-Å rappe slik man snakker er det feteste

This content has been archived. It may no longer be relevant

Onsdag ettermiddag tok Vågard og Girson fra A-laget turen innom for å slå av en prat med Studentmorgen. Stemningen var på topp og gutta var gira. De skulle spille konsert på Kvarteret torsdag kveld, og kom innom for å slå av en prat.

Bestemte seg aldri for å satse

A-laget forteller at de aldri egentlig bestemte seg for å satse, men at de likte å henge sammen og lage musikk. Det gikk naturlig for gutta, og de forteller at de aldri satt seg ned for å klekke ut en plan. De hadde tankene på helt andre ting og tenkte at de måtte skaffe seg et levebrød for å få ting til å gå rundt. Nå lever derimot gutta ut en liten rockestjerne tilværelse. I forbindelse med det å være kjent lurte gjengen i studio veldig på hvordan det var å bli gjenkjent på gata og at folk kanskje stirret litt ekstra. Gutta fortalte at da de vokste opp var det noen sosiale normer som gjaldt, som ikke lenger er like gjeldende. Normalt sett vil det være naturlig å spørre om det går bra med vedkommende om noen stirrer på deg, det er mye hyggeligere om man sier hei og smiler, forteller gutta.

Bevisst valg å rappe på norsk

Gutta forteller at de begge begynte å rappe på engelsk fordi de andre de kjente gjorde det, og at det ikke fantes så mange rappere som rappet på norsk. Lars Vaular tipset gjengen om å begynne å rappe på norsk, og at det ville få frem personligheten deres, og hvem de faktisk var.

-Å rappe slik man snakker er det feteste!

Både dansk og svenks rap begynte på et tidspunkt å bli mer populært, og det hadde også litt å si for hvorfor gutta bikket over på morsmålet.

Stagenavn

Gutta mener de selv er kjempe dårlige på å lage slike navn selv, og at de bare bruker sitt vanlige navn, Vågard og Girson. De forteller derimot at Petter, det tredje medlemmet av A-laget heter Store P til stagenavn. Som en utfordring til gutta som påstår de ikke er flink med å lage stagenavn, fikk de i oppdrag å lage stagenavn til Henriette og Rebecca. Gutta mente de måtte kjenne jentene for å kunne lage et stagenavn til dem, og jentene måtte derfor fortelle noen ting om seg selv. Henriette som er fra Kvinnherad, og som har telefonangst fikk navnet Kalkomobb, mens Rebecca som er unormalt sosial, halvt svensk og alltid glad fikk stagenavnet Tyto. Vågard var kjapp med forslagene til stagenavn til jentene, og er kanskje ikke så dårlig på stagenavn som Girson og han mente de var.

Vil du vite mer om den gode samtalen som fant sted en solskinnsdag hos Studentmorgen, hør begge delene av intervjuet her:


Anbefalte artikler