admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Cindy Moon, også kjent som Silk, ble introdusert for leserne i 2014 da Peter Parker fant ut at det var en annen som ble bitt av den samme edderkoppen som ham. Cindy ble plassert i en bunkers i ti år, av grunner som er for tegneseriekompliserte til å beskrive. Det viktige er at hun er ute derfra nå, og hun har mye å lære om verden rundt henne.
Mye set-up, lite kjøtt
Historien i Silk #1 er relativt fraværende. Likt de fleste andre #1-issues, er dette bladet hovedsakelig oppspark og introduksjon til figuren, mens den faktiske fortellingen kommer i andre rekke. Historien starter med at Silk slåss mot en typisk slemming, og hun lærer seg å, som ny superhelt i New York City, holde dialogen i gang mens hun banker livskiten ut av skurken. Fordi hun er såpass ny i spillet, har hun problemer med denne multitaskingen, og Spider-Man må etter hvert komme til unnsetning.
Vi hopper til et flashback hvor vi lærer at Cindy har såkalt eidetisk hukommelse, et billig triks for å forklare hvorfor vi får se et såpass detaljert flashback. Deretter hopper vi til Cindys nye jobb som researcher for en nett-TV-kanal hvor Peter Parkers gamle sjef J. Jonah Jameson har mye ansvar. Silk #1 roterer rundt disse tre modi: 1: Silk lærer seg å være superhelt, 2: Cindy husker og angrer for mye, og 3: Cindy fungerer bare halvveis blant andre mennesker fordi hun har levd i en bunkers i ti år.
LES OGSÅ: Anmeldelse: Harley Quinn Valentine’s Day Special #1
Savn, samvittighet og sosiale normer
Personen Cindy Moon har bodd under en stein i ti år. Hun har ikke fått med seg noe siden da, og hun er det vi må kunne kalle popkulturelt tilbakestående. Hun har heller ikke vært blant folk, så visse sosiale normer og regler har gått henne hus forbi. Dette legger opp til at det kan bli hysteeerisk morsomt å følge Cindy Moons videre eventyr, da det ikke fins grenser for hva hun ikke vet om, eller hvor kleint og edgy det kan bli i situasjoner hvor hun må snakke med andre mennesker. Cindy fremstår som en hyggelig og delvis jordnær jente, om enn litt for manic pixie dream girl for min smak. Allikevel er Silk #1 god nok til å vekke min interesse for Cindy og hennes motivasjoner og personlighetstrekk.
Før hun ble satt i bunkersen, sa Cindy noen ting til sine foreldre som hun skulle ønske var usagt. Hun har hatt ti år på å angre og prøve å glemme dette, men med hennes eidetiske hukommelse, er dette heller vanskelig, og Cindy sliter åpenbart med dette. Hun er tynget av samvittighet, og prøver å bruke kreftene sine til å gjøre det rette. Hun har lært av Peter Parker at hun med sine krefter har et ansvar for å stille opp i faretruende situasjoner, men mest av alt vil hun finne tilbake til familien sin, som hun ikke har sett siden hun var tenåring. Vi møter en jente som har vært urettferdig fengslet i ti år, og som dermed ønsker å finne tilbake til sin familie og sitt gamle liv, men som rives mellom dette og sitt følte ansvar for å bruke kreftene sine til å gjøre det godt i verden.
LES OGSÅ: Dette tror vi at vi vet om Avengers: Age of Ultron
Prøvende og optimistisk
Som Silk er Cindy Moon et amalgam av Spider-Man og Spider-Woman – to figurer som til tross for liknende navn har både forskjellige krefter og fremgangsmåter. Spider-Man har vært idolet hennes siden hun ble plassert i bunkeren for ti år siden, og i det siste har hun hengt mye med Spider-Woman i løpet av Spider-Verse hendelsen. Hun har lært om ansvar fra Spider-Man, og er klar på at hun ønsker å være en helt.
Hun svinger seg mellom New Yorks skyskrapere med letthet og glede, og er flink til å slåss til å være så ny. Det virker som at hun har fått en sjekkliste til superhelting av Spider-Man, for det kommer tydelig frem at hun vet hva hun forventes å si i gitte situasjoner. Vi får med dette et innblikk i hvordan det er å slå gjennom som ny superhelt i et allerede mettet marked, og jeg mener at forfatter Robbie Thompson med rette vinkler serien inn mot personlig utvikling og en personlig søken, i stedet for å gå all in på selve virket som superhelt.
LES OGSÅ: Anmeldelse: Den dødelige Nattskygge
En fryd for øyet
Stacey Lee tilbyr nydelige tegninger som passer godt til fortellingen og figuren. Strekene er enkle og naive, samtidig som det er pent og gjennomført, ikke ulikt tittelfiguren selv. Spesielt Ian Herrings fargelegging stadfester denne serien som livlig, engasjerende og morsom, og Silk #1 er en visuelt fantastisk serie. Tegningene hjelper leseren fremover på en naturlig måte, samtidig som visse paneler er hypnotiserende flotte. Det er for eksempel behagelig å hvile blikket på historiens første side, hvor vi ser Silk i luftkamp over et New York i sin vakre soloppgang.
I bunn og grunn er Silk en allerede halvveis etablert figur gjennom fjorårets første Spider-Man-blader og i løpet av Spider-Verse, og serien trekker mye herfra. Det er med dette noen av de største problemene med Silk #1 viser seg. Bladet er i seg selv ikke nødvendigvis et godt #1-issue, da det forutsetter at leseren har fulgt med på Spider-Man og Spider-Verse for å kunne følge med. Om en ny leser går gjennom butikkhyllene og ser omslaget på Silk #1, vil de kanskje tenke at «kult, en ny, sterk, kvinnelig karakter!» og kjøpe det, men man vil ikke få den fulle opplevelsen ut av det.
Bladet refererer mye til tidligere hendelser, men ikke på en informativ måte. Historien presenterer til en viss grad tidligere kunnskap med en viss grad av «som vi vet, GJØR VI IKKE?», og nye lesere vil kanskje føle seg «uverdige». Alt i alt er derfor Silk #1 et godt blad, hvis du har lest deg opp på Spider-Man og Spider-Verse i forkant.
