Studie av svenske tilstander
Begrunnelsen for Norbys kontroversielle forslag er at et en endring av sykelønnsordningen slik den er i dag vil bidra til å øke sysselsettingen i landet;
—Kombinasjonen av lavere sykelønn, større aktivitetsplikt ved trygd og lavere skatt ved arbeid vil føre til at flere kommer i arbeid, begrunner Lunde, som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Forslaget stammer fra en nylig tur til Sverige, der sykelønnen er mye mindre utviklet enn her til lands. I Sverige ligger sykefraværet på 3,8% mens det i Norge er betydelig høyere- tallene har ligget stabilt på 6,4% de siste årene.
Per dags dato er det kun Venstre som har programfestet at de vil reformere sykelønnsordningen, men alle de borgerlige ungdomspartiene går inn for å se på endringer av dagens system. NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom har og stilt seg positivt til å åpne opp for debatt rundt temaet.
Til tross for denne relative borgerlige konsensusen stiller Erna Solberg seg mer kritisk til forslaget;
—Kutt i sykelønnen er vanskelig, uttaler statsministeren til Dagens Næringsliv, som er et så fint, intetsigende og diplomatisk svar som det kan forventes av en sittende statsminister på et kontroversielt tema som dette.
«En gavepakke til oss i AP»
Ikke overraskende har forslaget vekket sterke reaksjoner i opposisjonspartiene, og særlig Arbeiderpartiet har gått vokalt ut mot Nordby.
I politisk kvarter 11. september sa stortingsrepresentant Arild Grande fra AP dette er forslag hans parti vil «gjøre alt for å bekjempe.» Venstrefløyen mener forslaget er et forsøk på en innskrenking av den norske velferdsstaten, og Grande sier videre at han er glad for at Høyres tanker om emnet endelig kommer for en dag —katta er ute av sekken, uttalte Grande om Nordbys utspill.
Kritikerne argumenterer videre for at forslaget i praksis vil støte folk ut av arbeidslivet og virke ekskluderende for dem som allerede sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet- stikk i strid med hva Norby selv hevder er saken. Om det settes ut i livet vil dette derfor bidra til å øke forskjellene i Norge som har vært i fremvekst de seneste årene, og virke polariserende i det som allerede er et anspent politisk klima.
Stimulerende eller ødeleggende?
Alle forslag om kutt i velferdsstaten vil alltid være kontroversielle utspill i et land som Norge, hvor velferdsstaten står såpass sterkt, uavhengig av hvilke side av den politiske skalaen man befinner seg på. Et tema som dette er ømt for mange, som hinder en fruktbar debatt på området. Til tross for at mange kanskje instinkt vil reagere med ramaskrik kan det likevel være lurt å se på muligheten for endringer i ordningen slik den er i dag– Norge er per dags dato det landet med verdens høyeste sykefravær, bekrefter Faktisk.no. Med et statsbudsjett hvor vanskelige prioriteringer allerede må tas, og hvor den nedadgående oljebølgen kun vil akselerere denne utviklingen, har vi rett og slett ikke råd til dårlige løsninger.
Fremtiden er full av uvissheter som truer velferden vår- å nekte å tilpasse seg dagens omstendigheter er inget annen enn en klar dødsdom for det Norge vi kjenner og elsker. Ved å åpne opp for å finne en mer dynamisk løsning, uten å forkaste dagens ordning totalt, kan vekst og sysselsetning stimuleres. Kanskje det å kutte i sykelønnen ikke er et forslag som vil svekke den norske velferden, men redde den fra sin sikre undergang?