Nylig Norsk: #3 Å velge studie

Hør episoden her

Hei alle sammen og velkommen tilbake til en ny episode med Nylig Norsk. Dette er en podcast for deg som er i gang med å lære norsk. Vi snakker sakte og tydelig så du kan henge med på hva som blir sagt. Hver episode transkriberes, altså skrives ned ord for ord, og legges ut på srib.no. Da kan du lytte og lese samtidig. I dag sitter jeg i studio med Narin, og jeg heter Anne Sofie, og vi skal snakke om det å velge studie. Fordi nå er det ikke så lenge til at fristen for å søke høyere utdanning går ut. Når er fristen, Narin?

Fristen er 15.april.

Og det kan jo være ganske vanskelig å første vite hva man vil, men også å skjønne systemet: hvordan er det man søker utdanning i Norge? Så det er temaet for i dag. Men før vi går i gang så er det fint å snakke litt om hva vi to studerer. Vil du starte, Narin?

Ja. Vi studerer jo begge to på Universitetet i Bergen. Jeg studerer profesjonsstudium i juss.

Kanskje du skal fortelle hva profesjonsstudium er?

Profesjonsstudium betyr kort sagt at du utdanner deg til et yrke. Så når jeg er ferdig blir jeg jurist.

Hva slags andre eksempler har man på profesjonsstudie?

En av de mest kjent er vel profesjonsstudiet i medisin hvor du blir lege.

Nettopp.

Hva med deg, Anne Sofie? Hva studerer du?

Jeg tar jo en bachelor i sammenliknede politikk, et litt langt ord.

En bachelor er litt annerledes enn et profesjonsstudie, fordi vi må senere velge master. Og det på mange måter gjør det litt usikkert.

Ja, det forstår jeg. Men kan ikke du si litt om hva sammenliknende politikk er. Det høres jo litt vagt ut, kanskje?

Sammenliknende politikk det er et studie som man kanskje kan si ligger mellom statsvitenskap og internasjonal politikk. Statsvitenskap er mer på det nasjonale, hvordan en stat er bygd opp, hvordan det fungerer. Mens det internasjonale er mer løftet opp på et mellomstatlig nivå. Sammenliknende politikk er et sted midt i mellom, kort fortalt.

Det finnes jo litt forskjellige måter å søke høyere utdanning på. Men de to største eller mest kjente kan man si, er førstegangsvitnemål og ordinær kvote. Narin, du søkte med førstegangsvitnemålet ditt, mens jeg søkte med ordinær kvote. Vil du fortelle hvordan du gjorde det, Narin, og hvordan det fungerer?

Jeg ventet bare ett år med å starte å studere. Så jeg var 20 år da jeg søkte. Man kan bare søke med førstegangsvitnemålet sitt frem til det året man fyller 21 år. Førstegangsvitnemålet ditt er egentlig bare de karakterene du fikk da du gikk ut av videregående skole, uten noen tillegspoeng, endringer eller nye karakterer.

Fordi et vitnemål det er jo et bevis, kan man si.

Ja, en kvalifikasjon på at du har fullført videregående.

Og så har vi da ordinær kvote som jeg søkte med fordi jeg venta tre år med å søke studier. Med ordinær kvote så kan man legge til eventuelle ekstrapoeng hvis man har vært i militæret, eller på folkehøgskole. Man får også alderspoeng. Hvis man har gjort noen endringer i fag og forbedret karakterene sine fra videregående. Men så er det også det at hvis du er eldre enn 21, så må du søke med ordinær kvote.

Det er vel oftere et høyere krav på ordinær kvote.

Jeg tror karaktersnittet, altså de karakterene man må ha for å komme inn på et studie, jeg tror karaktersnittet hopper veldig opp. Øker veldig. Men det gir jo mening fordi da har mange samlet seg ekstra poeng, forbedret karakterer, og så videre.

Så vi søker studie, men det er jo ikke et lett valg. Hvilke tanker gjorde du deg da du valgte å studere juss i Bergen?

Det er et godt spørsmål. Jeg trodde aldri at jeg skulle studere juss. Jeg hadde egentlig ikke lyst til det. Men da  søknadsfristen nærmet seg så måtte jeg ta noen vurderinger, og så jussen som et godt springbrett til veien videre.

Hva mener du med springbrett?

Et godt startpunkt for å komme videre til andre spennende ting. Men nå som jeg har gått på jussen i over to og et halvt år er jeg faktisk veldig fornøyd med valget mitt.

