Voldtekt, en kvinnelig debatt?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Voldtekt er et tema som regjerer i mediene konstant. Det finnes utallige innlegg fra kvinner som skriker at deres kropper må bli tatt tilbake, og at det motsatte kjønn skaper et voldtektssamfunn. Men hva med mannfolket? Hvor er de i denne debatten?

Hemsedalsaken

En sak som har hatt veldig mye oppstyr i mediene for tiden er Hemsedalssaken.

Andrea Voldum gikk ut med navnene på sine voldtektsmenn som, ifølge henne, dopet og voldtok henne i Hemsedal for 2 år siden. Hun valgte å navngi dem på sosiale medier etter at de ble frifunnet i Borgerting lagmannsrett. Denne saken var veldig populær på min Facebook feed, og det som okkuperte Facebook-veggen min var debattinnlegg fra andre kvinner.

Det kalles debattinnlegg, men jeg ville heller valgt å kalle det for hyllester. Andrea Voldum ble hyllet for full hals for at hun turte å stå frem, og i tillegg ble alle kvinner hyllet! Innleggene var nærmest et kjærlighetsbrev til det kvinnelige kjønn, og det har jeg har selvsagt ingen problemer med.

Disse innleggene fremhevet jo bare det store skillet, det er kvinnene som regjerer voldtektsdebatten. Det er noe man kanskje ikke tenker over, men det finnes nesten ingen innlegg fra mannfolk om denne saken. Hvor er de? Hvorfor bidrar de ikke?

Hør hele kommentaren her:

Vanlige menn.

Det ble publisert et debattinnlegg på Dagbladets nettavis den 2. september. Forfatteren, som gikk under navnet “Tuftebarten”, skrev et innlegg som omhandlet hvordan voldektsdebatten hadde blitt en parodi, fordi den var regjert av feministisk tankegang.

Den første tanken som dukket opp i hodet mitt var at jeg faktisk var enig. I likhet med “Tuftebarten”, så savner også jeg mannfolk i denne debatten.  At såkalte  “White Knights”, som er store sympatisører for feminismen av helt feil grunner, skriver innlegg om voldtekt blir på en måte en løgn. Det er nesten som om det var en kvinne med en falsk bart hadde skrevet det.

Og nei, vi vil ikke høre fra de såkalte samfunnsdebattanter. Vi vet allerede hva Kjetil Rolness tenker om voldtekt, og vi vet hva mannlige dommere og jurister tenker om voldtekt. Vi savner de vanlige mannfolkene. De som heller vil ligge hjemme en fredagskveld i stedet for å gå på konferanser eller debatter om ulike samfunnsproblemer.

Gidder ikke mannfolket å bry seg om dette? Er de redde for at de skal bli slått hardt ned på? Eller finnes det faktisk utallige innlegg fra vanlige mannfolk om voldtekt, men de blir rett og slett ikke lest?

Ukomfortabel samtale

Når ideen om å skrive denne kommentaren dukket opp i hodet mitt, så kjente jeg en enorm redsel.

Bare tanken av å skrive ned ordene ga meg angst. Hvordan skal jeg formulere meg rett? Hvem faen var jeg til å si noe om dette? Jeg vil ikke krenke noen andre, eller slå hardt ned på noen andre sine meninger. Jeg liker ikke å stikke meg ut fra mengden, jeg trives godt med å være skjult og at ingen skal vite at jeg har noen meninger om noe som helst.

Det var da det slo meg. Hvis jeg, som tilhører det kjønnet som regjerer voldtekstdebatten, skremmes av å skrive om emnet, hvor jævlig har ikke da mannfolket det hvis de vil bidra i debatten? Angsten og redselen deres må være utrolig mye større en min, og de føler vel at de kommer til å motta drapstrusler for at de kanskje har en mening som ikke stemmer med feminismen.

Men selv om jeg hadde lyst til å gi opp hele kommentaren, så fullførte jeg den allikevel. Jeg, en helt vanlig person som ikke har noen sterke meninger å uttrykke, turte å skrive om dette allikevel.

Så da spør jeg dere mannfolk, tørr dere?