(Foto: Privat)

Anmeldelse: Afterski med Staysman og Lazz

To musikksnobber sin reise til ukjente afterski-farvann.

Først ble vi (Markus og Martin) anklaget for å være musikksnobber, og at vi burde jobbe i musikkredaksjonen, så fikk vi utfordringen som vi alltid får disse onsdagsmorningene av Frikka. Hun hadde smilt og vært i godt humør i flere dager, noe som var et faretegn og gjorde oss begge nervøse. Så slapp hun bomben. Vi skulle gå på NHH og anmelde UKENs arrangement: Afterski Med Staysman & Lazz. Det gikk frysninger nedover ryggen. Ikke bare skulle vi på NHH, ikke bare skulle vi på Afterski, men vi skulle anmelde en konsert som vi aldri hadde dratt på om vi hadde fått betalt for det, men en utfordring er en utfordring. Vi tok den på strak arm, og fikk med oss Anne-Martine til å passe på oss og sørge for at ting ble gjort riktig, vi skulle ikke snike oss unna.

Vi møtte opp i Anne-Martines leilighet for vorsing, vi tvang oss selv til å sette på noe av denne “folkelige” musikken, og der satt vi, i våre “afterski-kostymer”.  Vi var nervøse, spente og så for oss de verste scenarioene. Hva om vi kom til å kose oss? Vi var i utgangspunktet redd for at vi hadde tatt oppfordringen til utkledning litt for seriøst, men ble fort beroliget da vi satt oss ned på bussen og så flokken med utkledde økonomi-studenter. Et hav av skibriller, Kari Traa-ullundertøy og grilldresser møter oss utenfor inngangen til NHH. Folk er brisne, høylytte og klar for en kveld på Geilo. Vi tre stoppet utenfor og bestemme oss for å kaste fra oss fordommene før vi gikk inn.

Scenen var pyntet med ski og staver og ga en skikkelig afterski-stemning ( hva enn det betyr..) Konserten startet ikke til oppgitt tid, men på scenen stod det dj-er som holdt vors med klassikere som Infinity og flere DMX-låter. Dette kunne jo kanskje bli kult?

Festen måtte ta slutt før den “ordentlige” festen skulle starte, og 23:25 viser en langhåret kar på scenen, dette er visstnok Lazz. Fra høytalerene spiller den episke låten “O Fortuna” og på scenen blir låten ypperlig akkompagnert av Lazz på gitar. En positiv overraskelse, han er jo veldig talentfull, denne noe anonyme karen fra Fredrikstad. Dette var ikke det vi hadde forventet, men når en mørk silhuett kommer fram på scenen, stopper musikken. Et pang høres. Første gylne konfettikanon treffer publikum i det “Kaptein Morgan” begynner. Staysman står på scenen. Nå er vi i gang.

Make no mistake, det var definitivt publikum som som sto for Afterski-stemningen her. Med all respekt til Staysman (og Lazz for de er visst en duo), så er ikke låtene allverdens kompliserte, det er enkle akkorder med enda enklere tekst. Etter første refreng kan du uten problemer synge sammen med Staysman og resten av NHH-studentene.

Sangene gikk slag i slag og vi fikk servert hit etter hit (for ja, disse låtene har millionervis av avspillinger) Vi nevner i fleng som “Muggene er megasvære”, “ 20 kilo ekstra”, “om 100 år er allting glemt”, sistnevnte er en slags fylleangstanthem, som passer fint med tanke på at det er det de fleste i publikum kommer til å ha i morgen.

Vi blir presentert for bandet, FOR JA, de har med seg et band. De består av en trommis og en DJ. Fett.  Det er for lite Robin og Bugge her, tenker samtlige i salen, det tenker Staysman og, og det settes i gang en medley av det beste av det beste fra R&B diskografien. Digg.

Det må nevnes at fordommene nå har tatt oss igjen, og vi sliter med å unngå en form for ironisk distanse til hele greia. Folk synger og danser med, de har det gøy, men det er få som egentlig følger noe særlig med på scenen. Det vil Staysman & Lazz gjøre noe med så de ber oss synge for dem. Jaha? Lazz er forsanger på SÁMID ÆDNAN, den klassiske MGP låta fra 80-tallet som vi selvfølgelig alle kan. I originalen synges det “En joik tar aldri slutt” og slik føles det litt nå. Publikum synger for full hals, litt for høyt og litt for lenge. Om konserten noen gang var på en høydare begynner det å dale ned nå, hvordan redder de dette.

