Etrian Odyssey Nexus, startar med ein grandios opning der historia blir fortald om dei sju Yggdrasil-trea vera bygd opp av. Vidare får du sjå dei kongelege som ynskjer meir makt til seg sjølv, og dermed sender ut eventyrarar ut til ubode kontinent og land. Nexus tek opp historia ved landfellinga av eit slik kontinent. Der får du eit hint av spelets første mekanikk, tekstbasert historie. Du er ein ansiktslaus person som ledar ein guild av krigarar av forskjellege klassar. Du blir gjennom første sekvens lova båe gull og heider om du kartlegg forskjellege labyringtar for denne personen, som i god JRPG tvist visar seg å være kron prinsessa til nasjonen som eig skipet du er på.
Spelet startar, og problemane byrjar å vise seg.
Her startar spelet for fult. Du har alt gitt namn til Guilden din, og fingeren din leitar etter «Dra på eventyr» knappen. Den er uforståande utilgjengeleg, og etter ein kjapp tur til den lokale puben får du beskjed om å dra til Guild hovudkvarteret for å rekruttere nokre krigarar. I nexus har ein ikkje noko forhåndslaga karakterar, og ein må sjølv lage teamet sitt. Ein veljar klasse og kjønn på kver og ein av dei. Tilpassinga er begrensa til val av augefarge og hårfarge på eit førehandsvalt bilete av klassen. Eg må og nemne at her kjem ein av spelets DLCar inn. For ingen JRPG er komplett utan å kunne kjøpe bikinibilete av prepubertale jenter i suggestive stillingar. Når du har lage eit team med fem utvalde klassar, så kan du dra ein tur til baren igjen. Der får du ein serie med oppdrag som skal gjer Guilden din kjend blant overklassen på dette nye kontinentet. Du startar med det som må være det mest tragiske opningsoppdraget i noko spel. Du startar med å passe sauar, og sjølvsagt så forsvinn premiesauen til flokken. I ein serie med teksteventyr val, så kan du enten redde sauen utan noko drama, miste sauen heilt, eller sette i gong spelets første kamp. Det er i kampsystemet spelet visar deg det meiner alvor. Monstera er vanskelege, har tre gonger så mykje liv som deg, og er du uheldig så kan dei svake magikarane på andre rad, bli drepen med ein ferdighetsaktivering frå fienden. Nesten alle fiendar sin ferdigheiter har tillegsskade om spesielle krav blir oppfylt, som ulven sin Feral Slash, om ulven er i fremste rad, så gjer den ekstra skade på ein tilfeldig karakter i di bakarste rad. Din eigene ferdigheiter har tilsvarande når du kan velje dei.

Foto: Atlas stock-photo
Etter første level opp, så byrja for meg den verkelege kampen. Å finne menyen der eg kunne velje ferdigheitar til karakterane mine. Denne menyen er gjøymt bak namnet «Customise» og gjev ingen assosiasjon om sin funksjon som ferdigheitstree. Karakterane har tre «nivå» med ferdigheiter, der nivå 1 er altid tilgjengeleg, nivå 2 opnar når figuren blir level 20, og nivå 3 når figuren blir level 40. Når du har levert inn dei tre første rundane med «bli berømt» oppdrag, så har figurane dine blitt level 4 (ivertfall for min del), og då får du slipe til spelets hovudarena. Labyrintar. Du må ned i ein for å redde ein healer som har rota seg bort, og du finn denne healeren i andre rommet i labyrintent. Der får du eit nytt teksteventyr som kan ende med du prøvar å redde hunden hennar, eller slepar ho med deg, grinande og sutrande, tilbake til byen. På skjermen no har du ein del nye merker, som ein kvart sirkel som gradvis fyller seg opp, den har funksjonen som Random Encounter meter og fortel når du må slos mot monster. Og du har eit kompass. Her kjem hovuddelen av spelet inn, for du må sjølv teikne labyrintane inn på kartet. Der kan du ploppe ned alle moglege teikn, for forskjellege funksjonar.

