Nylig Norsk: #7 Historie: 9. april 1940

Hør episoden her

Hei og velkommen til Nylig Norsk. I dag så skal Anne Sofie og jeg, Amanda, snakke om niende april (9.april). Før vi går inn på hvorfor dette er en så viktig dag i norsk historie, så har du, Anne Sofie, noe på hjerte?

Vi har fått noen veldig hyggelige meldinger fra dere lyttere fra hele verden. Det er utrolig gøy. Så tenkte vi, hvordan skal vi involvere eller ta dere med inn i podcasten vår. Det vi har gjort er å lage en mail som heter nylignorsk@gmail.com, til denne så kan du sende en lydfil hvor du forteller om deg selv, om din norsklæring, om hva som helst, også skal vi prøve å ta det med i en episode. Det er jo veldig hyggelig, synes du ikke, Amanda?

Det er så stas å høre at det er noen som liker det vi gjør, at det funker for dere, så det hadde vært utrolig stas om noen hadde lyst til å sende inn noe.

Så mailen er nylignorsk@gmail.com.

Nå har det bitt april, og en dato vi alltid prater om når april har kommet er jo niende april. Og kan ikke du si litt om hvorfor dette er en så viktig dato for Norges historie?

Niende april nitten førti (9.april 1940), var den datoen da tyskerne tok Norge under andre verdenskrig. De seilte inn til mange havner i Norge, blant annet inn til Oslo gjennom Oslofjorden.

Og det er jo spesielt den hendelsen som skjedde ved Oscarsborg som er mye omtalt, som avgjørende for krigen i Norge.

Ja, Oscarsborg er en forsvarsfesting, altså et stort bygg som forvarer Norge, og Oscarsborg ligger i Oslofjorden på vei inn til Oslo. Og den morgenen niende april (9.april) så kom tyskerne seilende inn i mørket, og da er det spesielt en viktig person, oberst Briger Eriksen. Amanda, hvem var han?

Han var kommandant, altså sjef på Oscarsborg, og hadde da ansvaret da Blücher, som det skipet het, kom seilende. Så prøvde han å få kontakt med regjeringen og myndighetene som da var i Oslo, for å få klarsignal og tillatelse til å skyte ned Blücher.

Men han fikk ikke svar, så han tok avgjørelsen selv og sa den kjente frasen, «Visst fanden skal det skytes med skarpt».

Og da skøyt de torpedoer ut som traff Blücher, og senket skipet.

Og grunnen til at dette er så viktig er fordi tyskerne prøvde å ta Norge om morgenen nesten før nordmenn hadde stått opp, men fordi at oberst Eriksen tok denne avgjørelsen og senket Blücher, det tyske skipet, så rakk kongen og hans familie og regjeringen å flykte. Og de reiste mot Elverum og til slutt i eksil til London.

Og hvorfor var akkurat det viktig for Norge og utfallet av krigen i Norge?

Da kongen og de folkevalgte, altså regjeringen, da de flyktet så kan man si at de tok med seg ideen Norge, verdiene og hva vi står for, de flyktet med dem. Vi fikk en statsminister, som het Quisling, som var vennlig ovenfor Nazityskland, men han var ikke vår statsminister. Så jeg tror at det var utrolig viktig for kampånden til nordmenn at kongen og våre folkevalgte at de var der fortsatt, og de var i Storbritannia i beskyttelse. Men de hadde i hvert fall ikke gått over til tyskerne.

Og vi Anne Sofie har jo begge besteforeldre som var unge, men som husker litt av denne dagen, har ikke du en historie fra din morfar?

Jo, i forkant av denne episoden så ringte jeg morfar, han var veldig liten da krigen brøt ut, men en ting som han fortalte meg var at i 1944, helt mot slutten av andre verdenskrig så skulle England slippe våpen til motstandsbevegelsen litt bortenfor der morfar og hans familie bodde. De skulle slippe dem med fallskjermer fra fly, men så skjedde det en feil så disse fallskjermene med våpen havna i hagen til familien til morfar. Og det var jo livsfarlig hvis tyskerne hadde oppdaget dette. Så da sa morfar at den morgenen hvor de oppdaget at det lå masse våpen i hagen deres at de måtte skynde seg å fjerne det, og det kunne gå skikkelig galt.

Og slike historier, slike spennende og heroiske historien om hvordan nordmenn på tvers av landet kjempet både på store og små vis er utrolig inspirerende og viktig at vi snakker om og husker, men samtidig er det jo også en mørk del ved det som foregikk, og spesielt «tyskerjentene» som de ble kalt.

Ja, det var et skjellsord, «tyskerjentene», et skjellsord betyr et dårlig ord som ble bruk om norske jenter og kvinner som forelsket seg i tyske soldater. For midt oppe i internasjonal politikk, våpen og krigføring så var det unge mennesker som sto midt i det. Disse norske jentene forelsket seg i disse tyske guttene som kom til Norge og det ble veldig problematisk etterpå. De ble blant annet barbert, alt håret ble barbert av hodene deres, og de ble utsatt for grov trakassering og overgrep. Og det var faktisk sånn at i totusen og atten (2018) så ga statsminister Erna Solberg en unnskyldning for hvordan de «tyskerjentene» ble behandlet.

Dette er jo som sagt ekstremt viktig at vi husker på og det har jo blitt laget masse filmer om andre verdenskrig i Norge og også niende april, og den heter «Kongens nei» som Anne Sofie og jeg har lyst til å anbefale hvis man ønsker å se en film som dramatiserer hvordan det var da Blücher kom seilende inn mot Oslofjorden og hvordan regjeringen og kongefamilien flyktet.

Det var det vi hadde for dagens podcast, vi håper du har synes det har vært spennende å høre om. Som vanlig kan du lese transkriptet på srib.no. Og så ønsker vi til slutt å minne på at om du har lyst så blir vi veldig glade hvis du sender inn en liten lydfil.

Veldig glade!

Vi gleder oss til å høre fra dere, så lyttes vi i neste uke.