admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Gjennom en hel høst har vafler stått på menyen i Radio Eldrebølgen. Det er blitt servert Smash-vaffel, vaffel med brie og en dessert-vaffel dandert med sjokolademousse og vaniljesaus. Alt er blitt servert andektig og smakfullt for at Carina skal kunne legge fra seg sin avsmak for søtsaker, godterier og annet søtt knask. Det har vært en lang kamp, og den er langt fra vunnet. Fjerde forsøk var ikke akkurat et steg i riktig retning.
LES OGSÅ: OPERASJON VAFFEL
Vafler og engasjement
”Prosjekt Vaffel” har engasjert flere enn Carina og undertegnede. Epost har tikket inn med spørsmål om lån av vaffeljern, og en kjølig novemberdag dukket det opp en tekstmelding, hvor det stod at avsender gjerne ville lage fyllet, om vi skulle servere en egen vaffel i forbindelse med juletiden. ”Noe som er typisk jul, og er blitt servert i min familie i årevis”, ble det fortalt via SMS, ”men som tok meg kanskje 12 år å like”.
I lang tid gikk jeg rundt og tenkte at det ville bli spennende med julevafler. Hva kunne det være? Vafler med pepperkaker? Krumkakevaffel med multekrem hørtes overdådig snadder ut. Jeg ville ikke sagt nei til vafler med pinnekjøtt heller.
Vafler og egg i guffe
Carina får vite at hun vil bli servert juletematiserte vafler. ”Okay”, sier hun. Engasjementet er ikke akkurat til å ta og føle på. For å sparke oppunder engasjementet bestemmer undertegnede seg for å finne ut av hva teksteren vil servere. ”Cabaret. Mvh Sunniva”, står det å lese i meldingen jeg får som svar på spørsmålet mitt. Carina har aldri rynket så mye på nesen noensinne, som når jeg forteller henne hva hun skal spise denne gangen. ”Tuller du?”, spør hun meg? ”Nei. Sunniva kommer opp og serverer oss vafler med cabaret”. Stillheten var til å ta og føle på.
Vafler og noe helt annet
Dagen er her. Eldrebølgen skal ha sin julesending, med juleuttrykk og julesang. Samt servering av julemat, i form av noe, som ikke likner noe annet servert på en vaffel noensinne.
For de som ikke vet det, så er cabaret i hovedsak sjømat og grønnsaker, som mais, erter og gulerøtter, som danderes peneste mulig i aspik, som er en slags gjennomsiktig gele laget på dyreknokler. Ta en titt på det medfølgende bildet, kanskje det kan gjøre en litt klokere.
Verken undertegnede eller Carina hadde sett noe liknende i vårt voksne liv, men Sunniva kunne berolige alle ved å fortelle at det er en vanlig rett å servere der hun kommer fra, nemlig Ørsta.
Cabaret på en-to-tre
Vel inne i studio blir cabareten frigjort fra formen sin og pent dandert på vaffelen til Carina. Den rister som en gammel mann med Parkinson i det den treffer det vakre brune vaffelhjertet. Carina prøver å snakke seg bort. Hun ønsker virkelig ikke å prøve dette. ”Joachim har servert meg mye rart denne høsten”, sier Carina, ”men dette tar kaka, Sunniva. Fysj”. Skriket kan høres ute i gangen i det første bitt blir tatt. Det første og eneste bittet.
Og det er undertegnedes tur. Vaffel med aspik og erter, og toppet med ekte majones, går inn i munnen, og etter litt gulping og stønning, så går det ned. Både med et skrik og et nødskrik. Dette var ikke snasent. Langt i fra. Dette var pinsel fra ende til annen. Carina gir det ett vaffelhjerte for smak, fordi det ikke går an å gi det null. Mens utseendet gir hun tre vaffelhjerter. Sunniva skal ha for å ha dandert crabsticksene pent i bunn av cabareten.
LES OGSÅ: MISSION IMPOSSIWAFFLE
Høyst sannsynlig ønsker Carina et litt lettere måltid neste gang. Hun får heldigvis julefred en måneds tid, før det er på ’an igjen med ny vafler over nyttår. Hva som skal på? Det vet vi ikke enda. Det eneste vi vet er at det skal bli spennende og grensesprengende. Folk flest skal tenkte ”WOW! Går det virkelig an å servere noe sånt?”.
Og da skal vi kaste oss rundt og svare et rungende ”ja! Og godt er det også”!