Spelet sel seg sjølv for DLC, for nokre ekstra kroner.
Så etter nokre timar, kjempa meg opp til level 7, så skjedde det som ikkje bør skje i eit JRPG. Eg møtte på ein bamse, og denne bamsen var vist sendt frå ein eller anna svært sint gud, for i level 7 med alt av utstyr tilgjengeleg, så blei eg drepen, igjen og igjen av denne bamsen. Diverre for meg, så måtte bamsen døy for at eg skulle få tilgang til trappa ned til etasje to, så då byrja nokre timar med grinding. Med eit system basert på antal skritt, og tilfeldighet så tek grinding evigheter. Etter sirka 3 timar grinding var eg level 9, og prøvde igjen. Nok ein gong døde eg i løype av to rundar kamp. I desperasjonen kom eg på dei to øvste dlceane i butikken. Desse gjev ekstra material for krafting, og ekstra xp. Så eg kjøpte dei. Dei låsar opp to quest som kan gjentakats i det uendelege, og dei gjev masse pengar og XP. Spilleøydeleggande mykje. Etter kjøpet, så repeterte eg xp questet fire gonger, og BOOM! Level 34. For å oppsumere: det tok 11 timar å nå level 9, utan desse questa, med questa gjekk eg frå level 9 til 34 i løpe av 15 minutt. Eg brukte alle pengane eg fekk, til oppgradere utstyr og nye våpen, og satte kursen mot bamsefar igjen. Og til min store overasking, så var bamse omtrent like vanskeleg no og. Den einaste fordelen eg hadde var eit støre utval av ferdigheiter. Etter ein kamp som haldt på å ende i min død igjen, så klarte eg så vidt å ta den. Tanken på å fortsette ned ein etasje til for å ta bossen i labyrinten blei for mykje.

Avsluttningsvis må eg sei, eg har så lyst å like spelet, men får det ikkje til. Menyane er krunglete, viktige ting er gjøymt inn i langtrekte dialogar og filmsekvensar, og spelet kjennes treigt og tungt å spele. Alt i alt eit spel som eg ynksjer var betre en det er.
Siste podcaster
-
Spillmagasinet: En noe kaotisk retur til normalen
Spillmagasinet er tilbake etter en god pause, og har mye å ta opp. Priser, nyheter og Nintendo er bare noen av tingene som blir diskutert i denne berg- og dalbanen av en episode! I studio: Ole, Benedikte, Carl Eirik -
Spillmagasinet: "Du Spiller Som ei Jente" - Toxicity i Spillmiljø
Velkommen til en litt annerledes episode av Spillmagasinet. Gjennom gode diskusjoner, en spørreundersøkelse og et intervju med Spillhuset i Bergen, setter vi fokus på hvordan dagens spillmiljø blir oppfattet, og hva vi kan gjøre for å gjøre det til en mer sikker og inkluderende arena for alle som liker spill. I studio: Benedikte, Carl-Eirik, og Agnar Spesielle gjester: Marielle Graave og Tobias McLeman -
Spillmagasinet: Halloween Spesial
MUAHAHAAA, 'tis the season for spooks and spoofs! Vær forberedt på en del skremmende innhold blandet med en god del moro og latter når Spillmagasinet oppsummerer en lokal spillmesse, finner ut at man helst ikke bør teste hvor modig man er, samt en diskusjon mellom hva som er best å gjøre i et gjensokt hus: finne spøkelser,eller å rydde søppel? I studio: Agnar, Ole, Carl-Eirik, og Kristian Gjesteopptreden: JOhannes -
Spillmagasinet: Spider-Man - Både nytt og gammelt
Ole og Carl-Eirik slipper Johannes ut av sitt både metaforiske og fysiske bur, og lar han snakke i vei om Spider-Man 2. Vi snakker også om våre tidligere opplevelser med Spider-Man spill, samt en dæsj Mario Wonder og Guitar Hero. Nyt episoden!<3 I studio: Ole, Carl-Eirik og Johannes -
