Kjedelig rovdyrjakt

Predator fra 1987 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen er en av 80-tallets mest ikoniske actionfilmer, og en av mine personlige favoritter innenfor sjangeren. Blodig action og one-liners på løpende rekke. Ikke minst inneholder filmen en av historiens kuleste romvesener i form av tittelkarakteren, Predator. Nå har den utenomjordiske trofékrigeren ankommet PlayStation 4 og PC, med et utrolig skuffende resultat.

4 mot 1-kamper

Predator: Hunting Grounds er et online lagbasert actionspill, hvor fire spillere spiller på lag som kommandosoldater i jungelen, mens én spiller som Predator. Velger man å spille som kommandosoldat, eller fireteam som det heter i spillet, spiller man i førsteperson og manøvrer oss igjennom jungelen for å utføre oppdrag. Samtidig som man blir jaktet på av Predator, skal man fullføre oppdrag i jungelen og drepe fiendtlige geriljasoldatene. De fiendtlige soldatene styres ikke av andre spillere, men er datastyrt og med veldig dum kunstig intelligens.

Predatoren derimot skal drepe alle de andre spillerne innen tiden er ute, ved å manøvrere seg igjennom skogen og hoppe fra tre til tre. Man kan gjøre seg usynlig i en kort tid, bruke det kjente varmesøkende synet og gjøre sick parkour (eller predkour som spillet kaller det) på jakt etter byttene.

Heftig predkour mellom trær på jakt (Skjermdump: Johannes Optun)

Menneskene man spiller som i fireteamet har null av personlighetstrekk, og man har veldig lite å velge mellom hvis man ønsker å tilpasse utseendet til karakteren. Litt forskjellig utvalg i ansiktsmaling, solbriller og kortklipte frisyrer er alt man har å velge mellom. Her hadde jeg ønsket at utviklerne hadde lagt litt mer arbeid i karakterene, og kanskje hentet litt inspirasjon fra andre lagbaserte skytespill som har langt flere klasser og personer å velge mellom.

Problemer på løpende rekke

Spillet er utviklet av Illfonic, som tidligere har laget Friday the 13th -spillet med et lignende konsept. Resultatet er noenlunde likt også. Her får vi servert et repetitivt spill, fullt til randen med tekniske problemer, og med usedvanlig lite engasjerende gameplay. Grafikkmessig ser det ut som et spill hentet ut fra PlayStation 3, og spiller som en lavbudsjetts Call of Duty -klone. Spillet er fullt i glitcher med en ustabil bildefrekvens og jungeltekstur som kommer og går.

Utdatert og relativ standard førstepersons action (Skjermdump: Johannes Optun)

I tillegg så er ventetiden på å finne en server lang. Jeg har ventet i tre til åtte minutter på at spillet skulle laste inn en ny runde.

Jeg kunne sett bort fra den litt utdaterte grafikken og de tekniske problemene hvis spillet hadde vært gøy, men det er heller ikke tilfellet. Predator: Hunting Grounds er rett og slett så repetitivt og kjedelig at jeg sjelden hadde det gøy. Men det kunne vært det. Konseptet er utrolig lovende. Å overleve i jungelen med et blodtørstig romvesen på jakt åpner for en gøy og spennende spillopplevelse. All spenningen er dessverre borte i det jeg mener er den største skuffelsen i spillet, selve Predator.

Pinglete jeger

Predator er blitt vannet ut til en eneste stor pingle. Han er en svekling, og det skal ikke mange skudd til man er nede for telling. Spiller man som kommandosoldat er man aldri spent eller nervøs for når og hvor Predator skal dukke opp, for den er ingen trussel. Man kan få noen små øyeblikk med spenning når man ser lasersiktet fra våpenet til Predator sikte seg inn på deg fra jungelen, men spenningen er kortvarig. Å spille som vesenet selv er også utrolig skuffende og klønete. Man føler seg utrolig svak i møte med tungt bevæpnede fiender.

Det er rett og slett så ubalansert. Sammenlignet med utviklernes forrige spill, Friday the 13th, var Jason Voorhees i det spillet nærmest en udødelig kjempe og man fryktet at han skulle dukke opp rundt hjørnet. Her er all spenningen borte og det kulminerer i en lunken suppe av en spillopplevelse.

Når Predator selv er et stort problem i et spill basert på Predator-serien, har man virkelig trådd feil.