Staysman, skamløs som han er, setter i gang “Idyll”. Sommerklassikeren fra Postgirobygget, i ny drakt. Tidligere sunget rundt bålet en sensommer med gode venner, synges nå av en fyr fra Fredrikstad i baris på et Afterski-arrangment på Norges Handelshøyskole i midten av mars. Her er det mye feil, men kanskje det er det som gjør at det føles riktig? Ikke misforstå, dette var ikke greit på noen som helst måte, en kardinalsynd ble begått av Staysman & Lazz denne kvelden.

Sommerlåta fades ut og Staysman spør om det er noen slemme kvinnfolk i salen, for den som ikke er like kjent med S&L diskografien som det undertegnede har blitt etter litt research, betyr dette at nå er det på tide med en julesang. Selvsagt. Det sprutes snø ut av snøkanoner som er plassert på hver sin side av scenen. DETTE ER AFTERSKI, ropes det fra publikum og de synger høyt med Staysman på den moderne juleklassikeren “ Se så glad Nissen er”

De spilles en låt til før bandet bestemmer seg for å jamme litt, og Lazz får skinne. Fyren er meget dyktig på gitaren og vi har gått fra afterski til nesten ren metalkonsert. Dette er tøft og fett og vi skjønner ikke hvorfor Lazz ikke har gått solo. Noen i publikum henger med og headbanger sammen med Lazz, mens andre er mer forvirret og lurer på hvor Staysman ble av. Slapp av, han er ikke forduftet, han kommer nemlig ut på scenen igjen og bandet setter i gang å spille “Seven Nation Army” som Staysman og Lazz skrev i 2008 før de virkelig slo igjennom. Denne kan folk, allsangfaktoren er på max. Noe den forsåvidt har vært hele kvelden, og vi diskuterer hvorvidt Staysman og Lazz hadde egentlig behøvd å være her i kveld. Dette kunne likeså blitt spilt på anlegget. Vi tror ikke Staysman har slitt ut stemmebåndet i kveld for å si det sånn.

“Alle gutta” og deres MGP bidrag fra 2015 “En godt stekt pizza” spilles, før Staysman & Lazz introduserer to kjente NHH-fjes som for noen år siden parodierte duoen under UKENrevyen. Parodilåta “69 i sola” ( som for all del kunne vært en ekte Staysman & Lazz låt) avslutter ballet, til allsang, dans og glede blant de frammøtte.

Vi rømmer lokalet så fort lysene går opp for å rekke bussen til sentrum. I bussen diskuteres det hyppig. Hvordan skulle vi anmelde en konsert vi ikke hadde lyst å dra på? Det er noe med å vurdere noe utifra hva det er, uten å sammenligne. Samtidig må man se på den musikalske helheten. En kveld hvor publikum stod for meste av syngingen, hvor Lazz viste hvilken briljant musiker han faktisk er, en kveld hvor Staysman totalt ødela en nydelig sommerklassiker, hvor publikum joiket litt for lenge, ja… hva sier man om en sånn kveld? Det var godt med liv under konserten, men det var det før og, så spørsmålet er hvor mye inntrykk gjorde egentlig Fredrikstad-duoen denne kvelden? Det hadde nok vært en like stor fest med en DJ som hadde spilt låtene til Staysmann & Lazz enn at de faktisk stilte opp og gjorde halvparten av jobben selv, men det kommer et pluss for at Lazz bidro til flere overraskelser gjennom kvelden, og vi skal innrømme at det var litt gøy å se Staysman med en god dose selvironi dra ut “69 i sola”-duoen for å så synge med på den.

Opplevelsen var rar, litt gøy, men den ironiske distansen ble for stor. Vi klarer ikke, selv om vi legger en stor dose godvilje til, unngå å gi terningkast 2. 

Hele reisen kan du se i videoform på vår instagram @studentradet <3

Studentrådet

Studentrådet hjelper deg med små og mellomstore problemer du kan møte på i en både travel og mad-chill studenthverdag. Alt fra roomies, kjærlighet, eksamen, fylla, økonomi, livet generelt eller hva enn du som student skulle gnage på. Send inn dine spørsmål på Facebook eller Instagram.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *