Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
Det var en gang, (som alle andre onsdager) en onsdag som blendet inn til en torsdag. Våknet til strålende sol og en ellers over gjennomsnittlig lang og skamfull snapchat-story. Fylleangsten fra gårsdagens baluba har man på ingen måte tid til, og man gjør seg klar for å gå gjennom festivalens porter nok en gang.
17.45
Det å være tidlig ute på konserter er jo oppskrytt, eller? Øyafestivalen har vist seg å være en kø-fri festival. Hverken inn på festivalområdet, for å kjøpe øl, mat eller å finne seg gode plasser i publikum har vist seg å være særlig utfordrende. På slaget 17.45 var vi klare til å ta imot Floating Points på Sirkus. Teltet var dominert av en skarp grønn-farge og en ekstremt fascinerende gitarist (som jeg brukte halve konserten på å observere). Den enorme innlevelsen til den britiske gjengen samt. perfeksjonistiske rytme og oppbygning er noe som vi forventet, og det var dette vi fikk. Måten de fikk en nøye gjennomtenkt opptreden til å se ut som en avslappet jam-session er noe av det mest fascinerende med Floating Points.
18.30
Etter vi hadde kommet ut av Floating Points boblen, beveget vi oss mot Amfiet for å få med oss det lekne metall-bandet Mastodon. Fascinasjonen av den litt tilfeldige gjengen med musikere som befant seg på scenen forsvant dessverre i for dårlig lyd og lite engasjerende publikum. Fenomenet med park-øl-drikkingen som ble introdusert i gårsdagens stemningsrapport fra Kristian skjedde rundt dette tidspunktet. En øl på deling on the rocks, før vi beveget oss gjennom portene igjen. Grunnen til at vi bare elsker å gå gjennom her er jo selvsagt ikke at vi bare elsker parker, det er jo kroppsvisiteringen ::::::)
21.30 – ??
PJ Harvey entret scenen i Amfiet med trommevirvler, saksofon og en spennende hatt/hår(??) Hun spilte mye fra sitt nyeste album, som ikke var overraskende. Hun serverer solid vokal og viser hva hun er laget av. Hennes team viser også en haug med til dels unødvendig skills, som å spille på to saksofoner samtidig, hvorfor? Hvem vet.
Rundt 22.00 begynte det å krible enormt i dansefoten igjen og vi løp av gårde til godeste Jamie XX. Vi fikk danset fra oss det vi hadde igjen av energi, før vi tok turen hjem for å lade opp til neste dag. Med sengen full av pizza og nattbordet bestående av dispensercola on the rocks var dag to ferdig.
Slenger med mini-videoklipp fra Jamie XX igår, med tanke på at lysshowet var nydelig.
RIP torsdag snakkes i morgen.
