– Kroppen min var deprimert

Muhamed Keita ankommer Lech Poznan i august 2014, og gleder seg til sitt utenlandsopphold i Polen. Han har herjet i Tippeligaen i flere sesonger, og følte at han var klare for å komme seg ut. Lech Poznan var villige til å satse på Keita, og trener Krzysztof Chrobak fikk sin tekniske kantspiller. Chrobak varer ikke lenge i jobben, og når det kommer en ny trener inn snur alt for Keita. Han blir fryst ut av laget og får ikke lov til å spille kamper for klubben. Dette var fordi den nye treneren ville satse på polske spillere.

– Jeg tok det som at jeg ikke spiller kamper, det er treningene som blir mine kamper. Jeg måtte prøve å bli bedre på trening. Jeg følte meg urettferdig behandlet fordi den nye treneren sa rett ut til meg at målet hans var å ha flest polske spillere i stallen på det polske landslaget. Da begynte helvetet, sier Keita som er åpen om det han opplevde i Poznan.

Tiden gikk svært innpå Keita, som for første gang hadde flyttet for seg selv, og det til utlandet. Når man da går fra å herje i Norge til å være helt ute i kulda i utlandet, er det noe som skjer med psyken. Dette er det mange som opplever, men få er flinke til å snakke om det. Fotballspillere er vanlige mennesker med følelser, og for Keita ble tiden i Lech ett mareritt.

– Det verste jeg har opplevd er tiden min i Poznan. Kroppen min gikk i depresjoner mens jeg var der borte. Det var mye jeg ikke hadde vært borti før som skjedde samtidig. Jeg hadde flyttet hjemmefra for første gang, og skulle endelig klare meg selv. Det begynner bra, men så får han treneren som hentet meg sparken, jeg havner på benken, og så kommer rasismen. Når jeg kommer hjem til leiligheten min er det ingen å prate med. Jeg hadde ingen kompiser i nærheten, jeg var helt alene, med mye som skjedde på en gang. Jeg kunne ikke reise så mye hjem heller, fordi vi hadde så mange kamper med Europa League, serie og cup, forklarer Keita.

Hør hele intervjuet med Muhamed Keita:

Fant en utvei

Utveien til Keita ble Tippeligaen og Stabæk. Bob Bradley hadde tatt over roret og var lysten på å bygge et lag som kunne gjøre det bra i Eliteserien. Da muligheten om å hente Keita på lån åpnet seg, slo amerikaneren til. Det var Keita ekstremt glad for.

– Så langt i karrieren min er det å dra tilbake til Norge og Stabæk det beste jeg har gjort, fordi jeg var ikke like glad i fotball når jeg var i Polen, men når jeg kom til Stabæk var det noe helt annet. Bob Bradley spilte fotball som jeg likte å spille, jeg passet inn i laget hans og med de spillerne som var der. Hvis jeg ser tilbake på alt jeg har gjort hittil, så er det å spille under Bob Bradley det aller beste. Han fikk ut makspotensiale i alle spillerne sine, og vi gjorde en god sesong, forteller Keita.

Utveien ble ikke bare Stabæk, men en rekke utlån til flere klubber i Norge. Etter Stabæk-tiden dro han på lån til klubben han begynte sin proffkarriere i, nemlig Strømsgodset. Der følte han seg hjemme, og Godset vil alltid være et hjem for Keita. Så ble det en liten tur til Stabæk igjen, før Vålerenga sto for tur før 2017-sesongen, og der skulle han i tillegg bli gjenforent med en gammel kjenning.

– Plager meg den dag i dag

Ronny Deila tar over Vålerenga på ordentlig 1. januar 2017, og skal begynne å sette sitt eget preg på Oslos stolthet. Etter en tur i Celtic er Keitas gamle sjef tilbake i Norge, akkurat som han selv. Da er det ingenting som stopper duoen fra å gjenforenes i den blå delen av Oslo.

– Mot slutten av oppholdet i Vålerenga visste jeg at jeg skulle vekk når låneavtalen opphørte, også ble jeg skadet i tillegg. Jeg fikk ikke gjort det jeg skulle i Vålerenga, forklarer Keita før han fortsetter:

– Jeg var jo med Deila i Godset, og nå hadde han kommet tilbake fra Celtic, og jeg hadde kommet tilbake til ham, og vi ble gjenforent i Vålerenga, men det som irriterte meg var at jeg ikke fikk vist han hvor god jeg hadde blitt de årene jeg ikke hadde spilt under ham. Det er noe som plaget meg under tiden i Vålerenga, og noe som fortsatt plager meg den dag i dag.

