Norge står snart alene om dette

Særbehandlingen av internasjonale studenter og disse høye kostnadene fører til debatten om innføring av skolepenger for internasjonale studenter.

–Dette vil være å gå i feil retning som samfunn, mener Håkon Randgaard Mikalsen, leder av Studentparlamentet på Universitetet i Bergen om skolepenger blir innført. Mens fylkesleder i Hordaland FpU, Christoffer Thomsen, synes ikke det er rett at skattebetalerne må legge ut for gratis studieplasser.

–Lommebok viktigere enn evner og motivasjon

–Dersom vi krever at internasjonale studenter skal begynne å betale skolepenger for å studere hos oss i Norge, vil dette bli et gode forbeholdt de med god råd. Lommeboken vil bli en viktigere faktor enn evner og motivasjon, sier Mikalsen.

Norge er nesten det eneste landet i Europa som ikke har innført skolepenger for studenter som kommer fra land utenfor EU i følge Khrono. Det har vore en stor økning av studenter fra andre land som ønsker å komme til Norge for å studere, og tanken om innføring av skoleavgift har dukket opp. Nå er det ca 25 000 utenlandske studenter som studerer i Norge, mot 10 000 for ti år siden.

Både Mikalsen og Thomsen stiller seg skeptiske til tallet Sp har kommet frem til.

-Vi bør stille spørsmålstegn til hvordan de har regnet seg frem til fem milliarder. Slik jeg har forstått det så har de tatt gjennomsnittsprisen for en studieplass og bare multiplisert det med antall utenlandsstudenter, sier Mikalsen.

Thomsen sier derimot at det blir brukt veldig mye penger, og at om det er mulig å kutte i disse fem milliardene, så bør dette bare være positivt.

«Gratis»prinsippet

Mikalsen synes ikke det er rettferdig at det er å forvente av utvekslingsstudentene at de betaler skolepenger selv om norske studenter må gjøre det når de reiser til land utenom EU.

–Jeg synes det er et trist utgangspunkt. Nå står vi jo ganske alene i verden med gratisprinsippet, og jeg synes det er kjempeviktig å holde på det.

Han mener det er viktig å la alle kunne ha muligheten til å komme til Norge og studere, og sikre kompetanse til arbeidsmarkedet.

–Jeg ser ingen grunn til at vi skal bruke våre skattepenger til å subsidiere utenlandskestudenter. Og angående gratisprinsippet – ingenting er gratis her i verden, sier Thomsen.

I følge Thomsen snakker folk altfor ofte om gratis statligeordninger, uten å være klar over at det stortsett er skattefinansiert.

–Det er alltid noen som må ta regningen, og denne gangen er det de som står opp hver morgen, går på jobb og betaler skatt. Norske studenter må betale penger for å gå på skole i enkelte land, så hvorfor skal de da kunne komme og få gratis skole her?

Mikalsen er likevel ikke enig. Og mener at selv om ting blir gjort annerledes i utlandet, så kan det være vi gjør noe riktig i Norge.

Erfaringer fra naboland

Våre naboland har selv tidligere gitt fri skolegang til alle utvekslingsstudenter, men har nå innført skolepenger. Danmark innførte det i 2006 og Sverige fra 2011, og i Sverige lå skoleavgiften på rundt 100 000 svenske kroner, som er litt over 94 000 norske kroner .

–I løpet av ett til tre år i fullt arbeid vil utenlandsstudentene ha gjennom skatteseddelen betalt tilbake alle kostnader knyttet til sin utdanning, sier Mikalsen.

Men Thomsen mener det er ingen garanti for at disse studentene blir igjen i Norge og arbeider.

Mikalsen viser til undersøkelser gjort av Danmark og Sverige og sier at begge landene måtte innføre stipendordninger etter skoleavgifta var satt, for å hente tilbake internasjonalestudenter til landene. Og mener vinningen går opp i spinningen.

Utenlandsstudenter går foran i køen på studenboliger

Til Aftenposten sier flere utenlandsstudenter at de valgte Norge fordi det var gratis, og ikke ville ha kommet til landet om det kostet penger.

Utenlandsstudenter går foran norske studenter i køen til studentboliger, det har studentskipnadene bestemt. De utgjør bare 10 prosent av alle studenter i Norge, men likevel er de bosatt i 70 prosent av boligene i Oslo og Akershus og 64 prosent av boligene i Bergen, viser tall fra NRK.

–Det er det jeg synes er det mest hodeløse ved dette. Utenlandsstudentene tar ikke bare studieplasser fra nordmenn, de får også fortrinnsrett på studentboligene, sier Thomsen.

Mikalsen mener utenlandsstudentene som kommer til Norge ikke har samme forutsetninger for å kunne gå inn på boligmarkedet som norske studenter.

–Det er en viktig ytelse å kunne tilby dem en bolig, da de ikke får noe utdanningsstøtte fra Lånekassen, og mange land har mye lavere månedslønn enn det vi er vant til i Norge.

De er derimot begge enige om at det er altfor få studentboliger.