Valentinsdagen: Fra romantikk til forbrukerkultur

Bilde: AI-generet bilde med følgende forespørsel: En jente kikker inn i et butikkvindu som selger valentinsgaver med ryggen til kamera

Tekst: Nora Bang Flateby

Valentinsdagen den 14. februar er for mange synonymt med romantikk, roser, sjokolade og dyre smykker. Bak det glansbildet man ser i sosiale medier og i butikkvinduene, ligger det ofte et bakteppe av stress og forventningspress. Hvordan har den opprinnelige meningen bak Valentinsdagen blitt forvrengt av kommersialisering og hvordan har dette påvirket folks oppfatning av kjærlighet og feiringen av den?

Historie

Den moderne valentinsfeiringen vi kjenner i dag, begynte allerede på 1700-tallet. Da uttrykket man kjærlighet gjennom blomster, konfekt, kort som ble kalt valentiner og St. Valentines-nøkler som mottakeren kunne låse opp giverens hjerter med. Det skal ha vært over 30 helgener med navn Valentin i den kristne verden, skriver professor i religionsvitenskap ved Universitet i Bergene Sissel Undheim i en tekst skrevet for Religionsoraklene. Valentin av Roma og Valentin av Terni knyttes til 14. februar – dagen vi kjenner som Valentinsdagen.

Dagen er spesielt assosiert med St. Valentin av Roma. Etter hvert begynner det å dukke opp fortellinger om hans romantiske karakter og fortellinger som skulle forklare hvorfor man sendte brev og kjærlighetserklæringer til hverandre på denne dagen. Likevel er det ikke slik at disse helgenene nødvendigvis har noe med kjærlighet å gjøre. Undheim forklarer at tilknytningen til helgenene må ha skjedd etter at praksisen var etablert. Valentinsdagen ble først koblet til romantikk på 1300-tallet. Historien om St. Valentin av Roma – en romantisk, tidligkristen prest som led martyrdød på grunn av sin tro – ble kjent enda senere enn det.

Dager er uansett koblet opp til St. Valentin av Roma og dagen tok virkelig av da den kommersielle kortindustrien dukket opp i USA tidlig på 1900-tallet. Nå ble det mulig å sende ferdigproduserte kjærlighetserklæringer, noe som var starten på det kommersielle kjøret vi kjenner i dag med blomster, sjokolade og smykker.

Økt press

Den industrielle revolusjonen og den kommersielle utviklingen på 1800-1900-tallet, har vært med på å forme samfunnet til det kjøpersamfunnet vi kjenner til i dag. Folk fikk det bedre, og produksjonen av produkter økte. Siden det har mengden bare økt. Verdier av gaver og ting overstiger ofte den emosjonelle verdien av opplevelser og menneskelige forbindelser. Rundt valentinsdagen og andre høytider generelt har kulturen av å gi gaver utviklet seg drastisk. Man ønsker å gjøre det beste for dem man er glad i, og mange føler på et press rundt det å være god nok. Også unge, fattige studenter bruker flere tusen på gaver på dager som dette, og vi er også inne i en tid hvor mange generelt sliter økonomisk.

Den digitale utviklingen har også vært med på å forme folks oppfatning av hva dagen dreier seg om. På sosiale medier får man opp tonnevis av reklamer for dyre gaver og et fargelagt bilde av hvordan andre feirer valentinsdagen. Både influensere og venner deler hva de har gitt til, og fått av sine kjære. Plattformene funker som en peker på hva som er normen, og er med på å bidra til kapitaliseringen av denne dagen. På bildene er dyre smykker, store blomsterbuketter og et helt rom fylt av røde hjerteballonger. Butikker og selskaper promoterer varene sine og pumper ut reklamer for å tjene mest mulig penger. Dette er tendenser vi kan se rundt andre høytider også, slik som rundt juletider. Nordmenn bruker flere tusen kroner på gaver og pynt til jul, likevel er dette en høytid som strekker seg over lengre tid enn kun en dag.

blankqo/flickr

Jeg er selv i et forhold og har kjent på presset rundt denne dagen. Man ønsker å vise hvor glad man er i den man er sammen med, og verden rundt forteller oss at det skal gjøres gjennom dyre gaver. Dette skaper også et press rundt forventningene man har til dagen. Er ikke forholdet mitt like bra som de jeg ser på Instagram, ettersom jeg ikke får to smykker, hundre roser og en treretters middag ute? Å sammenligne sitt eget forhold med alle andres kan føre til tvil og usikkerhet, selv om det ikke er noe grunnlag for det. Det kan være vanskelig å overgå følelsen at man må matche eller overgå det man ser andre gjør, spesielt når det gjelder verdien av kjærlighet.

“Er verdien av kjærlighet nå utviklet seg til å bli summen man ser på prislappen?”

Feiringen har også for mange ingen betydning. Mange synes valentinsdagen er et dumt, kapitalistisk påfunn som kun er ute etter pengene våre. Den feiringen vi kjenner i dag overser den virkelige essensen av kjærlighet, som er basert på omsorg, respekt, forståelse og støtte. Meningen med dagen skal være å vise hvor glad man er i hverandre uten å føle på det økonomiske eller følelsesmessige presset.

Dagen som skal være en feiring av kjærligheten, er blitt en gullgruve for butikker og en påminnelse om det kommersielle presset vi stadig møter i vårt forbrukersamfunn. Etter min mening burde man gå tilbake til røttene for denne dagen, med håndskrevne brev og kjærlighetserklæringer. Man burde minne hverandre på hvor mye man setter pris på hverandre og fokusere på at Valentinsdagen skal være en påminnelse til å gi ekstra oppmerksomhet til de man er glad i.

Anbefalte artikler