Mimrer tilbake til Godset-tiden

Keita virker glad når han snakker om tiden der alt startet, i Godset. Han var kun 17 år da han ble hentet opp i A-stallen av Ronny Deila etter at Dag-Eilev Fagermo hadde fått sparken. Deila hadde fulgt Keita på andrelaget og Junior Elite, og visste godt hva han fikk. På grunn av finanskrisen var klubbene i Norge tvunget til å satse på yngre spillere, noe Deila og Godset var tidlig ute med. Reisen mot seriegull i 2013 begynte.

– Det var en lang reise. Da jeg først kom opp så slet vi i bunnen. Jeg husker vi spilte mot Viking hjemme, og om vi tapte den kampen hadde vi rykket ned. Da var jeg bare 18 år. Vi vant kampen og holdt oss. Året etter havna vi på 6. plass, så 3. plass, 2. plass, også vant vi i 2013. Så du kan si det gikk gradvis hele veien, og vi ble bare bedre og bedre.

Keita mener at mye av årsaken til suksessen i Godset var at Deila hentet inn spillere som hadde god kjemi og kjente hverandre fra før av.

– Vi som spilte sammen på U-17 -og U-18-landslaget og de som var født i 93, de beste spillerne derfra ble hentet til Godset – Stefan Johansen, Jo Inge Berget, Ola Kamara, meg selv, Adam Larsen Kwarasey, også hadde vi påfyll av Mohammed Abu (på lån fra Manchester City) og Omar Elabdellaoui (på lån fra Manchester City). Så vi var en gjeng som hadde spilt sammen på yngre landslag, og så spilte vi plutselig på samme lag. Overgangspolitikken den gangen var veldig bra. Vi følte ikke at det var noen spillere som ble hentet til Godset uten at spillegruppa hadde noe å si. Deila var flink med overganger, han henta folk han visste hadde bra kjemi fra før av, forklarer han.

Unngå nedrykk større enn seriegull

Selv om det endte med seriegull i 2013, er det ikke det Keita har gledet seg mest over i sin karriere.

– Det jeg har gledet meg mest over er faktisk den sesongen med Godset hvor vi tapte syv kamper på rad mot slutten av sesongen og holdt på å rykke ned. Vi var en liten klubb, og alle tenkte at vi kom til å rykke ned. Det var siste seriekamp, vi hadde Viking hjemme, og vi måtte vinne den kampen. Vi vant kampen 3-2 og holdt oss. Jeg tror det må være den beste opplevelsen jeg har hatt mentalt på en fotballbane.

Så det var bedre enn å vinne serien?

– Ja, fordi det året vi vant serien følte det som at vi hadde på «cruise control». Det var bare å møte opp til kamp, vinne kampen og gå hjem. Du vet når man vinner kamper og folk er glade for å vinne 3-0, men vi var ikke sånn. Vi diskuterte hva vi måtte gjøre bedre til neste kamp med en gang, forklarer Keita.

– Stresser ikke

Etter oppholdet i Vålerenga i 2017 gikk turen videre til USA og til klubben Thierry Henry gjorde kjent, New York Red Bulls. Keita ble kvitt skaden fort i USA og var klar for å ta fatt på nye spennende oppgaver i New York, men ikke alt gikk som det skulle i USA. Keita fikk 6 kamper for Red Bulls, og kontrakten ble terminert etter et halvt år.

Det betyr at Keita nå står fritt til å gå gratis til hvilken som helst klubb. Selv om de fleste overgangsvinduene er stengt, er det lov for klubber å hente spillere som står uten kontrakt. Derfor har Keita ingen hast, og tar det hele med knusende ro.

– Det går i en del Criminal Minds da, og litt på treningsstudio. Jeg har en fysisk trener, som jeg trener med for å holde meg i form. Det har vært klubber på gang, men ikke noe jeg har hatt lyst til å dra til, og det er mye av det samme hvor jeg har vært før, og en del i Russland, forklarer han.

Tror du at du kommer til å spille fotball før sommeren?

– Ja, det gjør jeg.

Norge eller utlandet?

– Det vet jeg ikke enda, det kommer an på hvilke klubber som tar kontakt. Jeg har lyst til å spille i Norge, men jeg må spille i de klubbene jeg føler passer meg bra. Når jeg først er i den situasjonen jeg er i og kan gå gratis til hvilken som helst klubb, vil jeg gå til den klubben som er riktig for meg.

Så du stresser ikke?

– Nei, jeg stresser ikke med det, sier Keita rolig.