One ugly, and cowardly motherf%&#@ (Kilde: Sony PlayStation)

Konklusjon

Predator: Hunting Grounds er en utenomjordisk skuffelse. Med lite innhold, repetitivt gameplay og ubalansert action er det ikke Predator verdig. Mulighetene for et spennende og underholdende spill satt i Predator-universet er der, men dette spillet er et steg i feil retning. Vår utenomjordiske troféjeger fortjener langt bedre enn det vi har fått servert her i Predator: Hunting Grounds.

 

Siste podcaster

  • Spillmagasinet: Søksmål, Vårsalg, og Papa's Indieria
    Dedt begynner å bli vår og varmere vær! I den anledningen har Spillmagasinet laget en liste over spill som er på tilbud på Steam (frem til 21. mars, så løp og kjøp). Det blir også satt fokus på fremtiden for emulatorer, samt gravende journalistikk rundt Papa Louie og hans mange spisesteder. I studio: Ole, Benedikte, Og Agnar
  • Spillmagasinet: Hårete Kjærlighet i Fleng, og Blast to the Past
    Ny uke, samme bredde i innhold og moro! Det diskuteres kort om historien til Telltale Games, der noen kanskje har skrevet en liten sak om et av deres mange flotte spill. I tillegg får vi et gjensyn med Dampende Møkk, hvor grensen for hva som er greit og ikke greit i en dating sim blir testet, samt et tilbakeblikk til Team Fortress 2. Med andre ord: For en episode! I studio: Agnar, Benedikte, og Kristian
  • Spillmagasinet: Tears of the Kingdom bonus
    Endelig! Etter det som kjennes ut som en evighet har Agnar og Ole endelig funnet tid til å snakke uhemmet om Legend of Zelda: Tears of the Kingdom i denne bonusepisoden. Advarsel: Spoilers vil forekomme
  • Spillmagasinet: Layoffs, Fredelig bondeliv og Arkader
    I dagens episode snakker gjengen nok en gang om sparking innen spillindustrien. Dette fører til en prat om indiespill og mimring om arkader.
  • Spillmagasinet: Ibelin og Samhold Gjennom Spill
    Spillmagasinet har sett Ibelin, dokumentaren om en gutt med Duchennes muskeldystrofi som knyttet sine sosiale bånd gjennom World of Warcraft. Disse båndene ble bevist i begravelsen hans, da flere av online-vennene hans dukket opp. I sammenheng med dette har vi intervjuet regissør Benjamin Ree, og har en samtale rundt spillverdenens sosiale side. Intromusikk hentet fra Cold_Fire på Pixabay: https://pixabay.com/music/corporate-inspiring-ambient-187870/ I studio: Benedikte, Carl-Eirik og Ole Produsent: Johannes Optun Ansvarlig redaktør: Sofie Larsen Nesdal
  • Spillmagasinet: State of Play, Tvilsomme Oppkjøp og Fremtiden for Mobilspill
    Spillmagasinet fortsetter sitt dypdykk i nyhetsbildet i spillverdenen, og denne gangen står Saudi-Arabia og deres avtaler med Riot og Activision Blizzard for tur. Men forvil ikke! Siste State of Play og mobilspill står også på planen, så her er det noe for enhver. I studio: Agnar; Ole og Benedikte
  • Spillmagasinet: Alvorlig, Aktuelt, eller Allmektig?
    I dagens episode snakker gjengen om alt og ingenting. Flere og flere mister jobben innen spillindustrien. Palworld er det alle snakker om, kanskje også advokatene til Pokemon Company? Blast to the past er tilbake! Så da skal det mimres om klassikeren Sims 2 som blir 20 år i år. I studio er Benedikte på plass som programleder sammen med Kristian og Carl-Eirik! Dra fram sterke meninger og bli med på en kaotisk episode
  • Spillmagasinet: Nyheter i Fleng og Verdens Kjedeligste Spillidé
    Vi er tilbake og jaggu har det skjedd ting siden sist! Vi kjører et ekstra langt nyhetsstikk og ser fremover mot 2024. Ole fått et visjon om et nytt spillkonsept. I studio: Agnar, Ole og Carl Eirik
  • Spillmagasinet: Enigheter og Uenigheter før Jul
    Snart ringes Julen inn, men ikke før Spillmagasinet får snakket om gode og mindre gode ting fra Game awards, måler temperaturen i og utenfor Vice City, samt servere noen usedvamlige varme takes for å holde ut gjennom vinterkulden. I studio: Agnar og Benedikte - med gjest Johannes

 

 

Spillmagasinet

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler