mma-revyen This content has been archived. It may no longer be relevant
– Første gangen jeg hørte om MMA var i 1995 når jeg fant UFC 2 på den lokale bensinstasjonen, på VHS. Old school!
Frontline Academys Andreas Lagaard er ikke bare old school, han er ikke engang særlig gammel. Han har og en ny motivasjon. En motivasjon for å gjøre et ordentlig forsøk på å selv slå igjennom i MMA. I kampen om å bli førstevalg i tungvektsklassen stiller 35-åringen opp med erfaring og meritter få andre på landslaget kan måle seg med, og nå gir han jernet for å se hvor langt han kan nå i den ultimate kampsporten.
Hør hele dette intervjuet i forrige ukes episode av MMA-Revyen, gjennom iTunes, RSS, eller som streaming nederst i artikkelen.
LES OGSÅ OM DEN ANDRE KANDIDATEN TIL TUNGVEKT, Berat Berisha fra Novus Academy
BELTER OG TROFÉER
I Brasiliansk jiu jitsu (BJJ) har Lagaard vunnet European Open i lilla belte, Dutch Open i lilla belte og Swedish Open i lilla belte, for å nevne noen triumfer. De senere årene har han gått Shooto-turneringer i Europa for å få MMA-relatert kamptrening i super-tungvekt-divisjonen, og det toppet seg i fjor med seier i både EM og Nordisk Mesterskap i C-klassen.
EM-Finalen mellom Lagaard (rødt hjørne) og Igor Pelivan (blått hjørne)
– Det var egentlig ganske herlig. Jeg hadde gått tre kamper før det – tapt to på poeng og en uavgjort, så jeg var egentlig litt demotivert før jeg gikk inn i den EM-turneringen. Og der tok jeg to strake seire for å ta tittelen, og så gikk jeg videre til nordisk mesterskap på høsten og vant der og. Det var deilig å få noe igjen for all treningen og alle skadene, forteller han.
SHOOTO SOM OPPLÆRING
Lagaard trekker frem flere hovedgrunner for at han har valgt seg ut Shooto som en arena for å konkurrere i etter at han først begynte trene for MMA i 2009.
– For min del har det vært at jeg har vært over tungvekts-grensen, og i Shooto er det en +120 kg super-tungvektsklasse som er den største klassen. Så for meg har det vært en fin mulighet for å gå konkurransekamper selv.
I en amatørtilværelse der både utøvere og stevner ofte blir byttet ut eller kansellert påpeker han óg en annen positiv side ved Shooto-organiseringen som også flere andre utøvere ved Frontline drar nytte av.
– Går du i Shooto er du garantert kamp, siden det er turnering. Og det har jo skapt veldig god erfaring hos ganske mange mange fightere jeg trener med, å få gå turneringer. Sånn som Joachim Tollefsen, som nå har gått åtte kamper på ett år fordi han har vært med i to turneringer.
FØRSTE- ELLER ANDREVALG
Erfaringen Lagaard har fra turneringer i både BJJ og Shooto kan komme godt med når landslaget skal ut i nettopp det turneringsbaserte verdensmesterskapet i amatør-MMA neste sommer.
Men at han skal gå kamper der er ennå ikke klart. Han stilte opp til landslagsuttaket som super-tungvekter, og var et klart førstevalg der. Nå må han ned en vektklasse og konkurrerer med Berat Berisha om å bli førstevalg i tungvekt. Lagaard kjenner godt til Berisha gjennom grapplingmiljøet.
– Han er absolutt et ungt talent, og han kommer nok til å holde på lenge etter at jeg har sluttet. Så jeg har bare gode ord å si om ham. Jeg husker ham jo som sekstenåring når han deltok i en ungdomsturnering for mange år siden, sier Lagaard om sin “rival”.
Med et så stort sprik i erfaring er det ikke vanskelig å forstå at landslaget ikke har arrangert en merkekamp mellom de to for å avgjøre hvem som blir førstevalg – de skal heller evalueres i trening og i separate kampsituasjoner.
– Det synes jeg egentlig er greit. Det er unødvendig å skape noen rivalisering innad i landslaget, synes jeg. Det er én ting å trene sammen, men blir det kamp så blir det mer alvorlig og man blir å holde hemmeligeter fra hverandre. Så jeg setter egentlig pris på at vi ikke blir satt i den situasjonen.
