Nylig Norsk: Intro og korona

Transkript av første episode av podcasten Nylig Norsk. I ukas episode blir du kjent med Anne Sofie, Narin og Amanda! De introduserer podcasten, og forteller om den siste tiden med korona, dorull-hamstring og hytteforbud. Lytt med!

Hør episoden her 

Hei alle sammen og velkommen til Nylig Norsk. Dette er en podcast for deg som er i gang med å lære norsk. Her er fokus at vi skal snakke sakte og tydelig så du kan henge med på hva som blir sagt. Vi kommer til å ta opp temaer som studentliv, norske tradisjoner og politikk, og masse annet gøy. Hver episode blir transkribert, som vil si at vi skriver ned hvert ord og så legger vi det ut så dere kan følge mens dere lytter.

Jeg heter Anne Sofie, og i dag sitter jeg sammen med Amanda og Narin. Kan ikke dere introdusere dere selv?

Jeg heter Narin.

Jeg heter Amanda, og vi er alle sammen 22 år og studerer her i Bergen.

Dette blir jo veldig spennende.

I dag så skal vi snakke om et tema jeg tror mange er veldig lei av. Vi skal snakke om korona, tro det eller ei. Amanda, jeg har jo hørt litt om at du var på andre siden av verden da korona skjedde. Kan du fortelle litt om det?

Ja. Det stemmer. Jeg var i Ecuador. Planen var å reise i Sør-Amerika en stund med en venn av meg, men da vi hadde vært på reise i to uker våknet vi opp til nyhetene om at grensene skulle stenges.

Hvordan var det?

Det var veldig rart. Vi visste ikke med en gang hva vi skulle gjøre. Vi var veldig frem og tilbake om vi bare skulle bli eller om vi måtte reise. Men vi bestemte oss for å dra, for det var så lite man visste.

Tenk hvis dere hadde blitt. Nå har det jo gått et år, det er rart å tenke på.

Det er veldig rart, og vi var jo veldig glad da vi kom hjem for at vi reiste. Fordi grensene stengte bare en uke etter at vi kom hjem.

Men Narin, hvor var du egentlig i verden?

Jeg var her i Bergen. Jeg hadde en vanskelig hjemmeeksamen, hvis jeg får si det selv. Så jeg var egentlig i en boble. Og så plutselig kom det pressekonferanse fra Erna Solberg om at Norge skulle stenge ned.

Hva tenkte du da?

Da tenkte jeg “å nei, går verden under nå?”. Jeg fikk heldigvis levert eksamen og tok første fly hjem til familien min.

Jeg tror akkurat i de minuttene og de timene så tror jeg alle gikk i helt panikk. Var det ikke litt sånn for deg og?

Ja. Det første jeg gjorde var å dra på butikken og kjøpe dopapir. Så jeg var nok en av de som mange irriterte seg over.

Ja, fordi det kan man jo nevne at det ble et problem..

At alle skulle hamstre, altså kjøpe inn så mye som mulig av blant annet dopapir fordi man var redd for at det skulle bli tomt.

Så man leste nyhetssaker om at det hadde oppstått slåsskamper om den siste dorullpakken på butikken.

Hva med deg, Anne Sofie? Du var vel i Frankrike?

Ja, det stemmer. Jeg studerte fransk i Frankrike, og hadde som Amanda ikke hørt så mye om det, og vurderte egentlig også å bli. Men så hadde presidenten i Frankrike en pressekonferanse der han sa at nå stenger landet ned.

Var det litt trist å dra tidlig fra Frankrike?

Altså, jeg tror jeg gråt i en uke i strekk. Jeg var så lei meg. Jeg hadde gått cirka seks måneder og hatt det bra, men også vanskelig. Og så kom våren og sommeren, og så korona også og stengte alt.

Amanda, hvordan synes du de første månedene med korona var?

Det var veldig spesielt. Det var en helt ny hverdag som man skulle bli vant til. Jeg husker at sammen med familien min på fem ble vi enige om at vi skulle prøve ut masse nytt. Blant annet begynte min mor og jeg å bake. Og vi bakte surdeigsbrød, som er et veldig spesielt prosjekt å begynne med. Da baker man brød uten gjær. Og det fikk vi da ikke til. Men jeg fikk også for meg at jeg skulle begynne med slakk-line.

Hva er det egentlig?

Det er et slags tau man binder mellom to trær, og så skal man balansere frem og tilbake.

Klarte du det?

Jeg var ganske overbevist om at det var noe man skulle mestre, men jeg ble ganske fort lei. Det varte i cirka tre dager.

Narin, du har jo studert i noen år og mange snakket om at for nye studenter så hadde man ikke venner, man hadde ikke et nettverk. Men du hadde jo det og du hadde studert. Hvordan synes du at livet endra seg?

Jeg var veldig glad for å ha et studiemiljø i Bergen, men livet ble jo så klart annerledes. Måtte ha hjemmekontor ved siden av mamma i et halvt år. Og universitetet har vært mye stengt også. Det er ikke like lett å lese rundt middagsbordet, men jeg har gode venner i Bergen og er takknemlig for det. Det har jo vært annerledes for dere to som startet i år.

Ja, Amanda og jeg startet som nye studenter som Narin sa i år i Bergen. Og det å komme til en by som var helt stengt ned, alt, restauranter, barer, alt av morsomme ting, forelesninger. Man kunne ikke møte noen nye mennesker. Det var skikkelig rart. Synes ikke du det, Amanda?

Jo, det var superrart. Alt av forventninger man har til det å være student blir jo bare snudd opp-ned. Men kan ikke du fortelle litt om fadderuken, Anne Sofie?

Ja.

