Investorenes klamme hånd rundt fotballen

This content has been archived. It may no longer be relevant

En vanlig måte for utenforstående å blande seg inn i fotballen på er ved å investere i spillere, og dermed bli en tredjeparts eier. Tredjeparts eierskap har vært en integral del av fotballhverdagen til mange klubber rundt om i verden. Kanskje spesielt i Sør-Amerika. Derfor er ikke dette et nytt fenomen på noen som helst måte. I mange land hvor klubber ikke har ressurser til å hente spillere selv, har investeringer fra utenforstående vært et nyttig hjelpemiddel til å skaffe spillere de egentlig ikke har råd til.

Temaet fikk for alvor presseomtale i vesten etter West Hams signering av Javier Mascherano og Carlos Tevez fra Corinthians. Tevez scoret en avgjørende straffe i siste runde, som førte til at Sheffield United rykket ned våren 2007. Det viste seg at en viss Kia Joorabchian sammen med selskapet Media Sports Invenstments, eide de økonomiske rettighetene til disse spillerne. Dette var en faktor som medførte at tredjeparts eierskap ble forbudt i England, det samme har blitt gjort i Frankrike og Polen. Til tross for dette har problemet økt i takt med pengebruken.

Lukurative tv-avtaler har ført til at klubber har fått mer penger mellom hendene, noe som har ført til at prisene på overgangsmarkedet har økt. I tråd med dette har også investeringsviljen til utenforstående også økt. Spørsmålene som da reiser seg er mange. Hva er tredjeparts eierskap? Hvorfor er dette et problem? Hvilke konsekvenser har det fått for fotballen og for klubbene?

Hva er tredjeparts eierskap?

Tredjeparts eierskap er godt fortalt av Owen Gibson i The Guardian:

Hvorfor er dette et problem?

Tredjeparts eierskap har ført til at mange utenforstående har fått plass rundt fotballbordet. Dette er ikke alltid en god ting da de har sine egne agendaer som ofte ikke samsvarer med klubben eller spilleren de har eierinteresser i. Dette kan føre til alle mulige slags komplikasjoner. En av disse komplikasjonene var forvirringen rundt overgangen til Neymar, fra Santos til Barcelona.

Her var det full forvirring over hvor overgangssummen hadde gått. Det viste seg at store deler av overganssummen gikk til selskapet til Neymars far. Hvorfor dette skjedde er det vanskelig å svare på, men det er mest nærliggende å anta at han hadde en eierandel i sin egen sønn. Et større tilfelle av rolleblandinger er det vanskelig å finne.

Problemet er at man i de fleste tilfeller ikke vet hvem disse eierne er. Eierselskapene er godt gjemt i skatteparadis hvor eiernes identitet voktes strengt. Her er problemene rundt fotballens integritet kanskje det største problemet. Er det med slike aktører i fotballen mulig å sikre at sporten foregår på en redelig og lovlig måte?

Konsekvensene av tredjeparts eierskap

FIFA har rapportert dramatiske konsekvenser som følge av tredjeparts eierskap. FIFA har i flere år snakket om å forby dette globalt. Nå står ett regelverk på trappene som tar sikte på å eliminere tredjeparts eierskap i løpet av 6 til 8 overgangsvinduer. Tillitten til FIFA er kanskje ikke spesielt høy, da de har vist manglende handlekraft spesielt når det kommer til å rydde opp i problemene rundt fotball med tanke på Fotball-VM i Qatar og kvalifikasjonene til agenter.

Til tross for dette har FIFA laget en rapport hvor noen følger av tredjeparts eierskap presenteres. Rapporten er dessverre ikke offentliggjort, men flere journalister har fått innblikk i hva rapporten inneholder.

Rapporten forteller om klubber som har havnet i en situasjon hvor de har blitt avhengige av ekstern hjelp for å kjøpe spillere. Dette er et problem da disse utenforstående får makt innad i klubbene. Hva bruker de denne makten til? Spørsmålene blir da mange og svarene få. Det største problemet er i all hovedsak mangelen på gjennomsiktighet. Så lenge slike tredjeparts aktører involverer seg, har man et ansvarlighetsproblem da disse ikke svarer til andre enn sin egen lommebok. Når man heller ikke vet hvem disse personene er, forverres problemet ytterligere.
Som Trond Johannesen fra VG sier «Hvordan kan disse påvirke spillerens innsats?» med tanke på blant annet bettingselskaper og kampfiksing. Men vi har ingen garantier for at bettingselskap har eierandeler i fotballspillere. Dette er satt på spissen, men det viser at konsekvensene utvilsomt er omfattende.

Vi tar for oss dette temaet pluss agentvirksomheten i vår temasending for november.