Kommentar: En fryktelig terrordekning

This content has been archived. It may no longer be relevant

Jeg husker godt dagen da terrorangrepene i New York skjedde. Jeg tror jeg gikk i sjuende klasse, og jeg hadde akkurat kommet hjem fra skolen. En kompis sa til meg at et fly hadde krasjet inn i en bygning i New York.

Ung som jeg var tenkte jeg at «Det kan vel hende… En trist sak hvor noen har vel vært veldig uheldig». Lite visste jeg at saken kom til å prege nyhetsbildet til jeg var langt opp i tyveårene, og påvirke nasjonal sikkerhet like lenge.

Terror. Et ord som knapt hadde blitt brukt i det norske og engelske språket var plutselig på alles lepper. Og det skulle bli en del av dagligtalen.

Med terroren fulgte nye retningslinjer for sikkerhet på flyplasser. Man kunne plutselig ikke ta med seg parfyme gjennom kontrollen lenger, og en flaske body lotion ble regnet som en fare for rikets sikkerhet.

For to dager siden opplevde vi at et fly forsvant fra radaren, og igjen var terrorfrykten godt synlig i norske og internasjonale medier. Aftenposten kjører på med direkteblogg, store bilder og skremmende overskrifter på sort bakgrunn. Og selvfølgelig har de intervjuet en terrorekspert. Dette er typisk gul journalistikk som sprer frykt og potensielt kan være farlig for samfunnet.

Hør kommentaren om terrorfrykt her:

Det er bare noen uker siden et helikopter styrtet ved Turøy utenfor Bergen og forårsaket 13 dødsfall. En av de mest tragiske luftfartsulykkene på norsk jord var et faktum. Enn så tragisk ulykken var, bet jeg meg merke i noen vitners utsagn på nyhetene. De var i starten overbeviste om at dette var terror. I et helikopter som hadde styrtet på vei tilbake fra Nordsjøen. Det er vel ikke der terroristene oppholder seg?

Men det er kanskje ikke så rart at folk tenker slik. Terrorangrepene i Brussel krevde 31 menneskeliv. Dette som følge av angrep i innsjekkingsskranken på Brussel Lufthavn og på metroen. De seks Paris-angrepene 13. november i fjor krevde 130 menneskeliv. Charlie Hebdo-angrepet i januar samme år krevde 7 menneskeliv. Disse var alle alvorlige saker som fordret bred nyhetsdekning, men man kan spørre seg hvorvidt mediene trer varsomt nok med store sensasjonelle overskrifter og alvorlige bilder, og hvor grensen går over til å spre frykt.

Terrorfrykten har satt dype spor i måten vi i den vestlige verden har valgt å leve livene våre.

Vanlige sivile har uten noe særlig kamp godtatt seriøse inngrep i vårt privatliv. Sikkerhetskontroller på flyplasser blir strengere og strengere, og urbane områder blir stadig mer videoovervåket. Private og statlige foretak overvåker hvert skritt du tar. Det er umulig å være usynlig. Jeg er bekymret for at terrorfrykten og sikkerheten skal gå på bekostning av individets frihet. Terrorfrykten er så irrasjonell og overdrevet at det ikke kan presiseres grundig nok.

Men la meg understreke en ting: Jeg sier ikke at terrorisme ikke er et problem. Jeg mener tvert imot at religiøs ekstremisme er en av verdens absolutt største utfordringer i dag. Terrorfrykt kombinert med en feilslått sikkerhetsstrategi er derimot feil vei å gå. For tross alt: Det er større sjanse for at Leicester vinner Premier League enn at nettopp du blir offer for et terrorangrep.