Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
– Hvordan har det vært å slippe et album?
– Det har vært kjempe gøy, en veldig opptur. Et prosjekt som har vært over tre år. Veldig lettet over at det er ute og det føles deilig. Jeg bryr meg litt om kritikker og anmeldelser, og det var en bekreftelse å få så gode tilbakemeldinger.
– Hadde du noen tanker eller forestillinger om hvordan platen skulle bli?
– Etter EP’en jeg slapp (The Island) i 2013, fant jeg ut at jeg ikke var fornøyd med instrumentene. Jeg var ikke helt tilfreds med det, og ville derfor gjøre noen endringer til platen. EP’en hadde både synther og elektroniske trommer, noe som jeg ikke følte helt passet meg. Jeg ville tilbake til de originale instrumentene som piano og gitar. Det var også viktig for meg å få med musikere som forstod det lydbildet jeg ville ha frem.
– Angerville er jo en temaplate. Hva innebærer det?
– Vel helt fra starten hadde jeg en ide om at denne platen skulle handle om sinne og krangler, og om hvordan man løser slike problemer, men etterhvert som jeg så tilbake på tekstene, oppdaget jeg at de kanskje i større grad handlet om kjærlighet og sinne i kjærlighet.
– Ja, for du sier selv at du skriver om hverdagskjærlighet. Har du noen råd til hvordan man kan bevare gnisten i hverdagen?
– Ta det som er vanskelig med en gang. Det er viktig at man er åpen for å snakke om ting som ikke nødvendigvis bare er bra. Jeg tror det også er viktig å sette av tid til hverandre, selv hvor hektisk hverdagen blir. Å være nyforelsket varer i bare en liten periode av forholdet og når den forsvinner så er det viktig å finne gnisten igjen, og igjen.
– Du har nå vært på turné i Norge. Kan du fortelle oss litt om den opplevelsen?
– Jo, vi var i Oslo i går. Det var helt fantastisk. Vi spilte alle låtene fra platen, og på This Year så sang publikum med på hele teksten. Det er noe som er nytt for meg, men veldig gøy. Etter å ha spilt konserter i Norge nå den siste tiden, merker jeg at jeg har fått et utvidet publikum. Det er flere voksne i mengden og jeg synes det er stas å nå frem til så mange.
– Tidligere spilte du i bandet Pelbo, er det en merkbar forskjell fra å spille i band og være soloartist?
– Det er klart at det er annerledes. Med Pelbo hadde vi veldig ivrige og tilbakevendende gjenger i både Bergen, Trondheim og Oslo. De kom på alle konserter og tilslutt så kjente vi de nesten. Jeg fikk en litt mer rockeband følelse da. Nå føler jeg vel mer heller at jeg snakker direkte til enkeltpersoner i mye større grad. Folk kommer opp til meg og sier; “Den teksten der, det er akkurat som om du har beskrevet mitt liv”. Avstanden mellom meg som musiker og publikum er mye mindre og jeg føler meg nærmere de.
– Hvor henter du inspirasjon fra?
– Når jeg jobber med tekster prøver jeg å fortelle en historie i stedet for å bare beskrive følelser. Jeg prøver å synge en historie. Selv om noen mener at det kanskje blir for tydelig, liker jeg at man ikke skal trenge å tolke tekster. Man skal forstå betydningen og ikke ha så avanserte betydninger. For meg er det å finne et tema inspirerende og jeg jobber med det som om det skulle vært et håndverk. Jeg klipper og limer i tekstene til jeg blir fornøyd.
– Hva er dine forventninger til kveldens konsert?
– Jeg håper egentlig at det kommer flere enn sist. Det er så mye som skjer i byen i dag, så vi får se. Også gleder jeg med veldig til å høre oppvarmingsbandet.
– Hva kan publikum forvente seg?
– Jeg håper vi greier å få til en enda bedre konsert enn det vi hadde i går, selv om vi var veldig fornøyde. Jeg vil levere et godt resultat til publikum og håper de liker det. Jo mer samkjørte vi i bandet er, jo bedre uttrykk får musikken.
Vi i Plutopop tok turen samme kveld til Hulen for å få med oss konserten. Det ble en kveld med god stemning og Ine Hoem leverte et fantastisk oppsett. Hvis du enda ikke har sjekket ut Angerville av Ine Hoem kan du lytte til det her: