De siste årene har vi fått remakes av klassiske PlayStationspill som Crash Bandicoot, Spyro og Shadow of the Colossus. Det nyeste tilskuddet til denne trenden er kultklassikeren fra den originale PlayStation, MediEvil. Klarer nyversjonen å holde seg på egne bein i denne generasjonen, eller fungerer den best som en reise tilbake i barndommen for folk som allerede har spilt det?
Gjenoppstandelse
Først og fremst må jeg si at jeg ikke har spilt det originale MediEvil, og heller ikke versjonen som kom på PlayStation Portable i 2005. Her har jeg gått inn med et helt åpent sinn uten noen form for nostalgi for serien.
I MediEvil spiller man som Sir Daniel Fortesque, en relativ udugelig ridder som døde på pinlig vis under et slag mot trollmannen Zorak for 100 år siden. Zorak har nå returnert fra eksil og er på jakt etter herredømme nok en gang. Kongedømmet Gallowmere er truet av trollmannens demoner, skjeletter, zombier og andre døde vesener som har returnert til jordens overflate. Sir Daniel har også gjenoppstått, fast bestemt på å stanse Zorak en gang for alle og få tilbake æren som ridder.
Man slåss, utforsker, løser oppgaver og hopper seg igjennom baner hvor man blir møtt av en helt herlig grafisk stil, tydelig inspirert av Tim Burtons filmer. Sammen med den atmosfæriske orkestermusikken blir spillet en gotisk, vakker opplevelse som passer godt inn i den dystre oktobermåneden.

Utviklerne bak nyversjonen har laget en naturtro kopi av det originale spillet fra 1998. Banene er like, våpnene er de samme og de har også fått tilbake de originale stemmeskuespillerne for å spille inn de samme replikkene på nytt. Kort fortalt er det rett og slett det samme spillet i ny drakt. De samme spillmekaniske problemer har også blitt videreført.
Irritasjonsmoment og skavanker
Det er dessverre i selve gameplayet spillet viser sine skavanker. Da det originale spillet ble lansert i 1998, fikk det kritikk for litt dårlige kontroller og kamera. Det virker som utviklerne av 2019-versjonen av MediEvil tenkte at dette måtte de bringe videre til sin nyversjon også.
Kamera er alt for nær karakteren og det kan dermed være litt trøblete å få oversikt, og i tillegg bestemmer det seg av og til for å skifte vinkel. Dette resulterte ofte i at jeg ikke klarte å reagere kjapt nok når fiender plutselig stod foran meg.
Det største irritasjonsmomentet derimot er sjekkpunktene. Eller rettere sagt mangelen på sjekkpunkt. Er du så uheldig å miste all helsen din på en bane, så ryker du rett tilbake til starten av banen. All progresjon og gjenstander plukket opp underveis er dermed tapt og man må starte på nytt. Flere ganger opplevde jeg å nærme meg slutten av banen, for så å bli drept. Dermed mistet jeg all progresjon i banen. Nå er banene relativt korte, hvis man vet hva man skal, men det skapte store irritasjonsmoment for meg å måtte rykke tilbake til start hver gang.
Helsen din regenerer seg heller ikke fra bane til bane. Hvis man har en tredjedel igjen av helsen når man fullfører banen, starter man neste bane med en tredjedel helse.
Misforstå meg rett. Jeg har ingen problemer med vanskelige spill. Så lenge de er designet bra og det mekaniske holder seg. Det føler jeg rett og slett ikke MediEvil gjør godt nok. Flere av dødsfallene i spillet var ikke resultat av vanskelighetsgraden, men dårlige mekanikker og et kamera som ikke ville spille på lag.

Konklusjon
MediEvil er for meg en blandet godtepose. Det var flere elementer ved spillet jeg virkelig digget og ville ha mer av. Musikken og den grafiske stilen er godt gjennomført og nydelig. Det er dermed ekstremt skuffende at selve gameplaybiten ikke holder mål. Man merker at det er et spill fra 1998, og utviklerne burde gjort mer for å modernisere spillet til dagens dato. Det holder ikke å bare oppdatere grafikken og la det tekniske fremdeles holde seg på 90-tallet.
Jeg tror dessverre ikke denne nyversjonen kommer til å skape en større fanskare for serien. De som har et nært og kjært forhold til spillet fra før av kommer nok til å kose seg med gjenskapte barndomsminner i oppgradert HD-grafikk, men det klarer ikke å måle seg med andre nyversjoner vi har fått av klassiske spill de siste årene.
Siste podcaster
-
Spillmagasinet: Nyhetsoppdatering, League diskusjon, og Speed Review
Nok en herlig episode med gjengen fra Spillmagasinet! I ukas utgave dikuteres det nyheter fra den siste tiden, om hvorhvidt League er et bra spill eller ikke (og om Agnar noensinne vil gå tilbake dit), samt nok en herlig utgave av speed review! I studio: Agnar, Carl-Eirik og Dina -
Spillmagasinet: Kvinnedagssending - Jenter som Streamer
Gratulerer med Kvinnedagen! Denne sendingen har vi fått besøk av Twitch Streameren "Dinzia" (Hanna), der hun og Dina deler sine erfaringer og opplevelser som streamer. Vi går gjennom Chat-Kultur og Trakassering i Gamingverden. Vi kommer også med gode tips til deg som vurderer å starte med Streaming! I Studio: Annika, Dina og Hanna. -
Spillmagasinet: Kjærlighet, Forhold og Gaming
Hvordan balanserer man kjærlighetsforhold og gaming? Hvordan er det å date en gamer? I ukens sending får vi besøk av Dinas beste venn og roomie. Vi snakker om dating, forhold og gaming, og kommer med egne erfaringer på dette teamet. I Studio: Dina, Olav og Mia -
Spillmagasinet: GTA RP-streamer lærer oss om rollespill
I denne episoden dykker vi inn i verdenen av rollespill (RP), med spesielt fokus på GTA RP, hvor vi har med oss streameren "NorwegianCrazyGamers" (Torstein) som deler sine erfaringer og tanker. Vi tar også et nostalgisk tilbakeblikk på MMO-spillene fra 2000-tallet, som Club Penguin der vi snakker om våres forhold til disse spillene. I studio: Dina, Olav, Agnar og Torstein -
Spillmagasinet: Elon Musk blir tatt i juks og Lootboxes må tilbake
Elon Musk ble tatt i juks etter han har kalt seg proff. Redaktøren vår mener at Lootboxes ikke er dårlige. Speedreview er tilbake med en variert bunke med spill. I ukens sending tar vi for oss juksing og gambling, og vurderer moralene rundt dette. I Studio: Agnar, Carl-Eirik og Olav