This content has been archived. It may no longer be relevant
Universitetet i Bergen (UiB) har fornyet sitt samarbeid om forskning med Statoil. Den såkalte Akademiaavtalen sikrer UiB opptil 55 millioner kroner i fem år fremover, ifølge internavisen På Høyden. Til gjengjeld får Statoil være med å bestemme hvilke områder som skal forskes på.
Flere ansatte ved universitetet er kritiske til avtalen.
Professor i oseanografi og medlem i universitetsstyret, Peter Haugan (toppbildet), er bekymret for at avtalen skal bidra til økt oljeutvinning.
– Hvis det er noe som er betenkelig å bidra til her i verden, så er det akkurat dét. Økt oljeutvinning er ikke akkurat løsningen på de problemene verden står overfor i dag, sier Haugan.
– Lite forskningsetikk
Den forrige avtalen mellom UiB og Statoil ble signert i 2009. Haugan mener at forskningsetikk har spilt en liten rolle til nå.
– Jeg fikk inntrykk av at man ikke hadde tenkt på forskningsetikk i det hele tatt. Nå har rektor sagt at det skal tas hensyn til i den nye avtalen, så får vi se hvordan det går, sier Haugan.
– Er ikke olje nødvendig for overgangen til et fossilfritt samfunn?
– Uansett hva man måtte bestemme seg for, så stanser ikke oljeproduksjonen i dag. Men det vi snakker om her er forskning som vil forlenge oljealderen. Det mener jeg vi kan slutte med over natten, hvis ikke binder vi oss til en fossilavhengig fremtid.
Skeptisk til Statoil-styring
Haugan støttes av professor Gunnar Kvåle ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.
– Det meste av fossilt brennstoff som Statoil vil vinne ut må bli liggende. Jeg mener det er uetisk å ikke arbeide for en nedtrapping av oljeproduksjonen, sier han.
Ifølge Kvåle er Statoil med på forskningsprosjekter ved flere universiteter i Norge.
– Jeg ble overrasket da jeg ble klar over hvor sterkt Statoil er inne i norsk forskning, og det gjelder ikke bare UiB. Det kan dreie forskningen i en retning som ikke er fremtidsrettet, sier han.
– Kjøper seg gunst
Han er postitiv til at avtalen omfatter forskning på fornybar energi, men er likevel skeptisk til at Statoil både gir pengene og er med på å styre dem.
– Hvis formålet kun hadde vært energiomstilling ville det vært bra, men det sier ikke avtalen. Universitetet burde ikke være så medgjørlige og motta penger uten å stille kritiske spørsmål, sier Kvåle.
Akademiaavtalen forplikter også UiB til å arbeide for positiv medieomtale rundt forskningen som avtalen omfatter. Kvåle mener at Statoil slik kjøper seg gunst i utdanningsmarkedet.
– Det er en formulering som er i tråd med et ønske om merkevarebygging fra Statoils side. De er en pådriver for å øke oljeproduksjonen. Ved å finansiere utdanning får de støtte for sitt syn, sier han.
– Ikke overraskende
Martin Eide, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, mener derimot at teksten i seg selv er ganske harmløs.
– De skriver at de aktivt skal gå inn for å gi positiv medieomtale. Det er et uttrykk for at noen driver strategisk kommunikasjon. Det har de jo rett til. Det som ville vært problematisk er hvis sakene ikke fortjener omtale, men det er ikke overraskende at Statoil vil ha dette med i avtalen, sier Eide.
– Kan dette bli reklame for Statoil?
– UiB og Statoil har felles interesser, men man kan jo si at det er omvendt også. Her er det nok mer snakk om et samarbeid mellom to parter. Oppfatningen ville nok også vært den samme selv om det ikke stod på papir.
Rektor: – Kan hindre boring
Ifølge rektor Dag Rune Olsen skal det forskes på eksisterende oljefelt. Det kan hindre boring i sårbare områder, mener han.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, mener universitetet har sitt på det rene når det gjelder forskningsetikk.
– Vi vurderer ikke forskning på oljeutvinning som uetisk. Også FNs klimapanel legger til grunn et visst oljeforbruk fremover, sier han.
Ifølge Olsen vil en del av forskningen omfattet av avtalen gjelde det å utnytte eksisterende oljefelt bedre.
– En kan argumentere for at økt utvinning av eksisterende oljefelt kan hindre at nye oljefelt i sårbare områder tas i bruk, for eksempel i Arktis. Et annet argument er at olje og gass med CO2-rensing vil kunne erstatte andre og mer forurensende typer fossilt brensel, for eksempel kull. Dette er argumenter som er tatt inn i våre etiske vurderinger, sier Olsen.
– Prøver Statoil å kjøpe seg gunst ved å bidra til akademia?
– Nå står det faktisk i Statoils formålsparagraf at de skal bidra til akademia. Det er mye mindre detaljstyring i disse pengene enn mange tildelinger fra for eksempel Norges Forskningsråd og Kunnskapsdepartementet.
Ifølge informasjonssjef i Statoil, Ørjan Heradstveit, vil avtalen fokusere både på økt utvinning av olje og gass, og bærekraftig utvikling.
– Om dette strider mot UiBs miljøprofil, må nesten UiB svare på, sier han.
Heradstvedt mener det ville vært selvskryt hvis Statoil selv skulle besørge medieomtalen.
– Avtalen er å betrakte som støtte eller sponsing. At UiB skal jobbe med media er å betrakte som en gjenytelse, sier han.