Skambankt Foto: Abtin Tari

Fuzz, trønderrock og sinte jærbuinger

ANMELDELSE: Skambankt + SPIDERGAWD med special guests Howlin' Sun

02. Mars 2019 var det duket for en tung og fuzzfylt kveld med tre heftige heftige norske hardrock-band på Verftet. Skambankt, Spidergawd og Howlin’ Sun. Jeg dro dit fin i formen, med et håp om å dra hjem igjen gjennomsvett og med nakkesleng!

Howlin’ Sun:

Det lokale bandet Howlin’ Sun skulle på hjemmebane få varme opp for SPIDERGAWD og Skambankt på verftet. Samme dag som konserten tok jeg meg tid til å høre gjennom debutalbumet deres, og det skal sies at jeg likte det jeg hørte. Tung, skitten hardrock, med veldig tydelige inspirasjoner fra 60 og 70-tallets store rockehelter.

Når jeg da dukket opp til konserten uten å vite noe annet enn at musikken var fet, ble jeg meget positivt overrasket! Hele bandet var som dratt rett ut av 70-tallet, med fete Gibson gitarer, Orange forsterkere skrudd til 10 og looken 110% på plass! Til og med de hvite coilede gitarkablene var i ekte 70-tallsstil. Jeg vil nok gå så langt som å kalle Howlin Sun’ for Bergens, om ikke Norges svar på Wolfmother. Det var også en slående likhet mellom manken til Howlin’ Sun’s lead-gitarist og Wolfmothers Andrew Stockdale.

Musikken de spilte låt dritbra og sangene var nyanserte, lyden fra gitarene og bassen var druknet i deilig fuzz, akkurat som de skal være når en spiller slik musikk. Til tross for litt lav vokal til tider, syns jeg lyden fra scenen var akkurat som den skulle være. Også på scenen var alt som det skulle være, og det skulle ikke rå noen tvil for at selv om Howlin’ Sun var oppvarmingsband eide de den scenen! Med gitarist løpende rundt på scenen og blant publikum og vokalist hengende over mikrofonstativ (når han da ikke også spilte gitar) var energinivået på scenen på sitt høyeste for hele kvelden når Howlin’ Sun spilte!

Howlin’ Sun Foto: Abtin Tari

 

SPIDERGAWD

Kveldens andre band, SPIDERGAWD, er et band jeg selv ganske nylig oppdaget. Det første jeg tenkte når jeg hørte de var at jeg skjemtes over meg selv for at jeg ikke hadde hørt de før! For dere som ikke har hørt om SPIDERGAWD så kan de vel beskrives som Norges svar på svenske Graveyard. Men de har ett ess i ermet som hever de nok et hakk i min bok, instrumentet som mangler fra de fleste rockeband, nemlig saxofonen!

En annen ting som man umiddelbart legger merke til når SPIDERGAWD kommer til scenen er den litt uortodokse plasseringen medlemmene har. Helt foran på midten av scenen står det plassert et trommesett av dimensjoner, med det som kan minne om Animal fra Muppets på trommestolen, og på hver side av trommesettet står bassist og saxofonist. Pent og pyntelig i bakgrunnen, dog litt i høyden, står gitaristene, der Per Borten også er hovedvokalist. I tillegg fikk så og si alle i bandet sine deler der de fikk skinne som vokalister. Når Rolf Martin Snustad plutselig legger vekk saxofonen og sier «Æ tar denne her» på brei trønderdialekt og bare synger neste låt, uten å senke vokalkvaliteten en plass, gjorde hele konserten litt jam-aktig, noe som jeg bare elsket!

SPIDERGAWD Foto: Abtin Tari

Scenen var blitt ganske mye trangere nå enn da Howlin’ Sun spillte, og dette gjorde noe med konserten. Det blir vanskeligere for gutta i SPIDERGAWD å kunne boltre seg like mye på scenen, men det skinner allikevel gjennom at de koser seg på scenen og det smitter over på publikum. Til tross for at begge gitaristene var plassert i bakgrunnen, var det tider da det virket som de ikke kunne dy seg for å karve seg fram til scenekanten for en liten gitarsolo.

Selv om det var lite skinnvest, blei det en heidundrendes fest! Dette er «trønderrock», om det kan kalles det, som jeg absolutt vil se igjen hvis jeg får muligheten!

 

Skambankt

Jeg vet ikke helt om Skambankt trenger så veldig mye til introduksjon? Dette sinte hardrock-bandet fra Jæren som hadde sin spede begynnelse i 1994, for så å komme tilbake igjen med debutalbumet «Skambankt» i 2004. Vokalist og gitarist Terje Winterstø har jo på siden også vært med i Kaizers, samtidig som Skambankt har sluppet album og turnert. Men nå kan all Terjes tid dedikeres til Skambankt, og bra er det. For dette var en konsert jeg sent vil glemme!

I det sceneteppet trekkes ifra avdekkes en vegg av hvite marshalls, et svært trommesett i midten og backdrop inspirert av albumcoveret til deres siste album «Horisonten Brenner», dessverre ble tangentmann Jonny Engelsvoll litt skjult bak alt dette. De begynte med låta anonyme hatere, som det ikke virket som alle i publikum kjente så godt, men når sangen modulerte før siste refreng skjedde det et eller annet i publikum. Vi klikka helt! Det ble moshing, hopping og alle sang med! Jeg syns det var rart hvordan jeg plutselig kunne alle tekstene til sangene deres, da jeg ikke trodde jeg hadde hørt nok på de til dette. Allsang faktoren var høy, og det føltes fantastisk å stå i publikum å skrike «SKAMBANKT! av full hals, når de spilte sangen med samme navn som bandet. Dynamikken mellom låtene var noe av det som imponerte meg mest, når det går fra lighterstemning til moshstemning på sekundet. Selv om det uten tvil var mest av sistnevnte, dette var absolutt rette konsert hvis du ville «sloss» litt (eller bli skambankt selv, hehe).

Det er ikke alltid man tenker så mye over lys og lysshow når man er på en konsert som denne, men her må det legges til at lysene var med å sette stemningen i stor grad. Setlisten var også utrolig bra og det var tydelig lagt tid i å plukke sanger fra alle Skambankts epoker, med både nytt og gammelt, hits og mer ukjente perler. Det var selvfølgelig noen sanger jeg savnet, blant annet «Levende legende», men man kan jo ikke få alt her i verden. Mot slutten av showet ble det tydelig at tiden begynte å renne ut og de hadde satt for mange sanger på setlista, så da ble det opp til oss i publikum å velge mellom et par utvalgte sanger. Heldigvis så de seg nødt til å spille begge låtene, da det var tydelig at det var det eneste vi ville godta. Når gutta gikk av scenen var det tydelig at vi ikke hadde fått nok, så de kom heldigvis ut igjen for en siste låt! Etter at de hadde gått av scenen for andre gang, ble jeg stående å vente i et par minutter til foran scenen i håp om at de ville komme ut igjen for enda et encore. Dette skjedde dessverre ikke, så nå sitter jeg her og hører på deres “live at Rockefeller”-album og venter på neste gang jeg får se Skambankt. Håper det ikke blir alt for lenge til!

Skambankt Foto: Abtin Tari

 

 

Piggtråd

Piggtråd, det farligaste musikkprogrammet på lufta.
Ikkje berre spelar dei den tyngste, hardeste, og mest brutale musikken på norsk radio men du får farlig med pisspreik på kjøpet og!Gammal metal ruster aldri og Piggtråd sørger for at du ikkje gløymer det!

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *