Variert og spennende strategi i Warhammer universet

Total War har alltid vært en av mine favorittserier med strategi-spill. I disse spillene styrer du en hel nasjon. Her fører du politiske intriger, symbiose med andre nasjoner, erobring og ikke minst krig. For det er her Total War skinner med enorme sanntids kamper med tusenvis av detaljerte soldater. Total War Warhammer 2 gjør også dette, men det bygger videre på formularen.

Ny setting i Total War sagaen

Total War serien har alltid tatt for seg historiske settinger. Vi har tidligere sett antikken, middelalderen, 1600-tallets Japan og revolusjonskrigene, men i fjor kom Total War Warhammer. Dette spillet er basert på det populære miniatyrspillet med samme navn. Dette er derimot ikke historiske omgivelser, men heller “high fantasy” type Ringenes Herre og Warcraft. Dette viste seg å være en oppskrift på et av de mest unike Total War spillene. I stedet for romerske legioner og barbarer fikk vi orker, dverger, vampyrer og the empire. Ikke bare var disse rasene fulle av fantastiske vesener og styrker, men på grunn av universet kunne man spille som fire helt forskjellige raser. Nå har Warhammer 2 kommet ut. Viser det en utvikling i samme retning som forgjengeren gjorde?

Spillet er basert på det populære miniatyrspillet med samme navn.

Magiske duppeditter

I warhammer universet er det konstant krig. Under denne krigen preges landet av korrupsjon og ondskap. Samtidig som rasene er i konstant konflikt med hverandre ankommer den mystiske kaos legionen. Kaos legionen bryr seg ikke om den trivielle kranglingen mellom de store husene hos alvene, øgle-menneskenes vei til å redde verden, de mørke alvenes erobring eller skaven/ rotte-menneskenes groteske, men hysterisk morsomme ødeleggelse.

Legionen ønsker å legge verden under kaos og spre mørke. Uansett hvilken rase du spiller, vil kaos legionen dukke opp etter du begynner en av flere ritualer for å komme videre i kampanjen. Ritualer er alt jeg kan kalle de. Alvene for eksempel; må finne noen magiske dingser for å redde verden fra….noe. Nei, historien er så langt fra original som overhodet mulig. Om du har noe kunnskap om universet det er basert på vil ikke motivasjonene til rasene bety noe for deg. Dette betyr derimot ikke at du som spiller ikke vil bli motivert. Kampanjen har filmatiske kamper og oppdrag som virkelig er fantastiske å utføre.

Total Warhammer

Jeg elsker total war serien. Dette er mitt “go to” spill om jeg bare vil koble av fra den ekte verden med studier, leie og eksamen. Det finnes ikke noe lignende når det gjelder denne type innlevelse. Jeg har tilbrakt utallige timer som en romersk general og erobret Europa til en enda større grad enn det som skjedde i den ekte historie. Total War Warhammer 2 gjør også dette.

Men, det finnes en essensiell forskjell. I de tidligere historiske spillene har det ikke spilt en stor rolle hvilken nasjon du spiller. Ja, noen har forskjellig politiske aspekter og noen unike soldater, men i bunn og grunn kommer det ned til; infanteri, kavaleri og bueskyttere. Warhammer 2 gjør det annerledes der få av troppene og spillestilene til samtlige klasser kan sammenlignes med hverandre. Høy-Alvene er kanskje min personlige favoritt.

Total War spillene skinner sterkest på slagmarken.

Det politiske aspektet her minner om Game Of Thrones. Du er ett av flere hus under tronen. Her kan du utføre spionasje, politiske konflikter i hoffet og allianser mellom husene. På denne måten kunne jeg kontrollere hvem jeg gikk i allianser med under hoffet og provosere andre hus til å angripe meg uten å erklære krig. I Warhammer 2 bryr du deg mer om generalene og heltene dine. Disse spiller en sentral rolle på slagmarken ettersom de har et dypt skilltree, og våpen og rustninger du kan utruste de med. Rollespill-mekanikken her gjør at spillet gir meg en følelse av Heroes of Might and Magic 3 fra 1999.

Total Krig!

Erobringen og politikken til side, Total War spillene skinner sterkest på slagmarken. Høy-alvene har skinnende rustninger, mektige helter og fryktinngytende drager. Dette er en svært defensiv rase. Man setter ofte opp sin mektige her i formasjoner. Skjold fremst og bueskyttere bak mens kavaleriet skjuler seg lurt ved flankene. Hele rasen minner meg om det første slaget i Peter Jacksons Ringenes Herre triologi. Det føles veldig involverende og filmatisk. Deres motstandere, de mørke alvene har en helt annen estetikk og spillestil. De fokuserer mer på offensiv kamptaktikk. Her skal du være flink til å angripe flankene og knuse motstanderne dine med ditt mektige kavaleri. Disse to rasene ligner kun på hverandre i navnet.

