Mitt liv med skjegg

This content has been archived. It may no longer be relevant

Jeg er en 20 år gammel mann. Jeg har oransje hår og et nesten rødt skjegg. Jeg er glad i skjegget mitt og jeg syntes det er fantastisk. Jeg kan med selvsikkerhet hevde at jeg under rett belysning ser ut som en viking. Dessverre så er det ikke alle som er like begeistret for dette, spesielt folk jeg møter på gaten sent på natten styrer unna meg, spesielt blonde jenter tror jeg har onde hensikter og begynner å løpe når jeg går bak dem.

Brilleparadokset

Jeg må akseptere at jeg kan se skremmende ut der jeg kommer gående. Jeg er høy og kraftig, så jeg kan egentlig ikke klandre noen for reaksjonene jeg får. Allikevel er det litt artig at når jeg tar på meg briller, stopper folk meg på gaten for å spørre om veibeskrivelser eller setter seg ned ved siden av meg på busstopp for å slå av en prat. Jeg har til og med blitt fortalt ved flere anledninger at jeg ser koselig ut.

 

Jeg vil påpeke at jeg går i de samme klærne, har samme frisyre som før. Alt jeg trenger er litt plastikk og noen metalldeler, og jeg går fra å være en skummel tuktmann med en lang voldelig historie til han koselige fyren som er så hyggelig og grei. Det er merkelig, men det er slik jeg må leve med i min skjeggete hverdag.

Gandalf og Ragnar

Hvordan kan skjegget mitt skape slike dramatisk ulike inntrykk? Gandalf, den vise trollmannen fra Tolkiens univers, er populær blant alle han møter, og alle hører på ham og hans råd. Han er en eldre mann, og skjegget hans er langt og grått.

 

I TV-serien Vikings er Ragnar Lodbrok en person hvis vrede man ikke vil havne på feil side av, han er rett og slett en person man styrer unna. Også han har skjegg, men ikke like langt og flott som Gandalf sitt. Han er også mye yngre enn Gandalf. Kan det være alder som utgjør forskjellen? Om vi skifter fokuset tilbake til meg, gjør brillene at jeg ser eldre ut og dermed gjør at jeg ligner Gandalf, eller gir de meg bare et hint av visdom? Er det begge deler? Ikke vet jeg.

Skjegg til besvær? (Foto: Eirik R. Smaaland.)

Et nestenvitenskapelig forsøk

Hvis alt som står mellom voldelig viking og trygg trollmann er briller, vil ikke det si at Bergens befolkning er overfladisk? Etter å ha stilt meg selv dette spørsmålet, måtte jeg utforske nærmere.  Forleden tok jeg av meg brillene på veien fra Bybanen til Sydneshaugen for å teste ut min hypotese. Når man går på et fortau er det vane for å trekke mot høyre om man møter en i motsatt gåretning. Da jeg under forsøket støtte på andre, gikk folk nærmest ut i veien, bare for å komme seg unna meg og mitt voldelige skjegg.

 

Ingen forsøk er gyldige uten kontrollgrupper, så da jeg kom til 7/11, tok jeg på meg brillene igjen. Resten av veien mot Sydneshaugen går det daglig mange folk både opp og ned, og jeg måtte flytte meg like mye som de andre rundt meg slik at vi ikke kolliderte. Etter 30 meter opp bakken, ble jeg stoppet av turister som trengte veibeskrivelser og navigasjonshjelp. Jeg syntes jo selvfølgelig at det er hyggelig hvis jeg blir valgt ut blant en mengde som den personen som ser ut som han kan mest, men bare ett minutt tidligere fikk jeg ikke engang øyenkontakt med dem jeg gikk forbi, selv om jeg så rett mot dem.

 

Jeg synes det er morsomt at jeg bare ved å ta av eller på meg briller kan endre andres inntrykk av meg så drastisk. Men skal jeg være helt ærlig, så har jeg lyst på kontaktlinser.

Anbefalte artikler