En av filmhistoriens kuleste monstre har fått ei suppe av et spill (Pressebilde: Sony PlayStation)

Kjedelig rovdyrjakt

Predator: Hunting Grounds er nok et dårlig spill basert på et filmunivers

Predator fra 1987 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen er en av 80-tallets mest ikoniske actionfilmer, og en av mine personlige favoritter innenfor sjangeren. Blodig action og one-liners på løpende rekke. Ikke minst inneholder filmen en av historiens kuleste romvesener i form av tittelkarakteren, Predator. Nå har den utenomjordiske trofékrigeren ankommet PlayStation 4 og PC, med et utrolig skuffende resultat.

4 mot 1-kamper

Predator: Hunting Grounds er et online lagbasert actionspill, hvor fire spillere spiller på lag som kommandosoldater i jungelen, mens én spiller som Predator. Velger man å spille som kommandosoldat, eller fireteam som det heter i spillet, spiller man i førsteperson og manøvrer oss igjennom jungelen for å utføre oppdrag. Samtidig som man blir jaktet på av Predator, skal man fullføre oppdrag i jungelen og drepe fiendtlige geriljasoldatene. De fiendtlige soldatene styres ikke av andre spillere, men er datastyrt og med veldig dum kunstig intelligens.

Predatoren derimot skal drepe alle de andre spillerne innen tiden er ute, ved å manøvrere seg igjennom skogen og hoppe fra tre til tre. Man kan gjøre seg usynlig i en kort tid, bruke det kjente varmesøkende synet og gjøre sick parkour (eller predkour som spillet kaller det) på jakt etter byttene.

Heftig predkour mellom trær på jakt (Skjermdump: Johannes Optun)

Menneskene man spiller som i fireteamet har null av personlighetstrekk, og man har veldig lite å velge mellom hvis man ønsker å tilpasse utseendet til karakteren. Litt forskjellig utvalg i ansiktsmaling, solbriller og kortklipte frisyrer er alt man har å velge mellom. Her hadde jeg ønsket at utviklerne hadde lagt litt mer arbeid i karakterene, og kanskje hentet litt inspirasjon fra andre lagbaserte skytespill som har langt flere klasser og personer å velge mellom.

Problemer på løpende rekke

Spillet er utviklet av Illfonic, som tidligere har laget Friday the 13th -spillet med et lignende konsept. Resultatet er noenlunde likt også. Her får vi servert et repetitivt spill, fullt til randen med tekniske problemer, og med usedvanlig lite engasjerende gameplay. Grafikkmessig ser det ut som et spill hentet ut fra PlayStation 3, og spiller som en lavbudsjetts Call of Duty -klone. Spillet er fullt i glitcher med en ustabil bildefrekvens og jungeltekstur som kommer og går.

Utdatert og relativ standard førstepersons action (Skjermdump: Johannes Optun)

I tillegg så er ventetiden på å finne en server lang. Jeg har ventet i tre til åtte minutter på at spillet skulle laste inn en ny runde.

Jeg kunne sett bort fra den litt utdaterte grafikken og de tekniske problemene hvis spillet hadde vært gøy, men det er heller ikke tilfellet. Predator: Hunting Grounds er rett og slett så repetitivt og kjedelig at jeg sjelden hadde det gøy. Men det kunne vært det. Konseptet er utrolig lovende. Å overleve i jungelen med et blodtørstig romvesen på jakt åpner for en gøy og spennende spillopplevelse. All spenningen er dessverre borte i det jeg mener er den største skuffelsen i spillet, selve Predator.

Pinglete jeger

Predator er blitt vannet ut til en eneste stor pingle. Han er en svekling, og det skal ikke mange skudd til man er nede for telling. Spiller man som kommandosoldat er man aldri spent eller nervøs for når og hvor Predator skal dukke opp, for den er ingen trussel. Man kan få noen små øyeblikk med spenning når man ser lasersiktet fra våpenet til Predator sikte seg inn på deg fra jungelen, men spenningen er kortvarig. Å spille som vesenet selv er også utrolig skuffende og klønete. Man føler seg utrolig svak i møte med tungt bevæpnede fiender.