Men du sier at du var usikker, hva tenkte du da du måtte bare velge? Du går som sagt et profesjonsstudie, det er fem år.

Vi er jo veldig heldige i Norge og har mange valg, men jeg tror at det kan være litt overveldende. Jeg har alltid vært interessert i samfunn og politikk og hvordan verden fungerer. Og jeg så at jussen var et godt og sikkert alternativ. Som du sier er det er profesjonsstudium, så man er jo sikret å bli jurist hvis du fullfører. Men hva med deg? Du har jo hatt litt usikkerhet når det kommer til å velge både studieland og studie.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det når du sier overveldende. At valgmulighetene var så mange, som jo er helt fantastisk. Men for min del, når jeg hadde reist litt og bodd litt forskjellige steder så følte jeg at verden ble så himla stor at jeg ante ikke hvor jeg skulle og hvordan jeg skulle velge studie.

Det forstår jeg veldig godt. Men hvordan kom du da frem til et valg?

Jeg søkte både i Frankrike, Nederland, Danmark og Norge. Og kom etterhvert frem til at studielivet i Norge er ekstremt privilegert og trygt. Etter å ha bodd utenfor Norge i tre år, så var det veldig fristende å komme hjem igjen. Og så er sammenliknende politikk, eller SAMPOL som det er kjent som, et bra studie. Synes i hvert fall jeg. Og Bergen er en fin by. Så da tenkte jeg, hvorfor ikke?

Så da vi forberedte denne episoden så ble vi litt bevisste på at det kanskje ikke er det temaet med mest spennende ord når vi nå skal velge ukas ord. Vi var innom vitnemål, karakterbevis og litt forskjellig. Men det er jo tross alt viktige ord å kunne. Så hvilket ord har vi valgt?

Ukas ord er…

Trommevirvel.

Generell studiekompetanse.

Hva betyr generell studiekompetanse?

Generell studiekompetanse er den kvalifikasjonen du får når du har fullført videregående skole. Og generell studiekompetanse er veldig nyttig å ha, hvert fall hvis du ønsker å søke høyere utdanning.

Fordi på videregående skole så er det linjer som ikke gir generell studiekompetanse, men er mer yrkesretta. Det er for eksempel elektrikerlinjen.

Nå er jo vi begge i gang med å studere. Så lurer jeg på, Narin, hvis du kunne snakke med deg selv for tre år siden, før du valgte studie, med de erfaringene du nå har gjort deg, hva ville du sagt?

Jeg tror jeg ville sagt at det er lov til å velge feil. Man kan ikke forvente at man vet akkurat hva man vil når man bare er 19 år. Studiet skal være gøy og interessant også. Det handler ikke bare om å finne veien for yrkeslivet. Og jeg kan jo jobbe med mye selv om jeg har studert juss. Har du gjort deg opp noen tanker for hva fremtiden vil bringe for deg?

Jeg var aldri studielei. Eller jeg var jo stressa for å velge studie, jeg var redd for å velge feil. Og det er kanskje det første som du også sa. Det er lov å velge noe, velge på nytt. Men jeg tror at jeg ville sagt til meg selv at det å studere er ikke kun bøkene eller eksamenene, heldigvis. Det er å engasjere seg, sånn som vi gjør nå og lager denne podcasten. De mulighetene man har som student, det er helt unikt, tror jeg, for Norge.

Helt enig. Både når det kommer til studentorganisasjoner, men også det sosiale.

Det er veldig sant. At man møtes på tvers av studier og. Jeg opplever det sånn at mange studenter liker å være student. Det er gøy. Det er en morsom hverdag. Det gjelder selvfølgelig ikke alle, og det er jo mange som synes det er hardt. Det skal bare sies. Men for min del så ville jeg sagt til meg selv: studielivet er gøy.

Og med det så takker Narin og jeg for i dag. Det var jo en veldig hyggelig samtale.

Tusen takk for praten. Minner om at søknadsfrist for høyere utdanning er 15.april på samordnaopptak.no.

Så vil også spørre alle om dere vil følge oss på sosiale medier. Der heter vi Nylig Norsk, både på facebook og på instagram. Vi transkriberer, som sagt, hver episode og legger det ut på srib.no. Det gjør det kanskje litt lettere å følge med når du kan lese og lytte samtidig. Og så høres vi neste uke.