Avhengighetsskapende sjarmbombe

Animal Crossing-serien hadde sin start i Japan på Nintendo 64 i 2001, men kom ikke til vesten før i 2004 på GameCube. Nå er det femte spillet i hovedserien ute på Nintendo Switch, syv år etter forløperen New Leaf på 3DS. Og det kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt.

Øyparadis

I New Horizons starter du som første innbygger på en øde øy. Her får du i oppgave av den kapitalistiske overherren Tom Nook om å etablere et trivelig øysamfunn, som kan tiltrekke seg flere innbyggere, butikker og offentlige byggverk.

Vi starter med vårt eget telt man kan innrede etter personlig ønske. Etter hvert kan man ta opp lån for å oppgradere hjemmet, med nye rom og flere etasjer. Nytt møblement å innrede huset med kan fås ved å enten bygge dem selv hvis man har oppskriftene til det, eller det kan kjøpes i butikken som oppdateres hver dag med nytt innhold.

Litt etter litt fylles øya di opp med bygninger og et sjarmerende rollegalleri av antropomorfiske dyr som bosetter seg på øya.

Grafikkmessig er det helt nydelig og fargerikt, og setter en god stemning i en ellers dyster virkelighet. Noe man sårt trenger i disse virusherjede tider. Nå kan man rømme til vårt eget personlige lille øyparadis, uten bekymringer. Bortsett fra en gjeld og huslån som puster deg i nakken.

Samlemani

Virkelighetens årstider, måneder og klokkeslett gjenspeiles i Animal Crossing. Noen fiskesorter og insekter kan bare fanges på enkelte tidspunkt om dagen, i visse måneder. Artene man fanger kan entes selges som profitt, beholdes som personlig samling eller de kan doneres til øyas museum.

Museet er kanskje et av mine favorittaspekter ved spillet, og gjør hele opplevelsen mer levende. De forskjellige artene og fossilene du fanger blir nemlig utstilt som skrytemateriale her. Etter hvert fylles det opp og gir meg en mestringsfølelse, og et ønske om å samle alt, som jeg ikke har følt på i andre spill. Jeg har aldri vært den typen spiller som bruker all min tid og kraft på å samle alt spillet har å by på, men Animal Crossing: New Horizons har altså truffet en nerve oss meg. Det føles rett og slett godt å se en fisk du brukte alt for mange timer på å lete etter, svømme rundt i akvariet på museet.

I Animal Crossing: New Horizons har man to typer valutaer, bells og nook miles. Bells blir brukt som vanlig valuta som kan brukes til å nedbetale huslån og kjøpe gjenstander. Nook miles tjener man ved å utføre forskjellige oppgaver, som brukes på å blant annet kjøpe flybilletter til å besøke tilfeldige øyer.

Besøk dine venner

Spillet sin onlinefunksjon har også blitt hyppig brukt, og fungerer overraskende bra. Her kan man besøke hverandres øyer, og rett og slett bare henge sammen. Det eneste negative er at spillet bruker en god tid på å laste inn når en ny besøkende ankommer øya. Hele spillet stanser for å gi deg en lasteskjerm om hvem som kommer, og hvor de reiste fra. Dette kan bli et lite irritasjonsmoment hvis flere venner bestemmer seg for å besøke øya di samtidig.

Konklusjon

Som nykommer til serien ble jeg rett og slett bergtatt av Animal Crossing: New Horizons. Jeg har rett og slett blitt avhengig, og jeg har tilbragt flere titalls timer på øya mi. I disse tidene med mye innetid og et dystert verdensbilde, har New Horizons gjort hverdagene lettere og beroligende. Jeg har fått besøkt venners øyer og byttehandlet til meg frukt og andre gjenstander. Sosial distansering gjelder tross alt ikke digitalt.

Noe som dessverre kan være litt skuffende for mange husholdninger der ute, er at spillet lar deg bare ha én øy per konsoll. Uansett om man har flere brukere på samme konsoll. En barnefamilie kan dermed ikke kjøpe ett spill, og la barna ha hver sin øy på hver sin profil på maskinen. Vil man ha en egen øy, må man ha både egen Nintendo Switch og spill.

Dette til tross er Animal Crossing: New Horizons er rett og slett en herlig og varm opplevelse som jeg har storkost meg med i noen uker allerede. Jeg er stygt redd antall timer/uker brukt i spillet bare vil stige herfra.