Det enkle er ofte det beste
Historien i Ready Player One er ganske enkel. Skaperen av det de fleste i år 2045 kaller verden, nemlig dataspillet OASIS, dør og etterlater seg en jakt etter noen nøkler som han har gjemt inne i spillet som til slutt fører til en halv billion dollar og eierskap av OASIS. Litt som Willy Wonka and the Chocolate Factory møter The Matrix.
Vi følger Wade Watts, spilt av Tye Sheridan, i hans jakt på disse ”easter eggs”. Wade kommer fra en fattig familie hvor både moren og faren er døde og han ender opp med å bo hos tanten og onkelen. Dette er Wade sin motivasjon for å vinne den store premien til OASIS skaper James Halladay, spilt av Mark Rylance.
Virkelighetsflukt
Ready Player One er referansefest uten like. På overflaten kan det virke som at dette er både selgepunktet til filmen og alt den har å tilby, men frykt ikke. Disse referansene er kun der for å bygge opp verdenen, OASIS. Referansene er aldri opp i fjeset ditt, og de gangene du ser en referanse så føles det ut som du fant en av hintene til oppgavene i filmen.
Av og til føles det ut som filmen går litt for fort frem i historien. Det er noen karakterer som ikke får like mye fokus som de får i boken som filmen er basert på. De får en kjapp introduksjon i begynnelsen og så plutselig er de tilbake i historien når de trengs for å få plottet til å gå videre.
Mesteren vender hjem
Steven Spielberg har vendt tilbake til eventyr sjangeren. Boken som er skrevet av Ernest Cline refererer mye til Spielberg sine tidligere filmer, både som han har regissert og produsert. Ready Player One kunne nesten ikke blitt regissert av noen andre enn Spielberg. Dette er en sjanger som Spielberg mestrer og det viser han her. Han skaper en spenning som samkjører godt med denne type karakter som er i denne filmen.
OASIS er en spennende plass å besøke. Verden føles meget levende til dataspill å være. Den er full av spennende karakterer i bakgrunnen. Dessverre er fokuset på alle karakteren ikke likt fordelt. Selvfølgelig er hovedfokuset på Wade Watts sin avatar Parzival og avataren Art3mis, som er kjærlighetsinteressen til Parzival. Det er ikke like mye fokus på beste kompisen Aech. Daito og Sho er nesten ikke tilstede.
Det er i OASIS historien skinner
Virkeligheten klarer også å fange, men ikke like mye som OASIS. Jeg lurer på hvordan virkeligheten har endt opp slik den har. Dette er noe vi ikke får svar på. Vi får egentlig ikke så mange svar om virkeligheten i det hele tatt. Det blir gjort noen overganger fra avataren til Wade i OASIS til virkeligheten som ikke føltes naturlig i begynnelsen. I løpet av filmen kom det inn i en fin flyt hvor det var nødvendig å se hvordan personene bak avatarene hadde det i virkeligheten. Det er noen følelsesladede øyeblikk i virkeligheten, men skuespillet skinner inne i OASIS. Dette er bra siden vi tilbringer lengst tid med disse avatarene.
Forfatteren av boken har vært med på å skrive manuset til filmen og har tatt seg frihet til å endre historien. Dette er ikke store endringer. Historien er den samme, men hvordan de kommer seg fra start til slutt er litt forskjellig. Oppgavene er de samme. Det er ikke like mye fokus på 80-talls referanser som i boken. Wade snakker ikke om Family Ties og Ladyhawek. Disse har blitt byttet ut med Twitch og Mario Kart.
Alt i alt er dette en meget god film som absolutt er vert å se på kino. Men det betyr ikke at den vil passe for alle. Så om du er glad i popkultur og 80-talls eventyrfilmer er dette en film for deg.
Siste podcaster