Hva er egentlig en fadderuke?

En fadderuke, hvordan skal man beskrive det? Det er en uke hvor eldre studenter tar imot de nye og på den måten blir man kjent med byen man skal studere i, med studiet sitt og med medstudentene man skal studere med fremover. Problemet var jo at mye av fadderuken ble avlyst, så man møtte opp og noen ting skjedde jo, men i Bergen spesielt fikk vi jo store problemer med masse smitte etter fadderuka, og studentene fikk mye skyld.

Så korona startet med brødbakingsprosjekter og balansekunst, men har jo nå blitt hverdag.

Og vi er jo tross alt heldige. For eksempel i sommer så dro Amanda, jeg og flere av våre venninner på tur i hele Norge som resten av Norges befolkning. Og gikk tur i fjellet, padlet kajakk og re på hester.

Ja, det var veldig gøy og jeg er glad for at vi hadde muligheten til det. Men også det at vi har muligheten til å komme tilbake til studiebyene våre og kunne fortsette å studere. At vi kan gjøre ting digitalt er jo en ting som man setter enormt pris på nå. Men hva med deg, Anne Sofie, hva er det du setter pris på?

Jeg er helt enig med dere, og så tenker jeg og at vi har jo fått mye mer tid sammen med familie og venner. Mer tid til seg selv, kanskje. Og det er ganske fint å kjenne på innimellom. Fordi noen ganger så kan livet bli et rotterace, et godt norsk ord.

Hva mener du med det?

Med det så mener jeg at man noen kanskje glemmer å stoppe opp og se på de man er glad i og si det. At man har tid til hverandre. Det er jo en fin ting med korona.

Nå, dere, skal vi ta opp ukas ord. Jeg er veldig spent på hvilke forslag dere har.

Mitt forslag til ukas ord er “karantene”. Men jeg vil samtidig si at det kanskje ikke er ukas ord, men årets ord. Fordi dere vet, de fleste vet hva en karantene innebærer.

Ja, det tenker jeg og.

Det er derfor jeg har et motforslag.

Oi oi oi.

Hytteforbud.

Ja, det er typisk norsk, da. Kanskje, Amanda, vil du forklare?

Ja, det kan jeg gjerne. Det var jo da karantene brøt ut at nordmenn landet over ville flykte til hyttene sine. Og da folk flyktet til hyttene, ble det veldig mange fler i de kommune enn hva kommunene hadde kapasitet til å takle hvis flere skulle bli smittet. Så derfor sa regjeringen at det ikke er tillatt å reise på hyttene sine, til nordmenns store forbauselse.

Det var jo et sjokk.

Ja.

Jeg husker at folk dro jo på hytten sin i protest. Det er så norsk det kan bli.

Ja. Og på vår, eller jeg har en hytte, og på vårt hyttefelt så ansatte de en hyttevakt som bodde i en av hyttene og skulle passe på at ingen kom.

Jøss, det har jeg ikke hørt om før.

Og som et resultat av dette, eller kanskje som et resultat av dette, var 2020 det året hvor flest nordmenn endret fast adresse til hytteadressen.

Ja.

Det er dagens fun fact.

Ja, det er ganske utrolig så glad man er i hytta si.

Men Narin, hvordan tror du det kommer til å bli videre med tanke på korona?

Jeg prøver jo å være evig optimist. Jeg har siden mars 2020 trodd at korona vil bli ferdig i løpet av to måneder og nå er det nesten et år senere. Korona er ennå ikke over. Det er jeg glad for at jeg ikke visste i mars 2020, men jeg tror fortsatt at vi skal få en kjempefin sommer og forhåpentligvis en ganske normal høst.

Jeg tror det var det vi hadde for i dag. Dette er et spennende prosjekt og vi håper at dere der hjemme vil følge med. Som sagt hver episode transkriberes, altså skrives ord for ord, og legges ut så dere kan lese og lytte samtidig. Følg oss på sosiale medier. På facebook, lik siden vår. Og på Instagram. Der heter vi Nylig Norsk. Så høres vi neste uke.

Siste podcaster

  • #7 Historie: 9.april 1940
    I dagens episode snakker Anne Sofie og Amanda om 9.april 1940, en viktig dato i Norges historie.
  • #6 På tur til Stavanger
    I dagens episode reiser Anne Sofie på helgetur til Stavanger, og som sin lokale turguide har hun med seg Linn. Bli kjent med Stavanger-dialekten samtidig som du vandrer gjennom byen og tar turen opp på turistmagneten Preikestolen.
  • #5 Påske
    Denne uken er det påske, og i den anledning prater Anne Sofie, Amanda og Narin om deres påsketradisjoner. Det blir også påskequiz og en konkurranse du kan delta i.
  • #4 Dating
    I dagens episode har Amanda fått besøk av to kompiser som snakker om deres personlige erfaringer rundt dating.
  • #3 Å velge studie
    Fristen for å søke høyere utdanning nærmer seg, og i den anledning snakker Anne Sofie og Narin om det å velge studie. De snakker både om egne erfaringer og kort om hvordan søknadsprosessen fungerer. Husk søknadsfrist på samordnaopptak.no 15. april!
  • #2 Kvinnedagen
    I dag er det 8. mars, den internasjonale kvinnedagen. I den anledning snakker Narin og Amanda om kvinner som inspirerer dem, og de får besøk av Ylva fra Tronheim, som forteller om hvordan det var å være i Buenos Aires 8. mars i fjor.
  • Nylig Norsk: Intro og korona
    I dagens podcast blir du kjent med Anne Sofie, Narin og Amanda! De presenterer hva Nylig Norsk skal handle om, og deres opplevelser det siste året med korona.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *