Har du noensinne hatt en kveld hvor du er klar for å slappe av, tømme hodet for tanker, og bare forsvinne litt i en tv-verden i en time eller to? Du lager en kopp med noe å drikke, setter deg ned og skrur på Netflix. Umiddelbart blir du møtt med det ultimate dilemmaet for kvelden; hva skal du velge å se på?
En vegg med forskjellige forslag av TV-serier og filmer møter deg, og det virker som om den aldri kommer til å ende. Tusenvis av forskjellige kategorier du kan klikke på – “Amerikanske klassikere”, “Kritikerroste dramaer”, “Lettbeinte komedier” og flere. Du fortsetter å scrolle nedover og ser noe du kanskje kan være interessert i, men valgmulighetene er så mange at du ikke klarer å slå deg til ro med ett alternativ. Innen du har bestemt deg for å se noe du allerede har sett før, har drikken blitt kald, og klokken blitt mye.
Kjenner du deg igjen? Det gjør jeg.
Jeg vil se mindre av dette^
Analyseparalyse
Problemet mitt med Netflix er at jeg føler jeg får brukt det lite. Spesielt fordi jeg bruker store deler av tiden på nettsiden til å scrolle meg gjennom det uendelige utvalget av filmer og serier. Over halvparten er jeg ikke engang interessert i å se. I noen tilfeller synes jeg det er bedre at utvalget mitt er så begrenset som mulig, så slipper jeg å sitte å tenke på om jeg tok det beste valget i etterkant. Jeg hater følelsen av å sitte å fundere på om valget jeg tok var dumt, og om jeg gikk glipp av noe bedre fordi jeg trykket play i ren desperasjon på grunn av overfloden av valgmuligheter.
Jeg blir rammet av analyseparalyse. Hjernen min blir bombardert med så mange muligheter at den ikke klarer å bestemme seg. Brukergrensesnittet til Netflix, altså måten nettsiden er lagt opp på med henhold til brukerens interaksjon på siden, er rotete, kaotisk og overhvelmende. Jeg er lei av å aldri klare å bestemme meg.
Jeg vil se mer av dette^
Kvantitet over kvalitet
En annen ting som har bidratt til avgjørelsen min om å forlate strømmetjenesten (i hvert fall for en liten stund), er den absurd store mengden egenprodusert materiale Netflix ser ut til å pumpe ut i fykende fart. I 2018 ga Netflix ut 1500 timer med egenproduserte serier og filmer. I 2019 er tallet enda høyere. De vil kunne konkurrere med HBO, og ikke minst Disney+, som kommer til å stille med enorm konkurranse i forhold til Netflix når det lanseres på verdensbasis. Det som plager meg er at Netflix ikke forstår at de, for å holde på seerne, burde bruke tid på å skape kvalitetsserier og kvalitetsfilmer, framfor å fylle katalogen med så mange serier og filmer som mulig.
Nå skal det sies at Netflix har produsert både gode filmer og gode serier som jeg har slukt, deriblant Maniac og Stranger Things. Det er materiale som dette jeg skulle ønske de produserte mer av. Når alt kommer til alt tror jeg folk verdsetter kvalitet framfor endeløse timer med scrolling gjennom en latterlig stor katalog. Og derfor tar jeg en pause fra Netflix. Jeg vil se hva andre strømmetjenester tilbyr i forhold, og utvide horisonten i den økende verden av strømmetjenester.
Så det er ikke nødvendigvis farvel for alltid, Netflix. Jeg er klar for å komme tilbake når du en dag gjør brukergrensesnittet ditt bedre for oss seere. Fokuser på å lage kvalitetsinnhold, gjør det enklere for oss å finne noe vi vil se på, og slutt å promotere dårlige serier og filmer vi egentlig ikke vil se. Inntil da, farvel.
Siste podcaster
-
Sladder og gossip!
Sladrekjerringene er i studio, så Selma, Mikael og Ingrid samler seg for å ta tempen på Hollywood! Hvem er best på gossip-quiz? Vi snakker også om Red One, vår første julefilm i år. Vi tar også turen innom the Rocky Horror Picture Show, og vi planlegger vår egen visning av filmen! Så skru på, for en god latter, eller for å lære litt nytt.