Spillet er ikke særlig lett å lære seg om man ikke har forkunnskap om Total War.

Alvene er kanskje de mest stereotypiske fantasi-rasene. Om du er mer opptatt av noe mer over the top har du Øglemenneskene og Skaven (rottemenneskene). Øglemenneskene fokuserer mest på magi og forskjellige monster. Her leder du heltene dine, som ofte minner om Jabba The Hut på en magisk stol. I hæren din har du alt fra øglemenn, til gående krokodiller og dinosaurer som skremmer fienden. Det er ufattelig kult å se den fryktinngytende Carnosauren gå amok og glemme ordre midt i en hær av vettskremte alver.

Rottemenneskene har en unik sjarm. De handler ikke så mye om individuell styrke, men heller tusenvis av skadedyr som stormer fienden. De har noen fantastiske tropper og jeg likte spesielt godt dialogene og animasjonene. Når jeg ledet min ganske seriøse nasjon av alver dukket rottene opp. Invasjonen var ledet av en magiker som holdt seg fast på en mobil kirkebjelle og kaotisk ropte ordre mens han kastet magiske angrep mot troppene mine.

Spillet er ikke særlig lett å lære seg om man ikke har forkunnskap om Total War. En tilsynelatende enkel kampanje ender ofte i multitasking og manøvrering av oppgraderinger og armeer. Dette er derimot tilfelle i alle total war spill, så for nye spillere er Warhammer 2 like bra som alle andre i serien. I Total War Warhammer 2 har du fire helt forskjellige opplevelser basert på hvilken rase du velger. Dette er noe helt unikt fra hva de “alminnelige” Total War spillene pleier å servere.

En god sequel?

Variasjonen mellom rasene er et fantastisk aspekt her, men det er også en faktor jeg grubler litt over. Originale Total War Warhammer kom ut for ett år siden. Mange av faktorene som gjør toeren vellykket ble etablert i originalen. En god sequel er det samme, bare mye mer, men i toeren er det mer mye mer, men ikke det samme. Dette er fordi spillet er definert av sine unike raser. Originalen har fire ulike raser med hvert sitt unike aspekt, mens toeren har fire nye raser igjen.

Spillet er definert av sine unike raser.

Hvorfor kan ikke jeg spille de fire rasene som var i originalen? Hvorfor koster originalen like mye som toeren? Total War Warhammer 2 er et fantastisk spill, men jeg vil ikke si det fortjener å være sitt eget spill. Dette kunne like gjerne vært en ekspansjon til originalen. Dette er fordi toeren ikke er objektivt bedre enn originalen. Alt er basert på hvordan du ønsker å spille spillet. Synes du dverger og orker høres mer spennende ut bør du heller kjøpe originalen enn toeren. Det er ikke det at utviklerne ikke har lagt inn mye arbeid i spillet, men det føles som de prøver å dra så mye penger som overhodet mulig ut av fansen sin.

Lyd og bilde

Lyd og bilde er fantastisk. Man kan zoome inn på kampene og se gjenspeiling i alvenes rustning, sverd som individuelt treffer fiendene fiendene dine, generaler som roper ordre og motiverende taler. Hver av de fire rasene har sitt unike visuelle aspekt og du trenger aldri gjette hva du spiller som. Total War har aldri sett så pent ut. Spillet er også enormt godt optimalisert og det krever ikke en 20 000 kroners dyr pc for å kunne kjøre det. Musikken er ikke noe jeg ville hørt på utenfor spillet, men det bygger opp stemningen. Når du blir angrepet av en større hær og desperat må beskytte murene dine, bidrar den dramatiske musikken til å skape innlevelse.

Total War Warhammer 2 anbefales på det sterkeste

Total War Warhammer 2 er et polert, avhengighetsskapende og dypt total war spill. Fantasisettingen lager en variasjon som har vært ikke-eksisterende i de historiske spillene. Som en fan av Ringenes Herre og Game Of Thrones har jeg masse å ta tak i her. Man har som oftest kunne sagt at det nyeste Total War spillet er det beste, det kan jeg ikke si nå. Begge Warhammer titlene er fantastiske, men om du ikke har spilt noen av dem så velger du det spillet du vil ha basert på preferansene dine når det gjelder rase. Jeg kan konkludere med at jeg anbefaler spillet sterkt, men om du ikke har spilt eneren kan det hende du heller vil oppleve de rasene som er i det spillet.

Spillet finnes nå til PC:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=fXxe897bW-A&w=640&h=360]