Av: Marius Øvrebøe
Denne teksten er en politisk kommentar, og reflekterer skribentens egne meninger.
Hver vår på Universitetet i Bergen skal “alle” studenter gå til valgurnene for å stemme over hvem som skal representere dem i Studentparlamentet. Men aldri før har ferre lister stilt til valg, og valgdeltakelsen er udemokratisk lav. Så hvorfor fortsetter vi egentlig med dette?
Studentpolitikken i Bergen har fostret opp mange politikere som har gjort seg gjeldende i Norge, blant dem tidligere statsminister Erna Solberg (H), Sveinung Rotevatn (V) og Monica Mæland (H). I år har vi sett at Norske Studenters Organisasjon (NSO) har fått en påtroppende ledelse bestående av Kaja Ingdal Hovdenak (leder) og Elida Linnea Slettum (nestleder). Begge med bakgrunn i Studentparlamentet fra de mektige listene Venstrealliansen og Sosialdemokratisk liste, óg UiB studenter. Hovdenak leder studentparlamentet frem til sommeren. Så, når Studentparlamentet leverer mennesker med skyhøy politisk evne og kapital, hvor blir det av engasjementet fra studentene?
Ved valget 2022 og 2023 fikk studentvalget en oppslutning på ca 13,5 prosent. Til sammenlikning stemte 64 prosent på kommunevalget i Bergen i fjor. Selv om det er dimensjonsforskjeller mellom dem, kan man se en historisk nedgang i valgdeltakelse i studentpolitikken. Ved valgvakene til listene er det knyttet mer spenning til valgoppslutningen blir annonsert enn de faktiske valgresultatene. Kan vi da rettferdiggjøre de store ressursene som UiB bruker på studentparlamentet med fire studentpolitikere som er lønnet. Når bare 13 prosent stemmer ved studentvalget? Dog skal det nevnes at studentvalget ved Universitetet i Oslo stemte 11,8 prosent i 2023, en oppgang fra 2022 som var 10,2 prosent.
I år har alle studentmediene Studvest, BSTV og SRIB jobbet for å fremme og sette mer lys i valget. Studvest har gjennom hele året skrevet saker om studentpolitikken. Ved valgkampen i år har BSTV laget reportasjer fra alle listene. Radioprogrammene Bakrommet og Studentmorgen har også gitt flere flater for å fremme det nært forestående valget. Så, hvor blir det av engasjementet?
Det legger vel grunn for overskriften; den evige kvalen er når det er kun politisk interesserte mennesker som blir engasjert rundt studentparlamentets saker. Noen kaller det sammenliknende politikk-studenters lekekasse, noen mener at det er for høy kostnad enn det tjener, og andre tar til orde for nytt valgsystem for representasjon av studentene. Hva som er riktig er vanskelig for meg å si. Det som er sikkert er at valgoppslutningen snakker for seg, men det gjør også den høyt kompetente studentpolitikken som har kommet fra studentparlamentet også.
Uansett husk å bruk stemmeretten din, og du kan allerede nå stemme frem til Torsdag 25. April. GODT VALG!