Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
Russian Circles. Support Helen Money @ Landmark, Perfect Sounds Forever
Det var igjen duket til et intim og omtrent fullstappet lokalet på Landmark. Med blått og hvitt lysbelagt rom og sine koselige grønne planter, var publikum på vei til å tilpasse seg ståplassen og gjøre seg klar for at Helen Money skulle entre scenen. Opplegget lå en smule bak skjemaet, men da den ydmyke og «rolige» damen med celloen i sin lune hånd satte i gang med sin enormt fascinerende musikk, ble folk fort trollbundet. Den «rolige» personligheten som lå bak det gjemte ansiktet viste seg fort å blomstre til noe stort gjennom hennes kraftige slag mot strykeinstrumentet. Blandingen av klassisk- og til tider metallinspirerte musikk var enormt nydelig å få være en del av. Den dype bassen erobret hele rommet og ytet Landmarks potensiale på øverste hylle. Tror til og med de grønne plantene kjente bassen.
Klarte selvsagt å velge den mest trafikkbaserte plassen i hele lokalet. Så flyttet meg mot venstre side av konsertlokalet for å kunne slippe det under Russian Circles, som snart skulle entre scenen. Landmark hadde duket opp med to prosjektorer som snurret den omtalte kunst- og dokumentarfilmen «Baraka», der bildene møttes på midten og sveiset seg inn i hverandre mot midten. Nydelig.
Gitarist Mike Sullivan plassert til høyre, bassist Brian Cook til venstre og Dave Turncrantz godt plassert bak trommesettet. Like ydmyke som sin oppvarmer entret de scenen og begynte i samsvar med filmvisningen på veggen. Det er kanskje litt mye å ønske at det var en bedre synkronisering med klippene i filmen. Det er tross alt ikke Russian Circles som har klippet filmen etter deres musikk. Publikums hoder vekslet mellom lange sone-ut-momenter på skjermen og på den enorme innlevelsen til de tre musikerne. Ettersom de spiller instrumentell musikk, som er en enorm sjelden musikalsk vare å kunne oppleve live, var det en veldig kreativ måte å ta musikken ett skritt opp med filmvisning i bakgrunnen. Russian Circles sitt budskap for konserten med «save the planet» kom opp på skjermen mot slutten og var også en veldig fin måte å vise at lyd og bilde er viktige formidlingsmedium.
Det ble en ikke-overraskende stille konsert fra bandets pratsomme side. Det var lite kommunikasjon mellom publikum og artistene. Dette er også en ting som var spennende. Tanken på å vite så lite om de som spilte denne tunge og oppbyggende musikken var en mystisk og spennende opplevelse i seg selv. De spilte både tungt og lett på sine instrumenter i løpet av filmens visning og konsertens oppbygning var iferd med å nå sitt endepunkt. Som publikum fikk vi servert låt på låt som faded nydelig inn i hverandre, og muligheten til å kunne gi vår respons tilbake i form av klapping ble kun gitt ett par ganger i løpet av konserten. De avsluttet på topp og gikk like mystiske av scenen som de kom på.
Perfect Sounds Forever klarte det, igjen. Evig takk!