OSS MOT DEM
Andreas Lagaard er godt kjent i miljøet rundt Frontline Academy. Her har han i flere år vært en sentral skikkelse, og han har selv f.eks. arrangert mange grapplingkonkurranser. Nå som han blir en del av vårt første landslag har han klare tanker om hva som kreves for å bygge opp lagfølelsen, et uttalt mål fra ledelsens side.
– Det som erfaringsmessig har fungert veldig bra, både i jiu jitsu-tiden min og i MMA-tiden min, er jo å reise sammen til konkurranser, være hverandres hjørnemenn, støtte hverandre. Altså være sosiale sammen en hel helg når man reiser ut på konkurranse, forklarer Lagaard.
Landslagets første reise sammen skulle egentlig ha funnet sted helgen som var, men tur til England for å møte Irlands lag ble avlyst av arrangørmessige årsaker. Lagaard tror fremtidige landskamper av denne typen vil spille en viktig rolle for gruppens samhold.
– Ja, det blir liksom en oss mot dem følelse med en gang du reiser ut av landet og har med deg andre utøvere fra Norge som selv også skal gå kamp. Så man støtter jo hverandre da, og det blir en sammensmelting. Det er jo noe menneskelig, sosiologisk som skjer hvor det blir en sånn oss mot dem-følelse.
HVERDAG OG LANDSLAG
Lagaard har ikke gått kamp siden det nordiske Shooto-mesterskapet i fjor høst. Siden da har det gått i trening, trening, trening.
– Jeg jobber jo nattevakt, så jeg prøver å få med meg alle de daglige proff-treningsøktene jeg kan. Jeg tåler tre, fire, kanskje fem treninger i uken – spørs hvor bra form jeg er i. Jeg skal jo kjøre vekter og litt boksetimer på siden, og kroppen må få hente seg inn og.
30/11-1/12 skal landslagets utvalgte første- og andrevalg samles for første gang, og frem mot VM vil nettopp landslaget etter alt å dømme kreve mer av utøvernes tid, ikke minst når det blir tid for landskamper. Denne utøveren tror ikke det skal bli noe problem å kombinere landslag med en travel hverdag.
– Det har gått bra så langt. Jeg har god konkurransepsyke. Er flink til å forberede meg frem mot konkurranse. Og det er det som er så fint med turnering – da har du liksom en fastsatt dato å forholde deg til – du trenger ikke være redd for at motstandere trekker seg.
KAMPKLAR
Landslagssamlingen kan rett og slett se ut til å passe fint for Lagaard. Den kommer nemlig en uke før han endelig skal i aksjon igjen. 7. desember trer han inn i East Coast Fight Factorys bur for å kjempe om semi-pro tungvekt-tittelen i East Anglia i England. Høstens overgang til tungvekt går etter planen.
– Ja, etter uttaket måtte jeg bare sette i gang med å kutte nedover. Jeg skal ned 6-7 kg til, og så er jeg klar til å kutte derfra. Så det skal ikke være noe problem tror jeg.
Hjemme i Kristiansund sitter fremdeles noen i familien hans og venter på at han skal bli voksen, men i 2014 vil Andreas Lagaard fortsette gi MMA-karriéren en ordentlig sjanse. Han ser og at tungvekt ikke er den dypeste divisjonen sporten har å by på – mye kan skje på kort tid.
– Jeg tenker jo at amatør-VM kan bli et veldig bra springbrett over i proff. Og når jeg kommer til proff får vi se hvordan det går. I tungvekt skal det ikke så mange kamper med god matching og gode resultater til før du blir lagt merke til.
– Vi får kjøre på så lenge kroppen tåler treningen og kampene, avslutter Lagaard.
Hør hele dette intervjuet i forrige ukes episode av MMA-Revyen, gjennom iTunes, RSS, eller som streaming nederst i artikkelen.
Les også om de andre førstekandidatene til det norske landslaget: Thomas Robertsen, Eivind Kjønsvik, Kristian Skogmo, Sara Kruge Nossen, Christoffer Darre, Nikita Murphy, Ole Johnny Eriksen, Liridon Krasniqi og Joachim Tollefsen.
____________________________________________________________________________________________________
