Konsertanmeldelse: Maria Mena

This content has been archived. It may no longer be relevant

Innfrir høye forventninger

I går spilte Mena for en tettpakket sal på USF Verftet. Under et telefonintervju med PlutoPop fortalte Maria Mena at de fleste av hennes publikum tror de skal på en trist konsert.

– De som har sett meg før vil forstå hva de skal se nå, men med noen overraskelser. De som aldri har sett meg live vil derimot oppleve en følelse av “hææ”, for deretter en følelse av “heey”.

Etter å ha vært på Mena-konsert for første gang, vil jeg ærlig innrømme at det var akkurat det som skjedde. Jeg forventet meg en rolig og lite energisk konsert, men møtte det motsatte. Mena viser absolutt sin følsomme side, men viser samtidig at det er på scenen hun hører hjemme.

Kommet en lang vei

Siden sin første utgivelse i 2002 har Maria Mena vokst mye. Hun begynte å skrive låter da hun bare var 11 år gammel. Til tross for at hun ofte vender tilbake til tidligere låter, er det den nye platen Growing Pains som viser hennes nåværende person best.

– Det å skrive låter er en ensom prosess, men dette er gulroten. Å stå fremfor folk som klapper.

På scenen er Mena ærlig. Så ærlig at det føles som et friskt vindpust som vekker deg til live igjen. Mena har aldri skrevet musikk med publikum i tankene. Hun forteller at på denne platen hadde hun lenge skrivesperre, men etter hvert kom følelsen tilbake. Følelsen av å skrive til sin bestevenninne. Dette merkes på ærligheten i tekstene, men også på måten hun opptrer på scenen. Hun er ivrig og energisk. Mena leker med musikken og får lett med seg publikum på allsang under både “Fuck You” og “Fragile (Free)”.

Mena lekte seg på scenen (Foto: BA/Kai Svellingen Flatekvål)
Mena lekte seg på scenen (Foto: BA/Kai Svellingen Flatekvål).

Gåsehud

“I am a creature of habit, and I move in circles around you. I will admit there’s a pattern. One I created myself”, synger Maria Mena midt under konserten med stødig stemme.

Gåsehuden sprer seg raskt, og ja, en liten tåre kommer frem i øyekroken. Det er stødigheten i stemmen og den rolige stemningen som faller over salen som gjør det hele. En opplevelse jeg sent kommer til å glemme. Mena forteller til publikum at denne låten, “Habits”, ble skrevet sist gang hun forelsket seg. Hun ønsket å utsette sangen i ett år. Da hun hadde blitt vant med tanken på de to sammen.

Det hele blir enda bedre når gitarist Markus Lillehaug Johnsen synger med Mena. Duetten bekrefter det jeg allerede lener meg mot; at dette er en knakende god konsert. Til tross for at publikum under noen låter er tamme, vekker Mena dem til live igjen. Hun drar dem med seg, og får oss til å delta. Jeg glemmer at jeg er på en konsert jeg skal anmelde, hengir meg fullstendig til musikken og synger for full hals.

– Det er mange ting her i livet vi liksom må gjøre. Som å gifte seg og få x-antall barn før du er 30. Men jeg er ikke lenger redd for å si det man kanskje ikke skal si. Jeg vil ikke reise jorda rundt.

Maria Mena har vokst mye. Hun er tydelig komfortabel med seg selv. Det vises at hun nå er mer stødig på seg selv, ikke bare musikalsk men også ellers i livet. Til tross for at livet ikke har gått helt som planlagt, er musikken noe hun aldri kommer til å gi fra seg.

Hør Growing Pains her:

 

 

Anbefalte artikler