Klare forskjeller før valget

Det første som ble debattert var kjønnskvotering. Først ute med å representere Venstrealliansen sitt syn på dette, var kandidat Varg Lukas Folkman.

Da fikk en vite at likestillingsloven slik den er per nå, så er det kun lov å positivt diskriminere mot kvinner og ikke menn.

Hør hele debatten her:

Fakultetene anser manglende kjønnsbalanse som et problem

– Jeg vil si at når psykologisk og medisin- og odontologistudiet selv mener at det er et påliggende behov, så er det tungtveiende grunner. Jeg vil si at de vet bedre hvilken kjønnsbalanse som er godt for fremtidige psykologer enn det et politisk parti gjør, sier Folkman.

Folkman erkjenner imidlertid at kjønnskvotering ikke er den ultimate løsningen.

– Jeg er selvsagt enig i at dette ikke løser de underliggende problemene, for eksempel når det gjelder at menn generelt har dårligere karakterer enn kvinner, men da må man jobbe på både et langsiktig og kortsiktig plan, sier han.

Hva er den prinsipielle forskjellen mellom da for eksempel kjønnskvotering og andre krav om kvotering, for eksempel for homofile, innvandrere og funksjonshemmede?

Espen Vaage fra Blå Liste understrekte at kjønnskvotering er en brannfakkel når det gjelder skillelinjer mellom høyre og venstresiden.

– Problemet med akkurat det er jo at sekundet du gir noen ekstrapoeng for det kjønnet de har, så tar du fra noen andre som egentlig har gjort seg fortjent ut fra de vurderingskriteriene vi har for opptak i Norge. Det er urettferdig, det går rett og slett ikke an, uttalte Vaage.

Relaterte saker:

Kjønnskvotering: Diskriminerende eller viktig hjelpemiddel?
Kritisk ubalanse på UiB

Diskriminering
– Venstresiden er ofte opptatt av resultatlikhet, mens høyresiden er opptatt av likebehandling. Kvotering er per definisjon diskriminering, sa Vaage.

Vaage påpekte hvor urettferdig kjønnskvotering er, samtidig som det ved en innføring av kjønnspoeng rettferdiggjør innføring av kjønnskvotering for flere grupper som er i mindretall på studiet.

– Men da lurer jeg på hva er den prinsipielle forskjellen mellom da for eksempel kjønnskvotering og andre krav om kvotering, for eksempel for homofile, innvandrere og funksjonshemmede? spurte Vaage.

Rettferdiggjør ikke ny urettferdighet

– Vi skal ha de beste studentene, vi skal ha de mest motiverte studentene, vi skal ha de flinkeste studentene, og det at man har nedarvede kjønnsroller som er urettferdige, rettferdiggjør ikke ny urettferdighet, uttalte Vaage.

Men i for eksempel helseyrker der det kan argumenteres for at pasienter bør ha en mulighet til å velge kjønn på behandleren sin?

– Vi har et holdningsarbeid å gjøre, og vi ønsker jo selvfølgelig at flere menn skal søke og at gutter skal gjøre det bedre og kanskje da ta opp kampen om å bli best på skolen igjen. Dette jobber vi jo for hele tiden.

Gratis pensum

Det ble også diskutert hvorvidt det burde innføres gratis pensum, noe som Venstrealliansen er positive til.

– Vi er prinsipielt for gratis utdanning. Vi er ikke prinsipielt for at Akademika plutselig skal sette nullpris på alle bøkene en trenger på leselista, men for eksempel at en får gratis pensum digitalt, sa Folkman.

Hvor skal midlene komme fra?

– De midlene synes vi skal komme fra direkte overføringer. Vi synes den skal supplere mest mulig for at studentene mest mulig kan ta en god utdannelse, også kan den bygge videre på Universitetsbiblioteket for da å få flere bøker som kan lånes ut. Sånn som det er per nå så går de bøkene raskt ut.

Ansvarlig pengebruk

Vaage fra Blå Liste rettferdiggjorde sin listes ståsted ved å bruke begrepet “ansvarlig pengebruk”.

– Vi er for ansvarlig pengebruk. Hvis staten skal kjøpe inn alt og ta ansvar for alt, så blir det utrolig dyrt. Når du først har pensumet ditt, så er det ganske enkelt å få det videresolgt. Et annet godt argument for å ikke la UiB kjøpe inn bøkene er at da kan du ikke markere i de. Vi ønsker best læringsutbytte for studentene som har valgt å ta en utdannelse på en seriøs institusjon og da skal vi også ta studentene seriøst, og de klarer fint å betale for det selv når de er studenter, mener Vaage.

Vaage understrekte at til hvilken grad studenter velger å bruke pensumbøker, handler om egne prioriteringer.

– Hvis de er lite brukt så bestemmer jo du uansett selv når du ønsker å kjøpe det pensumet og hva du ønsker å prioritere. Du trenger ikke engang å bruke pensum hvis du bare tar et fag du har tatt tidligere, eller at man rett og slett prioriterer andre ting eller ikke ønsker like høye karakterer. Kanskje man ønsker bare å ta studiepoeng.

Helt skjødesløs holdning fra Blå Liste hva det gjelder studentenes utdannelse når det er snakk om pensum.

Store uenigheter

– Helt skjødesløs holdning fra Blå Liste hva det gjelder studentenes utdannelse når det er snakk om pensum her, skjøt Folkman inn.

Hvorfor skal man ikke stemme på Blå Liste?

– Det kom godt fram i denne debatten, stem VA hvis du vil ha et kjønnsbalansert studie der du får det du trenger og der du får det du trenger for å studere.

Hvorfor skal man ikke stemme på Venstrealliansen?

– Venstrealliansen diskriminerer folk på bakgrunn av sånn de er født og sånn de føler seg, og ikke bare det, de ønsker også at de offentlige utgiftene i Norge skal økes betraktelig, og det går ikke an. Ansvarlig pengebruk, takk, avsluttet Vaage.

klnkl