Det er rett og slett så ubalansert. Sammenlignet med utviklernes forrige spill, Friday the 13th, var Jason Voorhees i det spillet nærmest en udødelig kjempe og man fryktet at han skulle dukke opp rundt hjørnet. Her er all spenningen borte og det kulminerer i en lunken suppe av en spillopplevelse.

Når Predator selv er et stort problem i et spill basert på Predator-serien, har man virkelig trådd feil.

One ugly, and cowardly motherf%&#@ (Kilde: Sony PlayStation)

Konklusjon

Predator: Hunting Grounds er en utenomjordisk skuffelse. Med lite innhold, repetitivt gameplay og ubalansert action er det ikke Predator verdig. Mulighetene for et spennende og underholdende spill satt i Predator-universet er der, men dette spillet er et steg i feil retning. Vår utenomjordiske troféjeger fortjener langt bedre enn det vi har fått servert her i Predator: Hunting Grounds.

 

Siste podcaster

  • Hardcore - Spillvold til besvær
    Johannes, Marius og Martin er dagens gladgutter i studio. Johannes feirer sitt 4 års-jubileum med Nintendo Switch, spillvold diskuteres for ente gang og Marius belærer oss om teknologi og kunstig intelligens.
  • Spillhavarikommisjonen #1 - Anthem (2019)
    Første episode av vår nye serie! I Spillhavarikommisjonen skal vi ta for oss de største floppene, brannene og havariene i spillindustrien. I første episode dekker Marius, Johannes og Petter spillet Anthem fra 2019.
  • Hardcore - Kjip spillprodusering
    Etter en måneds hiatus er Martin, Petter og Johannes endelig tilbake i studio (fysisk!) - denne uken går vi gjennom en stor variasjon av kjipe spillutviklingshendelser, som blant annet ny info rundt hva som egentlig gikk feil med Stadia og kansellerte spill som vi vet litt for mye om og savner kjært.
  • Spillåret 2021
    Endelig er Petter, Johannes og Marius tilbake i studio! Vi tar for oss den trøblete lanseringen til Cyberpunk 2077, og ser framover mot spillåret 2021. Petter benytter også muligheten til å ha en leksjon i den såkalte gacha-mobilspillkategorien.
  • Hardcore - PS5-spesial
    Denne uken serverer Hardcore en liten spesialsending, der vi har samlet de gøyeste samtalene fra semesteret om den nye konsollgenerasjonen for å feire at de de endelig er ute blant folket! Hør Marius, Petter og Johannes gutta snakke om når de først ble annonsert, hvor katastrofalt vanskelig det har vært å få tak i de, og sist men ikke minst Johannes endelig få snakke om hvordan det er å eie en.
  • Vikinger, tilgjengelighet og gode spill
    I ukens sending forteller Marius om hans kjærlighetsrelasjon med Assasins Creed Valhalla og gutta snakker om brukertilgjengelighet for videospill. Martin er på tynn is i diskusjon om forrige konsollgenerasjons beste spill, og Johannes sørger for å sette han godt på plass
  • Hardcore - Tyven, tyven
    Med munnbind og godt humør er Petter, Johannes og Martin klar for ny sending. Cyberpunk 2077 er utsatt (igjen) og føyer seg inn i rekken spill med usedvanlig lang produksjonstid. Det ser ikke spesielt lyst ut for de som ønsker seg en PS5 i november, og Martin forteller om sin kriminelle fortid.
  • Hardcore: skrekk, biler og spionering
    Programleder Petter & Co er tilbake som et friskt pust i den post-apokalyptiske hverdagen med rykende ferske aluminiumsfolie-teorier om overvåkning på PS5. Martin presenterer en høyakademisk formel for å rangere bilspill og sammen med Marius tar vi et blikk på skrekkspillenes verden.
  • Hardcore – Pirater, Fagforeninger og Kinesere
    Gutta er hjemme i egne hjem. Johannes mimrer tilbake på et 30 år gammelt spill, som han relativt nylig spilte. Marius irriterer seg over «crunch» og Petter har funnet et spill som endelig lar han oppfylle sine indre drømmer. På sending: Petter, Marius, Johannes

 

 

Hardcore

Uortodoks og kompromissløst spillpodcast om konsoll- og PC-gaming hver tirsdag kl 11:00. Anmeldelser, reportasjer, tilbakeblikk og gjester fra spillindustrien.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *