Spillmagasinet Anmelderkopi gitt av Ubisoft. Versjonen vi fikk var Deluxe Edition til PC, som inneholdt Season Pass og våpen og utstyr du ikke enkelt får i hovedspillet.
Etter de forrige spillene var det greit å endelig få en pause fra Assassin’s Creed. I mine øyne var de ikke spesielt dårlige spill, bare veldig lite inspirerte. Da Ubisoft annonserte at serien skulle ta en pause var nok ikke jeg den eneste som tok det som et godt tegn for hva som kunne komme i neste spill. Jeg fantaserte en god del om hva som kunne skje; Blir det en reboot? Hva blir settingen? Kommer modern-day historien noen sinne til å føre til noe? På E3 2017, etter to års pause fikk vi endelig vite hva som var neste for serien: Egypt.
Savner ikke Ezio lenger
Satt 49 år før Kristus i et romersk-okkupert Egypt tar vi i Assassin’s Creed Origins kontroll av Bayek, en karakter som skulle være med på skapelsen av selve Assassin-ordenen. Dette er det første jeg vil ta opp, fordi det er virkelig det som overrasket meg mest. For første gang siden Assassin’s Creed 2 og kanskje 4 har vi en interessant story med interessante karakterer, mest av alt hovedpersonen. Historien handler om Bayek, en såkalt “medjay”, best forklart som en slags oldtidens sheriff. Gjennom hendelser jeg ikke har lyst til å spolere, ender Bayek opp i kampen mot the Order of the Ancients, en forgjenger av Templar-ordenen. Gjennom plottet møter du flere kjente historiske figurer som for eksempel Kleopatra, alle interessant gjengitt og godt spilt. Historiens hovedtematikk er hevn, og ikke minst konsekvensene av det. Ikke siden Assassin’s Creed 1 har personene du dreper blitt like godt skildret, som gir alt en mye større vekt enn før.
Bayek er stjernen i showet, gjennom han jordfestes alt det spesielle som skjer i spillet. Bayek er en karakter du virkelig kan føle motivasjonene til. Måten han ser verden på er veldig ulik mange andre stereotypiske Assassin’s Creed-protagonister, og det skaper en utrolig god og interessant karakter jeg ikke hadde problemer med å følge i over 20 timers spilletid.
Trenger ikke å feriere til Egypt nå
Gjennom disse 20 timene har jeg såvidt vært borti halvparten av det som er å finne ut av og utforske i den fantastiske åpne verdenen de har presentert i dette spillet. I et år hvor open-worlds er i så og si alle de største utgivelsene skiller kanskje ikke denne seg voldsomt ut, bortsett fra at det er utrolig vakkert. Egypt er mye mer enn bare ørken og sand, og siden Ubisoft har gjort det interessante valget av å totalt fjerne den distraherende minimappen fra tidligere spill fra Origins, i bytte mot et kompass a la Elder Scrolls-serien. Dette er kanskje en liten detalj for noen, men for meg er mine beste minner fra serien de hvor jeg har skrudd av minimappen og latt verdenen ta meg hvor den vil. Istedenfor å bruke 70 prosent av tiden på å se på det tar man inn verdenen på en helt annen måte, man legger merke til detaljer som leder deg fra ett sted til et annet og man ender opp med å kjenne verdenen mye bedre. Jeg vil applaudere Ubisoft for dette valget, fordi det gjør opplevelsen uendelig mye bedre og det er ikke mange andre utviklere som har gjort det før.
Assassin’s RPG
Når tiden min ikke var tatt opp av å prøve å finne den fineste mulige vinkelen for screenshots gjorde jeg sidequests. For første gang i serien er sidequests nesten på nivå med hovedstoryen. Dette fordi de gir gode småhistorier som ofte leder til gameplay-scenarioer mer spennende enn de presentert i storyen. I tillegg gir de god loot og experience. Det er nemlig slik at Origins har gått full RPG. Bayek kan levles, og fiender i verden har fastsatte levels som bestemmer hvor vanskelige de er. Dette gir spillet en følelse av progresjon ikke nådd tidligere. Spillet har også en skill-tree som lar deg bestemme selv hva din Bayek blir flink til. Det var ikke akkurat en voldsom dybde i valgene, men det er fint å føle litt mer kontroll enn vanlig over karakteren.
Man føler det også i kampsystemet. I tidligere spill føltes alltid combat så separat ut fra resten av opplevelsen. Fiender oppførte seg urealistisk og ventet alle på sin tur før de ble slaktet av deg enkelt. I Origins er det ikke slik. Spillet har tatt stor inspirasjon fra Dark Souls og Zelda sine kampsystemer, hvor kameraet er plassert bak ryggen din og du har sverd, skjold og pil-og-bue til å forsvare deg mot fiender enten i dueller eller mot mengder. Det er ikke uvanlig at du blir svermet, og det er enkelt å bli drept. Med dette dypere kampsystemet introduseres også genuine bosskamper, noe aldri før sett i serien. De er ofte underholdende, men ingenting spesielt. Det samme kan egentlig sies om kampsystemet. Det er milevis over noe annet spill i serien, men det gjør ingenting virkelig spesielt i forhold til inspirasjonskildene. Det er noen få kamper jeg har hatt som virkelig føltes unike, da situasjonene tvang meg til å bruke alle ferdighetene spillet gir deg å leke med, hvor jeg måtte løpe inn og ut av kampen og snike meg rundt, klatre og snikmyrde folk samtidig som jeg sloss mot en stor mengde fiender på en gang, men det skjer dessverre sjeldent at alt “klikker” på den måten.
Må nevnes
Virker som man ikke kan snakke om et spill i 2017 uten å måtte ta opp mikrotransaksjoner. Heldigvis er Origins lite støtende på den fronten. Du kan betale ekte penger for å få mer ingame-penger, slik at du kan kjøpe våpen kjappere, men spillet gir deg våpenoppgraderinger og slikt på en veldig naturlig måte som gjorde at jeg aldri ble fristet til å benytte meg av det. I tillegg kan du bruke ekte penger på å kjøpe unike drakter og ting som for eksempel en enhjørning å ri på. Ting som ikke påvirker gameplay, så det er totalt harmløst.
Konklusjon
Assassin’s Creed Origins tar kanskje ikke så mange risker som man kan ha håpet etter pausen, men det de har gjort er å finslipe formelen til et punkt serien ikke har nådd siden Assassin’s Creed 2. Historien har også nådd et nytt høydepunkt, noe som gir meg stort håp for seriens fremtid. Det nye kampsystemet er et godt skritt i riktig retning, som forhåpentligvis bygges på og blir gjort litt mer unikt i neste spill. Origins har også klart noe serien har slitt med før: Å skape en genuint interessant verden å utforske. Rundt hvert hjørne er det noe å gjøre, noe nytt å se, noe nytt å oppleve. Med ekspansjonene som er lovet å komme i løpet av vinteren tror jeg ikke Origins blir et spill jeg slutter å spille med det første. Om du allerede er fan av serien ville jeg anbefalt dette på det sterkeste, og hvis du alltid har vært nysgjerrig på Assassin’s Creed er dette omtrentlig det beste punktet å hoppe inn i serien på.
