Hva med Nanowrimo i november?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Nanowrimo, som står for National Novel Writing Month, arrangeres hver november, og er trass navnet en internasjonal greie. Tusenvis av skribenter fra hele verden sitter nå og planlegger hva de skal skrive. Noen har plottet alt ned til hver minste detalj, mens andre har knapt bestemt seg for sjanger og aner ikke hva det hele skal handle om, men det gjør ikke noe, for uansett kan det kan fint endre seg halvveis ute i november.

Men hva er egentlig National Novel Writing Month?

Kort fortalt, så handler Nanowrimo om å skrive en bok på 50 000 ord i løpet av november. Det trenger ikke være en komplett bok, den må ikke ha ett bestemt tema, og det er ingen som sitter og leser hva du har skrevet på slutten av måneden. Tenker du at det ikke kan bli mye kvalitet over skrivingen når man skal skrive så mye på en måned? I så fall har du helt rett, men det er heller ikke poenget. Nanowrimo handler kun om å skrive, så takler du redigeringen senere.

Historien til Nanowrimo

Det hele begynte i San Fransisco i 1999. Det er juli, og 21 håpefulle finner ut de skal skrive en bok på en måned. Dette ble begynnelsen på noe helt fantastisk. Det følgende året ble invitasjoner sendt og videresendt, og over 140 mennesker ble med på morroa, som nå var flyttet til november. Med kanadiere med på leken, var Nanowrimo allerede internasjonal. Etter dette har antallet skrivegale mennesker bare økt, og i 2014 hadde de over 320 000 deltakere fra hele verden!

Organisasjonen som ble opprettet for å drive Nanowrimo – The Office of Letters and Light – har i de senere år blitt en såkalt non-profit organisasjon. De driver blant annet også et program for unge skribenter, the Young Writers Program, hver november. Nanowrimo, eller bare Nano som den ofte fortortes ned til i Norge, er blitt en bevegelse som bringer gleden av å skrive til mennesker i alle aldre, fra alle verdens kroker.

Nanowrimo har økt i størrelse gradvis siden begynnelsen, og er du interessert i å lese hvordan det hele har blitt opplevd fra en av dem som var med å skape det hele, så kan du lese mer om det på Nano’s egen historie side.

Så hvordan fungerer dette, da?

Det er ikke så veldig komplisert. For å være med så går du til Nanowrimo.org, og registerer en konto. Når det er gjort, så lager du en forfatter profil, og så fyller du inn informasjon om boken din. Vet du ikke hva du skal skrive om ennå? Ikke noe problem, du kan ta dette senere. Du skriver på din egen maskin, i det programmet du selv foretrekker. Personlig sverger jeg til Scrivener, men Word fungerer visstnok godt for mange.

På slutten av november, når du har nådd 50 000 ord, så må du validere romanen din. Her er det mange som blir litt forvirret første gangen. Det er en egen side på nettstedet for dette, som blir tilgjengelig i løpet av november. Så følger man instruksjonene der, som generelt sett er av kopier-og-lim-inn slaget. Boken din blir ikke lagret, så du trenger ikke være redd for at noe skal bli stjålet underveis.

Og har du noen spørsmål, så finner du et enormt nettverk av forum på Nano-siden, hvor du kan få hjelp til alt mellom himmel og jord. Trenger du for eksempel å vite hvor mange liter bensin man bruker for å kjøre mellom New York og Los Angeles, så er det høy sansynlighet for at noen der inne vet det!

Men er det noen i Bergen som er med på dette?

Ja, det er faktisk en ganske så stor gjeng i Bergen. Du finner dem på Nanowrimo-forumet til Norge, og selvfølgelig også på Facebook, på gruppen Nano Fantoft. I tillegg skal faktisk flere Gandalfere være med i år. Personlig har jeg vært med fast siden 2010, og går for seier for sjette året på rad, men jeg er på langt nær den eneste fra programmet som er med i år. Karina, Kristin, Ingrid og Raymond skal også la kreativiteten få fullt spillerom i november.

Nano er litt galskap, eller kanskje det er mye galskap. Men jeg synes også det er en helt fantastisk måte å få historiene i hodet mitt ned på papiret. Nano tvinger deg til å slutte å være kritisk. Det kan bli litt rot av det. Tidligere år har jeg både glemt at karakterer eksisterer i fire kapitler, og drept samme karakter to ganger. Men litt rot må man påberegne. Uansett må du redigere ett par tusen ganger om du har planer om utgivelse. Har du ikke det, ja så er gleden av å endelig skrive det ned belønning nok.

For her er ikke noen fysisk premie på slutten, det er ikke en skrivekonkurranse hvor noen leser hva du har skrevet og dømmer det på en skala fra en til ti, hvor de beste utgis på nettsiden. Det man sitter igjen med når desember kommer er følelsen av å ha klart noe helt fantastisk. Man har skrevet en bok på minst 50 000 ord i løpet av 30 dager. Kanskje er ikke boken ferdig, kanskje vil du legge den fra deg og aldri se på den igjen, men det spiller ingen rolle.

For du har klart noe helt spesielt noe. Du satte deg et mål om å skrive ord, mange ord, femti tusen av dem, og du har klart det. Premien er applaus når du validerer ordtallet (helt seriøst), heder og ære i skrivegruppen, eller kanskje bare en ekstra klem fra noen du er glad i. Men aller mest, så er premien den følelsen du sitter igjen med. Den gode varme følelsen av å ha satt deg et halvsprøtt mål, og klart det!