfor jentedoen:
Fire jenter klare for fest; Kjersti Tandberg, Lykke Kristine Moen, Trina Devi og Carolina Campos. Foto: Julie Sanner Lindbom
Hør preiken med jentene her: [audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/09/Jentegjeng-DEN-ELLEVILLE.mp3]
3. Solgunn Slåtto fra Klangkollektivet:
Hør intervjuet med Solgunn her: [audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2013/09/Solgunn-ellevill.mp3]
