Regningen for eneveldet

This content has been archived. It may no longer be relevant

Det er seint september i Glasgow. Som nybakt student slenger jeg meg på tennisklubbens beryktede subcrawl. Et subcrawl innebærer at man stopper på nesten alle av de 15 metrostoppene byen har tatt seg råd til å åpne. Med «nesten alle» menes at de absolutt farligste stoppene sør for river Clyde er utelatt. På en pub i Cessnock kommer jeg i snakk med en eldre mann. Jeg finner mannen mer interessant enn den pannebåndsinfiserte gjengen jeg egentlig er der med. Samtalen styrer uunngåelig inn på alle menns favorittema; fotball. Mannen har vært Celtic-fan så lenge han kan huske, men klubben i grønt og hvitt virker ikke å vekke den helt store interessen hos mannen lengre. Han bryr seg ikke så veldig mye om de dårlige resultatene og at Deila har fått en vanskelig start. På spørsmål om hva denne likegyldigheten skyldes får jeg et resignert svar:

Scottish football is bloody dead, son!

Den enes død, den andres brød… Eller?

Mannens ord gir mening. Skotsk fotball er generelt sett på vei utenfor stupet. Landslaget har ikke vært i et mesterskap siden VM i Frankrike, og med unntak av Celtics tap i UEFA-cupfinalen i 2003 har utbyttet på den europeiske klubbarenaen vært heller labert. Når det kommer til Celtics evige rival Glasgow Rangers (nå Rangers FC) måtte denne klubben ta divisjonsheisen ned noen etasjer i 2012. Dette var straffen for en økonomisk drift som kun kan betegnes som det glade vannvidd. Rangers har imidlertid kjempet seg tilbake til nest øverste nivå og rykker med all sannsynlighet opp, men mye skal til for at storklubben når gamle høyder. Celtic står altså totalt uten konkurrenter i Skottlands øverste liga, og de bruker desidert mest penger. Med dette som bakteppe skulle man tro at Celtic skulle dominere Scottish Premiership.

LES OGSÅ: På innsiden av Chelsea FC

Man kan aldri benekte fakta, og fakta er at Celtic har dominert den Skotske toppdivisjonen etter Rangers ble spylt ned i dass. Gevinsten for Celtic sin del virker å være kortvarig, og for Skottland som fotballnasjon er det ingen gevinst å snakke om i det hele tatt. Med tapet av konkurransen forsvant mye av spenningen, interessen og energien som var forbundet med Scottish Premiership. Når disse ingrediensene er en mangelvare blir det tungt  å skape morgendagens helter, og å tiltrekke seg interessante spillere fra utlandet er vanskeligere enn noen gang. Dominansen har også skapt et naturlig og helt berettiget forventningspress. Den som ikke har konkurrenter forventes å vinne. Ronny Deilas forgjenger Neil Lennon fikk sparken på tross av et totalt overlegent seriemesterskap og Champions League-deltakelse. Rivalens nedrykk er altså i ferd med å ramme Celtic med full tyngde, og presset på Deila er blytungt. Celtic skal aller helst røske med seg ligatittelen, cuptittelen og noen skalper i Champions League for at alle skal være fornøyd.

En vanskelig start på sesongen

Så langt har ikke Deilas Celtic vært i nærheten av å levere på forventet nivå. I ligaen ligger laget på fjerdeplass, fem poeng bak ledende Dundee United. Med tanke på at Celtic har en kamp mindre spilt er ikke dette noen katastrofe. I tillegg er laget videre i ligacupen. Når det er sagt, har laget fått kritikk for å spille kjedelig, pregløs fotball. I Europa League har laget startet bra, men Celtic skal, i alle fall ifølge seg selv, befinne seg i Champions League. Det eventyret fikk en meget pinlig slutt med 1-2 sammenlagt mot kultfavoritten Maribor fra Slovenia. Før dette hadde Celtic også vært ille ute å kjøre mot Henning Bergs Legia Warszava. Deilas menn ble imidlertid reddet av en meget firkantet håndheving av regelverket, etter at Warszava hadde brukt en uregistrert spiller.

Helgens kamp

Denne helgen møter Celtic tabelltoer Hamilton Academical, eller Hamilton Accies som de heter på folkemunne. Dette er et lag som åpenbart har fått en bra start på sesongen. Så langt er bare én kamp tapt, bare to har endt uavgjort og hele fem er vunnet. Dette er mildt sagt uvant kost for laget fra universitetsbyen. Hamilton er faktisk nyopprykket, men møtet med den øverste divisjonen har så langt vært meget hyggelig. Anført av sin toppscorer med det fengende og meget lite skotske navnet Antoine-Currier, som faktisk tidligere har spilt i FK Haugesund og som spiller sine landskamper for Guadeloupe, har laget gått rett i strupen på mer prominente lag i toppdivisjonen. Når det kommer til navnene i Hamiltons spillerstall kan selv ikke den mest blærete fotballhipster skryte på seg å kjenne noen av disse, og det inkluderer nevnte Antoine-Currier. Hamilton handler hundre prosent om hardt arbeid, og klubben har verken lyst eller råd til å la primadonnaer ikle seg den røde og hvitstripete drakten.

LES OGSÅ: Er doping fotballens forsømte problem?

For Celtics del handler søndagens kamp om å heve seg fra en verken mer eller mindre ok ligastart og bygge videre på et bra resultat i midtuken mot Zagreb. Til kampen har Celtic alle mann på dekk. Ser man bort fra det australske talentet Tom Rogic har laget verken skader eller suspensjoner. Med tanke på at kampen spilles på Celtic Park, forventes det at Celtic underholder. Ronny Deila har med denne kampen en gylden mulighet til å skaffe seg litt sårt tiltrengt arbeidsro. Med seier mot Hamilton vil fansen forhåpentligvis finne ro, og mediene vil tone ned kritikken som tidvis har vært ganske hard.

Å vekke skotsk fotball fra de dødes rike blir imidlertid en langt større oppgave. Til det korstoget er det behov for langt kraftigere skyts enn en høyst middelmådig Celtic-årgang.