Spillmagasinet - Leaks og Spaltebonanza
I denne episoden får du "nyheter" om Nintendo Switch 2, i tillegg til rykende ferske utgaver av både Dampende Møkk OG Speedreviews! "TOOOO spalter???" hører vi deg rope. Jepp! Det er flere enn du kan telle på en finger! Du aner ikke hvor godt du har det, bortskjemte lytter... Nyt episoden<3 I studio: Agnar, Benedikte og Ole -
Spillmagasinet: Godkjente Streikevaner, Uransakelige Spillveger og Frikst Blod
I ukens episode serveres vi ulike streikevaner, nostalgi, samt introduksjon av nok et nytt medlem! Men Hvem? I studio: Agnar, Carl-Eirik og Benedikte -
Spillmagasinet: Oppdaterte Samhold, Lekkasjer og (u)Saklig debatt
Unity har komt med oppdateringer, Microsoft har lekkasjer, Og vi serverer en (u)saklig debatt mellom to gianter I studio: Agnar, Carl-Eirik og Kristian -
Spillmagasinet: Dampende Møkkaturer med Bil, og Tvilsomt Samhold til Flaska
Er du trygg bak rattet? Føler du et samhold i det daglige liv? Fortvil ikke! Spillmagasinet har tatt på seg det ansvaret om å gå i dybden og svare på spørsmålene, pakket inn i gode diskusjoner og høylytt latter I studio: Agnar, Ole og Carl-Eirik -
Spillmagasinet: Vidunderlige Moraliteter og Raske Anmeldelser
Ny uke i studio betyr nye muligheter og meninger! Det snakkes om diverse elefanter i rommet (eller kanskje blomsterengen?), moralitet, samt noen raske og informative anmeldelser I studio: Agnar, Ole og Kristian -
Spillmagasinet: Ny Sesong, Samme Fasong
Vi er tilbake fra sommerferien, og er klare til å produsere så svetten spruter! I denne episoden kjører vi gjennom spillåret 2023, med recap av hva som har sluppet og hva vi har i kikkerten fremover. Vennligst ignorer alt det andre snakket om tvilsomme transformasjoner, Kristians sønn og The Splat Supreme(TM). I studio: Agnar, Kristian og Ole -
Spillmagasinet: Mimring, Marius og mer
I semesterets siste sending overrekker Marius programsjef-rollen, og gjengen mimrer over året som var. I studio: Marius, Kristian, Ole og Agnar -
Spillmagasinet: Zelda Pitching, Quiz Showdown og Microsoft Oppdatering
Sommeren nærmer seg med stormskritt, men det setter ikke en stopper for Spillmagasinet. Ole og Agnar prøver (dog miserabelt) å selge Marius på Tears of the Kingdom, det blir servert enda en lydquiz , og vi får en oppdatering på Marius' største irritasjon, menlig oppkjøpet av Activision Blizzard. I studio: Agnar, Marius og Ole - Med hersgjest johannes Optun -
JEDI: Survivor bonuspod, med Jedirådet
VI snakker om JEDI:Survivor med Håkon Øren og Guro Wågan fra Jedirådet. OBS, det blir spoilers etter de første minuttene I studio: Marius Hauan, Guro Wågan, Håkon Øren -
Spillmagasinet: Overlevende Jedier, og Spillbar Zelda(?)
May the 4th kom og gikk, og endelig kan Spillmagasinet snakke lett om Star Wars Jedi: Survivor. Det blir også snakket om hvorvidt en kan bli avhengig av rytmespill, og om det er greit å ha en ting for kantareller med bart, samt gutta serverer en stemningsrapport få dager før det nye Zelda-spillet kommer I studio: Agnar, Marius, og Ole -
Spillmagasinet: Agnar Spiser Sine Ord
Spillmagasinet tar for seg Microsoft sitt forsøk på å kjøpe Activision Blizzard og at det ble stoppet i Storbritannia, hvilke spill som mest sannsynglig kommer før neste Horizin spill, og Agnar innkasserer sin gjeld fra fordums tid I studio: Marius, Ole (Albert) og Agnar