Vi møtes utenfor inngangen til Bergens Internasjonale Kulturscene, og det er ikke tvil om at vi har kommet til riktig sted. Det første som slår oss, er hvor proft alt er i forhold til at dette er et frivillig arrangement. Vi blir akkreditering i lobbyen, og vaktene tar oss til andre etasje der en DJ allerede er i gang med å skape god stemning.
Les også: Koselig konsert med Åse Kleveland.
Vi setter oss i baren, og bestiller to rom og cola minus rom, fordi arrangementet er 15+. Dette er et flott initiativ. Det er bra å ha en festival der man ikke skal være like brisen som en valgkveld 2013 Siv Jensen. Mens vi venter på K-Cruz3, spilles Fetty Waps’ Trap Queen over anlegget. Dagen har helt klart et hip-hop tema. Sangen slutter og det blir annonsert over anlegget at det er K-Cruz3 sin tid til å skinne.
K-Cruz3
K-cruz3 kommer opp på scenen, men publikum er ikke helt med. Det er ikke et vedvarende problem, fordi K-Cruz3 er en kløpper på å få med seg publikum. Selv om han ikke er verdenskjent oppfører han seg som det, og publikum hopper og danser til framføringen hans. Han drar med seg sin kjære tjei RIA og de danser og fremfører sanger sammen på scenen.
De har en liten romanse gående på scenen og det funker. K-Cruz3 går av scenen til god applaus fra publikum og vi turer tilbake til baren. I baren bestiller vi en coffee baileys, uten baileys selvfølgelig.
Hkeem og squad
Sangen som spilles på anlegget kuttes midt i et refreng, og en stemme skyter gjennom høyttalerne ”Er dere klare for HKEEM!?” Gjett om vi er! Hkeem og to av hans tjommiser hopper ut på scenen, og det er ikke tvil om at publikum vet hvem de jubler for.
Gruppa som nå står og rapper om livets harde skole, tar publikum med storm med slagere som Urettferdig og En som meg. Hkeem og co gir aldri slipp på publikum, og med en gang det virker som om stemningen roer seg, er de ute og hever den igjen. Det er rett og slett imponerende hvor mye de gir av seg selv på scenen, og alle er som hypnotisert til showet som foregår.
Etter en drøy halvtime med intens arbeid fra Hkeem og co, kommer det en liten pause. Før vi rekker å samle oss, kommer det en kjent beat fra høyttalerne. Den ene i publikum som alltid er litt før sangen, bryter ut ”Fy faen, fy fy faen” drøye to sekunder før det velkjente refrenget spyttes ut av høyttalerne. Hkeem gjør virkelig en minneverdig fremføring, før han takker for seg og går av scenen.
En flott opplevelse!
Vi er begge mektig imponert over hvilket kaliber av talenter BIKS har klart å hove inn til deres ungdomsfestival. Dette har vært veldig morsomt og vi ser fram til neste år, og tviler ikke på at deres talentfulle arrangører kommer til å imponere oss enda mer.
Siste podcaster