De siste årene har vi fått remakes av klassiske PlayStationspill som Crash Bandicoot, Spyro og Shadow of the Colossus. Det nyeste tilskuddet til denne trenden er kultklassikeren fra den originale PlayStation, MediEvil. Klarer nyversjonen å holde seg på egne bein i denne generasjonen, eller fungerer den best som en reise tilbake i barndommen for folk som allerede har spilt det?
Gjenoppstandelse
Først og fremst må jeg si at jeg ikke har spilt det originale MediEvil, og heller ikke versjonen som kom på PlayStation Portable i 2005. Her har jeg gått inn med et helt åpent sinn uten noen form for nostalgi for serien.
I MediEvil spiller man som Sir Daniel Fortesque, en relativ udugelig ridder som døde på pinlig vis under et slag mot trollmannen Zorak for 100 år siden. Zorak har nå returnert fra eksil og er på jakt etter herredømme nok en gang. Kongedømmet Gallowmere er truet av trollmannens demoner, skjeletter, zombier og andre døde vesener som har returnert til jordens overflate. Sir Daniel har også gjenoppstått, fast bestemt på å stanse Zorak en gang for alle og få tilbake æren som ridder.
Man slåss, utforsker, løser oppgaver og hopper seg igjennom baner hvor man blir møtt av en helt herlig grafisk stil, tydelig inspirert av Tim Burtons filmer. Sammen med den atmosfæriske orkestermusikken blir spillet en gotisk, vakker opplevelse som passer godt inn i den dystre oktobermåneden.
Utviklerne bak nyversjonen har laget en naturtro kopi av det originale spillet fra 1998. Banene er like, våpnene er de samme og de har også fått tilbake de originale stemmeskuespillerne for å spille inn de samme replikkene på nytt. Kort fortalt er det rett og slett det samme spillet i ny drakt. De samme spillmekaniske problemer har også blitt videreført.
Irritasjonsmoment og skavanker
Det er dessverre i selve gameplayet spillet viser sine skavanker. Da det originale spillet ble lansert i 1998, fikk det kritikk for litt dårlige kontroller og kamera. Det virker som utviklerne av 2019-versjonen av MediEvil tenkte at dette måtte de bringe videre til sin nyversjon også.
Kamera er alt for nær karakteren og det kan dermed være litt trøblete å få oversikt, og i tillegg bestemmer det seg av og til for å skifte vinkel. Dette resulterte ofte i at jeg ikke klarte å reagere kjapt nok når fiender plutselig stod foran meg.
Det største irritasjonsmomentet derimot er sjekkpunktene. Eller rettere sagt mangelen på sjekkpunkt. Er du så uheldig å miste all helsen din på en bane, så ryker du rett tilbake til starten av banen. All progresjon og gjenstander plukket opp underveis er dermed tapt og man må starte på nytt. Flere ganger opplevde jeg å nærme meg slutten av banen, for så å bli drept. Dermed mistet jeg all progresjon i banen. Nå er banene relativt korte, hvis man vet hva man skal, men det skapte store irritasjonsmoment for meg å måtte rykke tilbake til start hver gang.
Helsen din regenerer seg heller ikke fra bane til bane. Hvis man har en tredjedel igjen av helsen når man fullfører banen, starter man neste bane med en tredjedel helse.
Misforstå meg rett. Jeg har ingen problemer med vanskelige spill. Så lenge de er designet bra og det mekaniske holder seg. Det føler jeg rett og slett ikke MediEvil gjør godt nok. Flere av dødsfallene i spillet var ikke resultat av vanskelighetsgraden, men dårlige mekanikker og et kamera som ikke ville spille på lag.
Konklusjon
MediEvil er for meg en blandet godtepose. Det var flere elementer ved spillet jeg virkelig digget og ville ha mer av. Musikken og den grafiske stilen er godt gjennomført og nydelig. Det er dermed ekstremt skuffende at selve gameplaybiten ikke holder mål. Man merker at det er et spill fra 1998, og utviklerne burde gjort mer for å modernisere spillet til dagens dato. Det holder ikke å bare oppdatere grafikken og la det tekniske fremdeles holde seg på 90-tallet.
Jeg tror dessverre ikke denne nyversjonen kommer til å skape en større fanskare for serien. De som har et nært og kjært forhold til spillet fra før av kommer nok til å kose seg med gjenskapte barndomsminner i oppgradert HD-grafikk, men det klarer ikke å måle seg med andre nyversjoner vi har fått av klassiske spill de siste årene.
Siste podcaster
-
Spillmagasinet: Steam er onde og konsoller bør ikke finnes
Eier du spillene dine? Er konsoll-gaming innafor? Er brettspill fortsatt kult? Alt dette får du svar på her. I dagens episode snakker vi om spill-lisenser, platformer og brettspill. I Studio: Annika, Carl-Eirik og Olav -
Spillmagasinet: Lego, Pirater og Grining i Badekaret
Vi ser tilbake på minner om Legospill, Agnar tar en shanti og Olav gråter i badekaret. I denne episoden snakker vi dritt om DS, godt om pirater og setter opp lister for hva vi skal spille videre. I Studio: Dina, Olav og Agnar -
Spillmagasinet: State Of Play Revisited, Twitch og Vårt Nyeste tilskudd 2.0
24 September gikk Sony sin nyeste State Of Play på luften. Medlemme i Spillmagasinet snakker om våre oppfatninger av den. Vi skal også bli kjent med det siste tilskuddet i gjengen. Vi går innom Twitch miljøet og våres oppfatninger av det. I Studio: Agnar, Olav, Annika og Dina -
Spillmagasinet: Gamle Søksmål og Nye Stemmer
Hjertelig velkommen tilbake til Spillmagasinet! Denne uka har programmet tatt for seg Nintendo sitt "etterlengtede" søksmål mot Pocket Pair og Palworld. I tillegg introduseres to nye medlemmer til programmet, så her er det bare å boltre seg for mye moro! I Studio: Agnar, Kristian, Annika og Olav -
Spillmagasinet: Sesongavslutning
Det nærmer seg sommer, og for en gangs skyld er hele programmet tilstede! De diskuteres litt om Summer Game Fest og hva vi ser frem til utover sommeren, samt minring og kos i studio. I studio: Agnar, Benedikte, Ole, kristian, Carl-Eirik, og Johannes