admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Hør innslaget her:
[audio: http://srib3.srib.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/10/SsPR-islam-og-demo.-innslag.mp3]
Hør hele debatten her:
[audio: http://srib3.srib.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/10/2010PC2_998CBF87497A41C9AC1C3A3156704E90.mp3]
— Islam og demokrati er forenelig, men da må det endringer til, sier spaltist og aktivist Sara Azmeh Rasmussen, til Studentradioen i Bergen etter debatt på Kvarteret.
— Det handler om et behov for å revidere islamsk teologi og forståelse av tekster på en måte så de ikke lenger er på kollisjonskurs med sentrale demokratiske prinsipper. Viktigst av alt er individuelle rettigheter, religion- og livssynsfrihet og likestilling mellom kjønn og seksuelle minoriteter.
Azmeh Rasmussen mener det er viktig at man ikke reduserer begrepet demokrati til bare å handle om styring, rett til å danne partier og retten til å stemme. Dette kaller hun en fattig forståelse og definisjon av demokrati. Hun karakteriserer muligheten for at arabiske land kan komme til å velge inn religiøse krefter, selv om de utvikler seg til demokratier, som et dilemma. Likevel mener hun det bør være plass til religion i det demokratiske spillet, så lenge reglene følges.
— Men det finnes en grense. Dersom religion blir så dominerende at man operer med metapolitikk, at politiske prosjekter motiveres ut fra en etisk religiøs forståelse som ikke aksepterer at det man har realisert i politikken ikke kan reverseres, da har man gått over en viss grense og liberalismen forandrer seg til illiberalisme.
Azmeh Rasmussen mener verdier vi forbinder med demokrati og menneskerettigheter, selvrealisering og beskyttelse mot overgrep fra staten eller majoriteten, også bør respekteres i muslimske land.
— Demokrati er ekstremt viktig.
Tolkningsspørsmål
— De fleste muslimer vil ha demokrati, sier Sindre Bangstad, sosialantropolog ved Universitetet i Oslo. Han sikter blant annet til en undersøkelse gjennomført i Egypt.
— Før opprøret mot Mubarak i vinter sluttet et representativt utvalg egyptere seg til utsagnet «demokrati fører til fremskritt». Hele 88%.
Han tror ikke vi vil finne demokratier i muslimske land av den sekulære og liberale arten vi forbinder med Europa og USA i nær framtid, men understreker at demokratiseringsprosesser er aktive, dynamiske og tar lang tid.
— Det er ikke slik at folk flest trenger være overbeviste demokrater for at man skal få et demokrati.
Bangstad mener hvilke modeller som passer for muslimske land er et tolkningsspørsmål, og fremhever at det allerede i 1925 ble påpekt av en egyptisk intellektuell at islamske grunnlagstekster ikke foreskriver en bestemt styringsmodell.
— Hvis man ser på både moderate og radikale islamistiske bevegelser, har de historisk sett hatt en bestemt oppfatning av at islam ikke foreskriver demokrati. Dette er også en fortolkning som ikke nødvendigvis er representativ for ønskene til flertallet av muslimene i verden.